_id
stringlengths 16
22
| url
stringlengths 32
65
| title
stringlengths 2
30
| text
stringlengths 100
2.84k
| score
float64 0.5
1
| views
float64 113
18.7k
|
|---|---|---|---|---|---|
20231101.no_1025468_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Avicii | Avicii | I 2011 ga Avicii ut Levels, som lå på topp 10-listene i mange land, og toppet listene i Ungarn, Norge og Sverige. I desember 2012 toppet sangen «I Could Be the One» med Nicky Romero listene i Storbritannia. Også «Wake Me Up» albumet True kom inn på topplister i juni 2013. I juli 2013 slapp han også singelen «Speed», som ikke var en del av albumet, men en låt produsert sammen med Lotus og Burn. 16. august 2013 var det Radio 1-premiere på den nye singelen til Avicii, «You Make Me», som er den andre singelen fra albumet. | 0.5 | 3,803.216614 |
20231101.no_1025468_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Avicii | Avicii | 2. oktober 2015 kom hans andre album, Stories, med mange av hans mest kjente sanger, som «Waiting For Love», «Broken Arrows», og «For A Better Day». Sistnevnte ble det lansert en musikkvideo til som tok et oppgjør med pedofili blant makteliten, og ble hans første egenregisserte musikkvideo. | 0.5 | 3,803.216614 |
20231101.no_1025468_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Avicii | Avicii | I august 2016, etter en siste konsert på Ibiza, la han turnelivet på hylla. Han tok beslutningen etter et liv preget av lite fritid og mye stress og reising. | 0.5 | 3,803.216614 |
20231101.no_1025468_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Avicii | Avicii | I begynnelsen av 2017 tvitret han at det var et nytt album på gang. I august 2017, ble første del av albumet lansert: EP (01) kalt Avīci, med hit-låter som «Without You» og «Lonely Together». | 0.5 | 3,803.216614 |
20231101.no_17805_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hakekors | Hakekors | Retningen på hakene spiller imidlertid rolle når det gjelder baskernes tradisjonelle lauburu-hakekors. Baskiske kors som dreier mot høyre kan bety «liv», mens den motsatte versjonen kan bety «død» og brukes som gravmerke. Speilvendte former av svastikaer brukes også for å skape symmetri i ornamenter og dekorative mønstre. | 0.5 | 3,784.366846 |
20231101.no_17805_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hakekors | Hakekors | Hakekorset ble et populært symbol i Europa etter at den driftige tyske amatørarkeologen Heinrich Schliemann fra 1871 fant en mengde svastika-symboler under sine sensasjonelle utgravinger av Troja i Tyrkia, den greske oldtidsbyen kjent fra Homers Illiaden. Schliemann knyttet hakekorssymbolene fra antikken til liknende figurer på potteskår funnet i Tyskland, og påstod at korsfiguren var et betydningsfullt religiøst symbol fra «germanernes» fjerne forfedre. Mot slutten av 1800-tallet var det stor interesse for oldtidshistorien, Den nære orienten og India, og språkvitere og andre akademikere mente hakekorsene dokumenterte en «arisk» felleskultur i Europa og Asia. | 0.5 | 3,784.366846 |
20231101.no_17805_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hakekors | Hakekors | På denne tida vokste også nasjonsbevisstheten for alvor fram i Europa, og tyske nasjonalistbevegelser tok i bruk symbolet som kjennetegn på sin «ariske identitet» og stolte «germanske» fortid. | 0.5 | 3,784.366846 |
20231101.no_17805_17 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hakekors | Hakekors | Svastika-figurer ble dessuten hentet fra andre eksotiske kulturer, for eksempel fra urinnvånerne i Nord-Amerika der korssymbolet er kjent fra tekstiler og graver og Navajo-stammen forteller om «den virvlende tømmerstokken» (tsil no'oli' ) i sine religiøse seremonier. | 0.5 | 3,784.366846 |
20231101.no_17805_18 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hakekors | Hakekors | Fram til 1920- og 1930-årene hadde hakekors flere betydninger i vestlig kultur, men den vanligste utenfor Tyskland og Østerrike tidlig på 1900-tallet var som allment symbol for framgang og kjærlighet. Tegnet var som tidligere også religiøst lykkesymbol i Asia, ikke minst på tempelbygg. | 1 | 3,784.366846 |
20231101.no_17805_19 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hakekors | Hakekors | Det er mange eksempler på hakekors som er brukt som upolitiske dekorelementer og positive symboler i europeisk og nord-amerikansk arkitektur, kunsthåndverk, produktdesign og populærkultur i årtiene før og særlig etter det forrige århundreskiftet. | 0.5 | 3,784.366846 |
20231101.no_17805_20 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hakekors | Hakekors | Hakekorset var blant annet logo for det danske bryggeriet Carlsberg fra 1881 til inn i 1930-årene. Bryggeren Carl Jacobsen skal ha sett svastikakorset på en studiereise og ment at et slikt solhjul passet som varemerke for hans nystartede bryggeri Ny Carlsberg. Det ble også anvendt etter sammenslåingen med farens Gammel Carlsberg, blant annet på enkelte av bryggeriets øletiketter. Også den berømte elefantporten på Ny Carlsberg ble prydet av fire indiske elefanter og solhjul hugget i granitt. Svastikategnet var symbol for den hinduistiske lykkeguden Ganesha, som tradisjonelt blir framstilt med elefanthode. | 0.5 | 3,784.366846 |
20231101.no_17805_21 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hakekors | Hakekors | Finland tok hakekorset i bruk som nasjonalsymbol rett etter uavhengigheten i 1917. Det pryder flere finske ordenstegn og det finske presidentflagget der Frihetskorset inngår. Finlands flyvåpen brukte hakekors som nasjonalitetsmerke fra 1918 til 1944. Også Latvia benyttet hakekorset som nasjonalitetsmerke på militærfly i mellomkrigstiden. | 0.5 | 3,784.366846 |
20231101.no_17805_22 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hakekors | Hakekors | Ettersom mange amerikanske urinnvånere var soldater i US Armys 45. infanteridivisjon med hovedsete i Oklahoma 1920–1968, valgte divisjonen hakekorset som tradisjonelt indiansk lykkesymbol i sitt divisjonsmerke. Det ble imidlertid skiftet ut i 1939 da det kunne forveksles med tyske merker. | 0.5 | 3,784.366846 |
20231101.no_743437_43 | https://no.wikipedia.org/wiki/Venus | Venus | Den første ferden med en robot-romsonde til Venus, og den første til noen planet, begynte 12. februar 1961 med oppskytningen av Venera 1-sonden. Det første fartøyet i det ellers så vellykkede Venera-programmet, Venera 1, ble skutt opp i en bane som skulle gi direkte nedslag på overflaten, men kontakten ble brutt etter syv dager da sonden var rundt 2 millioner km fra jorden. Det ble anslått at den passerte innenfor km fra Venus i midten av mai. | 0.5 | 3,777.615971 |
20231101.no_743437_44 | https://no.wikipedia.org/wiki/Venus | Venus | Den amerikanske utforskningen av Venus startet også dårlig med tapet av Mariner 1-sonden under oppskytning. Mariner 2-ferden var mer vellykket, og etter en 109 dager lang overgangsbane ble den det første vellykkede interplanetariske ferden den 14. desember 1962 etter å ha passert km over overflaten. Dens mikrobølger og infrarøde radiometer avslørte at skytoppene på Venus var kjølige, men overflaten var ekstremt varm – minimum 425 °C, og satte en strek for alt håp om bakkebasert liv. Mariner 2 forbedret også beregninger av massen og den astronomiske enheten, men var ikke i stand til å påvise hverken et magnetfelt eller et strålingsbelte. | 0.5 | 3,777.615971 |
20231101.no_743437_45 | https://no.wikipedia.org/wiki/Venus | Venus | Den sovjetiske Venera 3-sonden krasjlandet på Venus 1. mars 1966. Sonden ble det første menneskeskapte objektet til å trenge inn i atmosfæren og treffe overflaten på en annet planet. Kommunikasjonssystemet brøt imidlertid sammen før den var i stand til å sende noe data om planeten tilbake. Venus' neste møte med en ubemannet sonde fant sted 18. oktober 1967 da Venera 4 trengte inn i atmosfæren og utførte en rekke vellykkede vitenskapelige forsøk. Venera 4 viste at overflatetemperaturen var varmere enn de 500 °C Mariner 2 hadde målt og at atmosfæren bestod av rundt 90–95 % karbondioksid. Atmosfæren på Venus var betraktelig tettere enn det designerne av Venera 4 hadde forutsett. Det medførte at fallskjermtiden ble lengre enn antatt og at batteriene gikk tomme før sonden nådde overflaten. Etter å ha returnert data fra nedstigningen i 93 minutter, var Venera 4s siste trykkmåling 18 bar i en høyde av 24,9 km. | 0.5 | 3,777.615971 |
20231101.no_743437_46 | https://no.wikipedia.org/wiki/Venus | Venus | Mariner 5 gjennomførte 19. oktober 1967 gjennomførte en passering i en avstand av mindre enn km over skytoppene. Mariner 5 var opprinnelig bygget som en reservekopi for den Mars-bundne Mariner 4, men da det oppdraget var vellykket ble sonden ombygd og tilpasset for et oppdrag til Venus. En rekke instrumenter, mer sensitive enn de på Mariner 2, returnerte data om atmosfærens sammensetning, trykk og tetthet. Dataene fra Venera 4 og Mariner 5 ble analysert av et felles sovjet-amerikansk forskerteam i en rekke kollokvier over de neste årene som et tidlig eksempel på samarbeid i romforskningen. | 0.5 | 3,777.615971 |
20231101.no_743437_47 | https://no.wikipedia.org/wiki/Venus | Venus | Med data og lærdom fra Venera 4 lanserte Sovjetunionen de to sondene Venera 5 og Venera 6 med fem dagers mellomrom i januar 1969; de ankom Venus med én dags mellomrom den 16. og 17. mai samme år. Sondene var forbedret til å tåle 25 bar og var utstyrt med mindre fallskjermer for å oppnå en raskere nedstigning. Siden daværende modeller av Venus' atmosfære antydet at overflatetrykket var 75–100 bar, var det ikke ventet at disse heller skulle overleve turen ned til overflaten. Etter å ha returnert data fra atmosfæren i litt over femti minutter, ble begge knust i en høyde av ca. 20 km før de slo ned i overflaten på nattsiden av Venus. | 1 | 3,777.615971 |
20231101.no_743437_48 | https://no.wikipedia.org/wiki/Venus | Venus | Venera 7 representerte et forsøk på å returnere data fra overflaten og ble bygget med en forsterket modul for nedstiging konstruert for å tåle et trykk på 180 bar. Modulen ble kjølt ned før den ble satt inn og utstyrt med en spesiell revnet fallskjerm for en rask nedstigning på 35 minutter. Det antas at fallskjermen delvis revnet under nedstigningen da den trengte inn i atmosfæren 15. desember 1970, og sonden traff overflaten med et hardt, men ikke ødeleggende nedslag. Sonden veltet antakeligvis til en av sidene, men returnerte et svakt signal med temperaturdata i 23 minutter, den første telemetrien mottatt fra overflaten av en annen planet. | 0.5 | 3,777.615971 |
20231101.no_743437_49 | https://no.wikipedia.org/wiki/Venus | Venus | Venera 8 sendte data fra overflaten i 50 minutter etter å ha trengt inn i atmosfæren 22. juli 1972. Venera 9 og Venera 10, som trengte inn i atmosfæren henholdsvis 22. og 25. oktober 1975, sendte de første bildene av landskapet. De to landingsstedene bestod av svært vanskelig terreng i den umiddelbare nærheten av landingfsartøyene: Venera 9 landet i en 20 graders helling med spredte steiner på rundt 30–40 cm i diameter; Venera 10 viste basalt-lignende steinblokker ispredd forvitrede materialer. | 0.5 | 3,777.615971 |
20231101.no_743437_50 | https://no.wikipedia.org/wiki/Venus | Venus | I mellomtiden hadde USA sendt Mariner 10-sonden i en gravitasjonsslynge forbi Venus på dens ferd til Merkur. 5. februar 1974 passerte Mariner 10 innenfor km fra Venus og returnerte over bilder. Bildene, de beste som fantes på den tiden, viste at planeten var tilnærmet uten struktur i synlig lys, men ultrafiolett lys avslørte detaljer i skyene som aldre hadde blitt sett i bakkebaserte observasjoner. | 0.5 | 3,777.615971 |
20231101.no_743437_51 | https://no.wikipedia.org/wiki/Venus | Venus | Det amerikanske Pioneer Venus-prosjektet bestod av to separate oppdrag. Pioneer Venus Orbiter ble satt i en elliptisk bane rundt Venus 4. desember 1978 og forble der i over tretten år mens den studerte atmosfæren og kartla overflaten med radar. Pioneer Venus Multiprobe satte ut totalt fire sonder som trengte inn i atmosfæren 9. desember 1978 og som returnerte data om sammensetning, vind og varmeflukser. | 0.5 | 3,777.615971 |
20231101.no_5257_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Jern | Jern | Etter 3000 f.Kr. og fram mot 2000 f.Kr. finnes stadig mer jern uten nikkel, det betyr at jernet er smeltet og ikke laget av meteorjern. Slikt jern fantes i denne perioden i Mesopotamia, Anatolia og Egypt. Jern var fortsatt svært dyrt og ubearbeidet, og ble brukt i smykker. Bronse ble fremdeles brukt i våpen. Ca. 2000 f.Kr var verdiforholdet gull/sølv som 1:6, mens forholdet jern/sølv var 1:8. Med andre ord var jern mer verdifullt for de gamle egyptere enn gull! | 0.5 | 3,770.573861 |
20231101.no_5257_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Jern | Jern | De første redskaper av jern ble lagd omkring 1500 f.Kr. (Trevor Nevitt Dupuy: «The Evolution of Weapons and Warfare», side 3). På 1400-tallet f.Kr. har Chalybe-stammen i fjellområdene i Armenia lært å bearbeide jern ved prosesser med oppvarming i trekull, bearbeiding, gjenoppvarming og hamring. Stål kan ha oppstått tilfeldig ved at jernet absorberte trekull (karbon) på overflaten av metallet i denne prosessen. Denne teknologien ble kjent i det østre middelhavsområdet innen 1200 f.kr. | 0.5 | 3,770.573861 |
20231101.no_5257_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Jern | Jern | Rundt 1500 f.Kr ble de første gode smelteovnene utviklet, og etter 1000 f.Kr ble det vanlig å benytte jern i våpen. En viktig årsak til at jern erstattet bronse, var mangelen på tinn, ikke at teknologien på smelteovnene gikk framover. | 0.5 | 3,770.573861 |
20231101.no_5257_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Jern | Jern | Det norske navnet jern er trolig avledet av det angelsaksiske iron, som kan stamme fra det keltiske ordet for jern isarnom og fra det norrøne isarn eller isen. Jernvarehandel heter på dansk fremdeles isenkræmmer. | 0.5 | 3,770.573861 |
20231101.no_5257_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Jern | Jern | De første funnene av jern i Norge stammer fra yngre bronsealder (1100–500 f.Kr.). Første gang jern ble fremstilt i Norge, var omkring midten av førromersk jernalder (300–400 f.Kr.). Jernet kalles gjerne «det demokratiske metallet», fordi det, i motsetning til bronse, var tilgjengelig som lokal ressurs for alle. Siden jern er avsatt i myrer over hele landet, kunne «hvem som helst» lage jern. Etter hvert ble jern det første allmenne bruksmetallet, og det ble anvendt til alle mulige slags redskaper og våpen. | 1 | 3,770.573861 |
20231101.no_5257_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Jern | Jern | Jern er et grått glinsende transisjonsmetall som er mykt, formbart og smibart. Det er korrosjonsbestandig i tørr luft, tørr klorgass, konsentrert svovelsyre, konsentrert salpetersyre og i baser (unntatt varm natronlut) med pH over 9. I fuktig luft korroderer det og danner rust. Jern binder seg lett til andre stoffer, men er det eneste metallet som ikke danner amalgam med kvikksølv. | 0.5 | 3,770.573861 |
20231101.no_5257_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Jern | Jern | De magnetiske egenskapene til jern er spesielle, jern er ferromagnetisk, en egenskap svært få andre stoff har. Rent jern har et smeltepunkt på 1 538 °C og kokepunktet ligger på 2861 °C. | 0.5 | 3,770.573861 |
20231101.no_5257_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Jern | Jern | Jern har 4 allotropiske former, alfa, beta, gamma og delta. Alfa-formen (som kalles ferritt) har kubisk romsentrert krystallstruktur og opptrer ved temperaturer under 769 °C. Over 769 °C (som også er jerns curiepunkt) mister jern sine ferromagnetiske egenskaper og danner beta-formen. Bortsett fra ferromagnetismen er alfa- og beta-formen identiske når det gjelder krystallstruktur og kjemiske og fysiske egenskaper. Ved 912 °C endres krystallstrukturen til kubisk flatesentrert, og jern får sin gamma-form. Mellom 1401 °C og smeltepunktet på 1538 °C har det delta-formen med kubisk romsentrert krystallstruktur. | 0.5 | 3,770.573861 |
20231101.no_5257_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Jern | Jern | Naturlig forekommende jern består av 4 stabile isotoper: 54Fe (5,8 %), 56Fe (91,8 %), 57Fe (2,1 %) og 58Fe (0,3 %). I tillegg finnes 24 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper hvorav de mest stabile er 60Fe med halveringstid 1,5 millioner år, 55Fe med halveringstid 2,73 år, 59Fe med halveringstid 44,503 døgn og 52Fe med halveringstid 8,275 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 minutter, og de fleste kortere enn 1 minutt. | 0.5 | 3,770.573861 |
20231101.no_1072084_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Stjernekamp | Stjernekamp | Programmet vant fagprisen i klassen beste regi, flerkamera (ved Nicolai Sørensen) under Gullruten 2019. | 0.5 | 3,767.996635 |
20231101.no_1072084_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Stjernekamp | Stjernekamp | MTV3 begynte å presentere den finske versjonen av programmet høsten 2014. Den finske versjonen heter Tähdet, tähdet (Stars, stars). I 2018 startet den svenske versjonen av konseptet, Stjärnornas stjärna, på TV4 med Petra Mede som programleder. | 0.5 | 3,767.996635 |
20231101.no_1072084_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Stjernekamp | Stjernekamp | De ti deltakerne var Rein Alexander, Nico D, Anneli Drecker, Tor Endresen, Rita Eriksen, Alejandro Fuentes, Jenny Jenssen, Sisi Sumbundu, Tuva Syvertsen og Mariann Thomassen. | 0.5 | 3,767.996635 |
20231101.no_1072084_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Stjernekamp | Stjernekamp | I 2013 deltok Hans-Erik Dyvik Husby, Elisabeth Andreassen, Agnete Johnsen, Vidar Johnsen, Silya Nymoen, Mimmi Tamba, Helene Bøksle, Espen Grjotheim, Atle Pettersen og Eli Kristin Hanssveen. | 0.5 | 3,767.996635 |
20231101.no_1072084_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Stjernekamp | Stjernekamp | I 2014 deltok Anita Skorgan, Raylee, Mohamed «Mo» Abdi Farah, Reidun Sæther, Nora Foss Al-Jabri, Paul Hansen, Unni Wilhelmsen, Jørn Hoel, Lars Erik Blokkhus og Eddie Guz. | 1 | 3,767.996635 |
20231101.no_1072084_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Stjernekamp | Stjernekamp | I 2015 deltok Eirik Søfteland, Trine Rein, Maria Karlsen, Øystein Wiik, Maria Haukaas Mittet, Tommy Fredvang, Martin Halla, Heidi Gjermundsen Broch, Knut Erik Østgård og Celine Helgemo. | 0.5 | 3,767.996635 |
20231101.no_1072084_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Stjernekamp | Stjernekamp | I 2016 deltok Kash King Gashamura, Gunnhild Sundli, Knut Anders Sørum, Tomine Harket, Nicoline Berg Kaasin, Steinar Albrigtsen, Jonas Skybakmoen, Marian Aas Hansen, Håvard Bakke og Kate Gulbrandsen. | 0.5 | 3,767.996635 |
20231101.no_1072084_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Stjernekamp | Stjernekamp | I 2017 deltok Didrik Solli-Tangen, Ida Maria, Gaute Ormåsen, Benedicte Adrian, Adam Douglas, Ina Makeda Halvorsen Dyhre, Erlend Bratland, Lisa Børud, Aleksander Walmann og Hilde Lyrån. | 0.5 | 3,767.996635 |
20231101.no_1072084_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Stjernekamp | Stjernekamp | I 2018 deltok Maria Arredondo, Hilde Louise Asbjørnsen, Ulrikke Brandstorp, Ole Børud, Samantha Gurah, Chris Holsten, Ella Marie Hætta Isaksen, Dag Ingebrigtsen, Alexander Pavelich og Heine Totland. | 0.5 | 3,767.996635 |
20231101.no_17807_85 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalsosialisme | Nasjonalsosialisme | Begrepet nasjonalsosialisme er en generisk, generell term for en bevegelse i flere land i ulike tidsperioder. Se egen artikkel de nasjonalsosialistiske bevegelser. I nåtidens Norge har begrepet blitt knyttet direkte opp mot de såkalte nynazistiske strømninger. En hovedgrunn for det kan være at tilhengerne av disse strømninger selv omfavner begrepet nasjonalsosialisme for å unngå å bli assosiert til nazismen slik den var praktisert i den nasjonalsosialistiske perioden i Tyskland. | 0.5 | 3,717.654618 |
20231101.no_17807_86 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalsosialisme | Nasjonalsosialisme | Dette kan ha medvirket til at begrepet nasjonalsosialisme er i ferd med å gå ut allment i norsk språk som synonym til nazisme. Andre grunner til at begrepet er i ferd med å gå ut av bruk, kan være at ideologien verken er sosialistisk eller nasjonalistisk. Den bryter med de grunnleggende verdier i sosialismen og er derfor ikke sosialistisk. Den er heller ikke nasjonalistisk fordi den setter rasespørsmål foran nasjonale spørsmål. | 0.5 | 3,717.654618 |
20231101.no_17807_87 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalsosialisme | Nasjonalsosialisme | I Østblokken ble nasjonalsosialisme kun omtalt med den italienske betegnelsen fascisme. Årsaken var at man ønsket å unngå at denne ideologien ble forbundet med sosialisme. | 0.5 | 3,717.654618 |
20231101.no_17807_88 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalsosialisme | Nasjonalsosialisme | Franz Neumann: Behemoth. Struktur und Praxis des Nationalsozialismus 1933-1944 Fischer Taschenbuch Verlag, Frankfurt/M., 1984 "einer der brillantesten zeitgenössischen Analytiker des NS-Phänomens" (Ian Kershaw: Hitler Bd.1 S.24) | 0.5 | 3,717.654618 |
20231101.no_17807_89 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalsosialisme | Nasjonalsosialisme | Der Nationalsozialismus. Dokumente 1933-1945, herausgegeben und kommentiert von Walther Hofer, Fischer Taschenbuch Verlag, Reihe Bücher des Wissens, Erstausgabe 1957, ISBN 3-436-00183-X | 1 | 3,717.654618 |
20231101.no_17807_90 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalsosialisme | Nasjonalsosialisme | Michael Ruck, Bibliographie zum Nationalsozialismus, 2 Bde. m. CD-ROM, Wissenschaftliche Buchgesellschaft 2000, ISBN 3-534-14989-0 | 0.5 | 3,717.654618 |
20231101.no_17807_91 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalsosialisme | Nasjonalsosialisme | Nicholas Goodrick-Clarke: Die okkulten Wurzeln des Nationalsozialismus, Marixverlag, ISBN 3-937715-48-7 | 0.5 | 3,717.654618 |
20231101.no_17807_92 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalsosialisme | Nasjonalsosialisme | Rüdiger Sünner: Schwarze Sonne, Herder Spektrum Verlag, Freiburg im Breisgau 1999, ISBN 3-451-05205-9, | 0.5 | 3,717.654618 |
20231101.no_17807_93 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalsosialisme | Nasjonalsosialisme | F.P. Heller/A. Maegerle: Thule. Vom völkischen Okkultismus bis zur neuen Rechten. Schmetterling-Verlag. Stuttgart, 1998. | 0.5 | 3,717.654618 |
20231101.no_23658_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Barokken | Barokken | Barokk arkitektur finnes først og fremst i Italia, men fremstående eksempler finnes også i det sentrale Tyskland og Østerrike, som slottet i Ludwigsburg og Zwinger i Dresden. Stilen har også preget bygninger og bysamfunn ellers i Europa og i det spansktalende Amerika. | 0.5 | 3,709.543179 |
20231101.no_23658_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Barokken | Barokken | Eksempler på barokke bygninger er blant annet deler av Peterskirken i Roma, Slottet i Versailles, St. Paul's Cathedral i London og Invalidedomen i Paris. Interiøret i Kongsberg kirke er et norsk eksempel på denne byggestilen. | 0.5 | 3,709.543179 |
20231101.no_23658_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Barokken | Barokken | Symbolikken i malerier og skulpturer var vesentlig forenklet, slik at alle kunne få utbytte av kunsten, ikke bare de lærde. Skulpturene fra barokken var fulle av bevegelse, muskelstyrke og patos. Et eksempel på dette er Fontana di Trevi i Roma. Maleriet i barokken var i likhet med skulpturen ofte preget av dramatikk og komposisjonell overflod, men også mer dempede og innadvendte uttrykk finnes, særlig i den nordeuropeiske barokken. | 0.5 | 3,709.543179 |
20231101.no_23658_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Barokken | Barokken | I portretter ble menneskene fremstilt med store parykker og pompøse klær som hadde til hensikt å få dem til å se mer storslagne ut enn de var. Blomster og frodige landskap var også populære motiver i barokkunsten. Blomster var spesielt populære i stillebensmaleri, der kunstneren forsøkte å få fram kontrasten mellom død og liv og symbolisere livets forgjengelighet ved å male for eksempel friske blomster og vakre sommerfugler ved siden av råtten frukt og hodeskaller. | 0.5 | 3,709.543179 |
20231101.no_23658_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Barokken | Barokken | Eksempler på fremstående barokke malerier kan være Caravaggios De Syv Nådegjerninger (1607), Rembrandts Nattevakten (1642), Velázquez' Las Meninas (1656), eller Frans Hals' og Johannes Vermeers mange sjangerscener. | 1 | 3,709.543179 |
20231101.no_23658_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Barokken | Barokken | Italieneren Michelangelo de Caravaggio (1573-1610) var en revolusjonerende kunstner på sin tid, han brukte kontraster på en slik måte at kun bildets essensielle deler var belyst, og det så ut som at lyskilden kom ovenifra. Derfor ble denne teknikken kalt «kjellerlys». Fra Flandern kom enda en kunstner som var med å definere barokken: Peter Paul Rubens (1577-1640). Han malte ofte store menneskefigurer, mange av dem nakne, som bevegde seg i nesten unaturlige, voldsomme posisjoner. Hollenderen Rembrandt van Rijn (1606-69) brukte også lys- og skyggekontraster i bildene sine, i likhet med Caravaggio. Han har malt mange selvportretter som viser forskjellige faser og sinnstemninger i løpet av hans liv. Ett av hans mesterverk er det kjente maleriet «Dr. Tulps anatomiforelesning» (1632), som er et gruppebilde av Dr. Tulp og hans kolleger, der Dr. Tulp dissekerer et lik og hans kolleger som står rundt og følger med. | 0.5 | 3,709.543179 |
20231101.no_23658_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Barokken | Barokken | Bruskbarokken ble en vanlig stilart i Nord-Europa på 1600-tallet, i Norge er den mest kjent fra kirkeinteriører. Den tidligste variant blir ofte kalt ørebruskstil, her ligner deler av ornamentene på formen på brusken i et menneskeøre. Stilarten var populær i stavangerrenessansen. | 0.5 | 3,709.543179 |
20231101.no_23658_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Barokken | Barokken | Man regner barokken i den norsk-danske felleslitteraturen for å vare fra innføringen av eneveldet i 1660 til Ludvig Holberg kommer inn på den litterære arena omkring 1720. I den barokke litteraturen forsøkte man å bevege leseren med voldsomme virkemidler og overlessede ord. Allegorier og metaforer ble flittig brukt, og formen fremsto tidvis som viktigere enn innholdet. Forfatterne fremstilte de saligste undre i tilværelsen og fremla ofte religiøse emner. Den antitetiske fremstillingen av verden, med Himmelen på den ene siden og det jordlige på den andre; med lys og mørke, var meget fremtredende i diktningen. | 0.5 | 3,709.543179 |
20231101.no_23658_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Barokken | Barokken | I det hele tatt var litteraturen, da særlig diktningen, i denne perioden en bruksdiktning. Det estetiske ved diktningen ble nedprioritert. | 0.5 | 3,709.543179 |
20231101.no_5052_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/SI-systemet | SI-systemet | Siden 1. januar 2010 må man ifølge EU-direktiv 80/181/EEC alltid benytte SI-enheter og visse andre godkjente enheter som minutt, time, liter og tonn. Dette EU-direktivet tok lang tid å innføre på grunn av motstand fra Storbritannia. | 0.5 | 3,688.984076 |
20231101.no_5052_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/SI-systemet | SI-systemet | Norge har som ett av mange land undertegnet meterkonvensjonen. Den ble ratifisert ved kongelig resolusjon av 5. mai 1875, og Stortinget vedtok enstemmig 26. mai samme år at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen. Norge ble dermed det første landet som sluttet seg til meterkonvensjonen. Ole Jacob Broch, som hadde ivret for Norges overgang til metrisk mål og vekt, ble i 1879 direktør for det internasjonale byrå for mål og vekt i Frankrike. SI ble så innført i Norge ved kongelig resolusjon av 19. juni 1877. | 0.5 | 3,688.984076 |
20231101.no_5052_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/SI-systemet | SI-systemet | Grunnenheter kan settes sammen til avledede enheter som mål for andre størrelser. Noen av disse har fått egne navn: | 0.5 | 3,688.984076 |
20231101.no_5052_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/SI-systemet | SI-systemet | Den 16. november 2018 vedtok Generalkonferansen for mål og vekt å definere enheter i SI på en mer generell måte mest mulig uavhengig av menneskeskapte prototyper. I stedet baseres de nye enhetene på fundamentale størrelser som opptrer i kvantemekaniske sammenhenger og som kan bestemmes med stor presisjon. Det betyr her en relativ usikkerhet typisk av størrelsesorden 10-8 eller mindre. Denne bestemmelsen skal tre i kraft fra den 20. mai 2019. | 0.5 | 3,688.984076 |
20231101.no_5052_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/SI-systemet | SI-systemet | Mest omtale har den nye definisjon av kilogrammet fått. I stedet for å være definert ved prototypen i Paris, vil den bli knyttet til verdien av Plancks konstant. Den kan nå måles så presist at det ble vedtatt å definere den eksakt med verdien | 1 | 3,688.984076 |
20231101.no_5052_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/SI-systemet | SI-systemet | uten noen usikkerhet på samme måte som sekund og meter tidligere er definert. Enhver måling av Plancks konstant vil derfor automatisk benyttes til å finne ut hvor tungt et kilogram er. | 0.5 | 3,688.984076 |
20231101.no_5052_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/SI-systemet | SI-systemet | Da Plancks konstant er knyttet til Avogadros konstant NA via den meget presise verdien til den molare Planck-konstanten, vil man også ha verdien | 0.5 | 3,688.984076 |
20231101.no_5052_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/SI-systemet | SI-systemet | fra 2019. Det har blant annet som konsekvens at atommasseenheten u vil få en litt annen verdi i det den ikke lenger er nøyaktig lik 1/12 av massen til et 12C atom. | 0.5 | 3,688.984076 |
20231101.no_5052_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/SI-systemet | SI-systemet | Tidligere har elektriske enheter vært bygd opp rundt enheten ampere for elektrisk strøm. Den igjen er basert på Ampères kraftlov som gir kraften mellom to parallelle, strømførende ledninger i en viss avstand. Siden den gamle enheten newton for kraft inneholder enheten kg for kilogrammet, vil definisjonen av amperen måtte forandres når denne blir redefinert. Dette er gjort mulig av de meget presise målinger av elektrisk spenning og strøm som kan gjøres ved bruke av den kvantiserte Hall-effekten og Josephson-effekten. | 0.5 | 3,688.984076 |
20231101.no_31_29 | https://no.wikipedia.org/wiki/Anarkisme | Anarkisme | Etter krigen ble fagforeningsvirksomheten gjenopptatt i Oslo og i steinhuggerdistriktet i Østfold (Fagerholt LS). De skal ikke ha hatt flere enn ca. 200 medlemmer. Alarm skiftet navn til Solidaritet. I 1950 ble Norges Syndikalistiske Ungdomsforbund startet, men «forgubbingsprosessen» fortsatte, steinindustrien i Østfold ebbet ut, og derved svant bevegelsen sakte inn. Den ene LS etter den andre ble oppløst. I 1951, da Solidaritet gikk i sin 7. årgang, kom det foreløpig siste nummer av bladet. Den 8. årgang kom ikke før i 1957. På dette tidspunktet var Oslo LS den eneste samorganisasjonen som var igjen i NSF. I 1960 gikk Solidaritet inn. | 0.5 | 3,678.467279 |
20231101.no_31_30 | https://no.wikipedia.org/wiki/Anarkisme | Anarkisme | Et framstøt fra Helge Kongshaug for å dra i gang en syndikalistisk ungdomsorganisasjon innen NSF tidlig i 60-årene var mislykket. Han og Jan Bojer skal ha vært de eneste medlemmene i Oslo LS som var under 70 år. Bojer dro igang en Frihetlig Ungdomsgruppe, som var aktiv i 1964/65. NSF skal ha flyttet ut av sine lokaler i Folketeaterbygningen midt på 1960-tallet. Det ble stille rundt NSF. Zernikow Henriksen, mangeårig sekretær i NSF, døde i 1967, møtene ble holdt mer uformelt i private hjem, men man opprettholdt de internasjonale kontaktene. NSF ble innbudt til SACs kongress i 1968, men kunne ikke delta. I 1973 ble NSF oppløst. | 0.5 | 3,678.467279 |
20231101.no_31_31 | https://no.wikipedia.org/wiki/Anarkisme | Anarkisme | Føderasjonen av Anarkistisk Ungdom, FAU, startet opp i Kristiansund i 1966/67, men det var først etter studentopprøret i Paris i 1968 at interessen for anarkismen igjen virkelig ble vekket til live. | 0.5 | 3,678.467279 |
20231101.no_31_32 | https://no.wikipedia.org/wiki/Anarkisme | Anarkisme | Jens Bjørneboe skrev essayet «Anarkismen som fremtid» i 1969. I 1971 holdt han en innledning i Studentersamfundet i Oslo over temaet «Anarkismen… idag?». Bjørneboe fikk stor innflytelse på den nye spirende anarkistbevegelsen. | 0.5 | 3,678.467279 |
20231101.no_31_33 | https://no.wikipedia.org/wiki/Anarkisme | Anarkisme | En annen av de større gruppene var Bodø Anarkistiske Liga (BAL). De ga ut Sort Kamp, og publiserte flere andre trykksaker. BAL var sentral både i nasjonal og internasjonal sammenheng, og var godt kjent i utlandet. Dette var en anarkistgruppe med kontakter til flere utenlandske anarkistorganisasjoner. I Norge samarbeidet BAL særlig med FAU i Kristiansund, Hjelmsgate og Kommunen i Oslo, ─ dessuten med miljøvern- og urfolkbevegelser hvor BAL deltok både i Mardøla, Masi og Alta. | 1 | 3,678.467279 |
20231101.no_31_34 | https://no.wikipedia.org/wiki/Anarkisme | Anarkisme | Diverse smågrupper med mer eller mindre anarkistisk tilsnitt dukket opp. I 1970 var det 2-3 stykker. "Anarkistbevegelsens 'sentrum' i 1968–1972 var Kristiansund og Bodø, som hadde de eneste virkelig fungerende og store gruppene. I 1973 var tallet tidoblet. Svarte og svart/røde flagg vaiet på 1. mai. En rekke frihetlig sosialistiske grupper så dagens lys, og sprakk som trollene i eventyret, eller forsvant etter hvert fra den frihetlige scenen av andre grunner. I tillegg til disse gruppene fantes det en rekke enkeltpersoner som sto som lokale kontaktpersoner. | 0.5 | 3,678.467279 |
20231101.no_31_35 | https://no.wikipedia.org/wiki/Anarkisme | Anarkisme | Behovet for fastere føderering meldte seg, og i påsken 1973 ble det avholdt et «Anarkistgruppenes landsmøte». Føderasjonen av Anarkister/Frihetlige Sosialister (FAFS) ble en realitet i 1974. Folkebladet for frihetlig sosialisme, som startet i 1971 av en gruppe frihetlige sosialister på Blindern, ble nå organ for FAFS. Folkebladet hadde et opplag som varierte mellom ca. 2000 til 4000. | 0.5 | 3,678.467279 |
20231101.no_31_36 | https://no.wikipedia.org/wiki/Anarkisme | Anarkisme | I 1975 brøt FAFS' Kragerøgruppe, deler av fire andre grupper, pluss noen enkeltpersoner ut av FAFS. De dannet deretter Revolusjonære Arbeideres Forbund (anarkistene) – RAF (a). Dette var en anarkosyndikalistisk kaderorganisasjon, som i teori og praksis bygget på marxismens politiske økonomi, samt de kamperfaringer og erfaringer med selvstendig arbeiderstyre som man hadde blant annet under Pariserkommunen, den russiske revolusjon og den spanske borgerkrig. | 0.5 | 3,678.467279 |
20231101.no_31_37 | https://no.wikipedia.org/wiki/Anarkisme | Anarkisme | FAFS gikk i oppløsning på nyåret 1976, kort tid etter at Folkebladet gikk inn. Årsaken var ikke minst strid om marxismen. I oktober samme år ble RAF(a) nedlagt. | 0.5 | 3,678.467279 |
20231101.no_494119_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Jerusalem | Jerusalem | I 2005 hadde det totale antallet bosatte i Jerusalem økt med omtrent (1,8 %, like mye som det israelske gjennomsnittet. Mens byen har fortsatt å vokse, har den religiøse og etniske sammensetningen i Jerusalem likevel fortsatt å forandre seg. Selv om jødene utgjør majoriteten i Jerusalem, tilhører kun 31 % av barna under 15 denne gruppen. Disse dataene bekrefter observasjoner om at den jødiske prosentandelen i Jerusalem har sunket de siste fire tiårene. I 2004 utgjorde jøder 66 % av befolkningen, mot 74 % i 1967 da Seksdagerskrigen fant sted. Denne nedgangen blir forklart med den stigende bokostnaden i Jerusalem, mindre jobbmarked og en økende religiøse karakteren av byen. Mange unge mennesker flytter til forstedene for å skaffe seg billigere bosteder og mer verdslig livsstil etc. | 0.5 | 3,669.172575 |
20231101.no_494119_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Jerusalem | Jerusalem | Demografi og skillet mellom den jødisk-arabiske befolkningen fortsetter å spille en stor rolle i striden om Jerusalem. I 1998 foreslo Jerusalems utviklingsinstans å utvide bygrensene mot vest for å inkludere flere områder med høy jødisk befolkning. | 0.5 | 3,669.172575 |
20231101.no_494119_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/Jerusalem | Jerusalem | Jerusalems bystyre (i Israel) har 31 valgte medlemmer, hvorav et av dem er borgermesteren. Borgermesteren har vervet i en periode på fem år, og utpeker seks stedfortredere. Den nåværende borgermesteren i israelsk Jerusalem, Uri Lupolianski, ble valgt i 2003. Guvernøren for palestinsk Jerusalem er Adnan al-Husayni. Bortsett fra borgermesteren og stedfortrederne, får medlemmene av bystyret ingen lønn og jobber frivillig. Teddy Kollek innehadde vervet som borgermester i Jerusalem lengst, i 28 år fra 1965 til 1993. De fleste av møtene i Jerusalems bystyre er private, men hver måned blir det holdt et møte som er åpent for offentlighet. Innen kommunestyret utgjør religiøse politiske partier en spesiell sterk faktor, og disse utgjør en stor del av kommunestyret. | 0.5 | 3,669.172575 |
20231101.no_494119_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/Jerusalem | Jerusalem | Jerusalems israelske kommunestyre og borgermesterens kontor er på Safra Square (Kikar Safra) ved Jaffa-gata. Det nye rådhuset består av to moderne bygninger og ti renoverte historiske bygninger som omgir en stor plass, og ble åpnet i 1993. Byen faller under Jerusalem-distriktet (i Israel) og Jerusalem-guvernementet (i de palestinske områdene), med Jerusalem som distriktets hovedstad. | 0.5 | 3,669.172575 |
20231101.no_494119_17 | https://no.wikipedia.org/wiki/Jerusalem | Jerusalem | Jerusalem er nå i gang med bygging av første del av et light rail-system (en bybane) (hebraisk : / Rakevet kala) som i alt vil omfatte 8 linjer med 75 stasjoner fordelt på et banenett på 50 km om utbyggingen blir videreført. | 1 | 3,669.172575 |
20231101.no_494119_18 | https://no.wikipedia.org/wiki/Jerusalem | Jerusalem | Den første linjen, fra Pisgat Ze'ev i nord til Herzlfjellet passerer nær Gamlebyen (Damaskusporten), åpnet 19. august 2011. Traséen er 13.9 km lang med 23 stasjoner. | 0.5 | 3,669.172575 |
20231101.no_494119_19 | https://no.wikipedia.org/wiki/Jerusalem | Jerusalem | De to mest populære idrettsgrenene i Jerusalem er fotball og basketball. Beitar Jerusalem Football Club er en av de mest kjente fotballagene i Israel. Blant Beitar Jerusalems fans er det kjente politikere, som ofte er tilskuere til klubbens fotballkamper. Jerusalems andre store fotballag, og en av Beitar Jerusalems fremste rivaliserende klubb, er Hapoel Jerusalem. Mens Beitar Jerusalem har vunnet den israelske cupen sju ganger, har Hapoel Jerusalem kun vunnet cupen en gang. Beitar Jerusalem har vunnet den israelske serien seks ganger, Hapoel Jerusalem har aldri vunnet denne. | 0.5 | 3,669.172575 |
20231101.no_494119_20 | https://no.wikipedia.org/wiki/Jerusalem | Jerusalem | For tiden spiller Beitar Jerusalem i Ligat ha'Al, som er øverste serien i Israel, mens Hapoel Jerusalem spiller i divisjonen under. Siden Teddy Stadion ble åpnet i 1992, har denne vært Jerusalems fremste fotballstadion, med en tilskuerkapasitet på 21 600. Den mest populære palestinske fotballklubben er Jabal Al Mukaber, som spiller i Vestbredden Premier League. Klubben, med base i Skopusfjellet i Jerusalem, er en del av Asian Football Confederation, spiller hjemmekampene sine ved Faisal Al-Husseini Internasjonale Stadion i Al-Ram, på andre siden av Israels barriere på Vestbredden. | 0.5 | 3,669.172575 |
20231101.no_494119_21 | https://no.wikipedia.org/wiki/Jerusalem | Jerusalem | I basketball spiller Hapoel Jerusalem i Israels øverste divisjon, Ligat HaAl. Klubben har vunnet den israelske cupen i basketball tre ganger, og vant også europaligaen i basketball i 2004. | 0.5 | 3,669.172575 |
20231101.no_28450_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Spedalskhet | Spedalskhet | Mycobacterium leprae kan ikke dyrkes i laboratorieskåler, men er i stand til begrenset formering i fotsålen hos mus, med en doblingstid på 11-13 dager, og dette har gjort det mulig å foreta undersøkelser på antibiotikas effektivitet. Bakterien er en obligat intracellulær parasitt som foretrekker å vokse i makrofager og nervers støtteceller, Schwannske celler. Evnen til å infisere Schwannske celler er unikt for denne bakterien. | 0.5 | 3,652.153324 |
20231101.no_28450_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Spedalskhet | Spedalskhet | Bakterien i seg selv gjør svært lite, det er immunresponsen hos verten som er ansvarlig for de mange kliniske presentasjoner sykdommen har. | 0.5 | 3,652.153324 |
20231101.no_28450_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Spedalskhet | Spedalskhet | Avhengig av i hvor stor grad den immunologiske responsen er mest celle-mediert eller mest antistoff-dominert, får man et spekter fra tuberkuloid spedalskhet, grense-tuberkuloid til lepromatøs spedalskhet. Og med variasjoner i immunresponsen får man erythema nodosum spedalskhet. | 0.5 | 3,652.153324 |
20231101.no_28450_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Spedalskhet | Spedalskhet | Lepromatøs spedalskhet er når immunforsvaret ikke har en spesifikk cellulær respons mot mycobacterium leprae, og dette medfører at bakterien formerer seg ukontrollert i hud og nerver. Det er en systemisk sykdom, der bakteriene spres med blodet i kroppen. Bakterien som vokser i vevene, fører gradvis til vevsskade i de involverte organer. I nesen ødelegges brusken, og nesen kan falle sammen og bli salformet, strupen kan falle sammen og gi heshet og pusteproblemer. Betennelse i fingre og tær sammen med traumer og beinbetennelse fører til at fingre og tær svinner hen og faller av. | 0.5 | 3,652.153324 |
20231101.no_28450_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Spedalskhet | Spedalskhet | Tuberkuloid spedalskhet er når immunforsvaret begrenser infeksjonen til noen avgrensede nervebunter og hudområder gjennom å danne et granulom. Det affiserte hudområdet er fortykket, asymmetrisk med klart avgrenset kant. Midt i området er det mindre pigment, og huden er følelsesløs. | 1 | 3,652.153324 |
20231101.no_28450_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/Spedalskhet | Spedalskhet | Grensetilfellet tuberkuloid spedalskhet er den vanligste formen for spedalskhet. Hudskadene er flere og mindre klart avgrenset. Flere nerver er affisert og pasientene kan presentere med muskelsvakhet og skader på grunn av manglende følelse. | 0.5 | 3,652.153324 |
20231101.no_28450_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/Spedalskhet | Spedalskhet | Flere gener er forbundet med en mottakelighet for spedalskhet. Det antas at rundt 95 % av mennesker er naturlig immune. Nyere forskning tyder på at det er en feil i celle-mediert immunitet som medfører mottakelighet for spedalskhet. DNA-regionen ansvarlig for denne variasjonen er også involvert i Parkinsons sykdom, som gir opphavet til spekulasjoner om at de to lidelser kan bli koblet på noen måte biokjemiske. Det er likevel ikke noen endelige konklusjoner. | 0.5 | 3,652.153324 |
20231101.no_28450_17 | https://no.wikipedia.org/wiki/Spedalskhet | Spedalskhet | Sykdommen var fryktet i flere tusen år, og kjent fra den tidligste oldtid. Spedalskhet er omtalt i den indiske veda-diktning samlet ca. 3500 år f.Kr. I 3. Mosebok | 0.5 | 3,652.153324 |
20231101.no_28450_18 | https://no.wikipedia.org/wiki/Spedalskhet | Spedalskhet | er det utførlige beskrivelser om hvordan prester skal forholde seg til hudsyke. Det er likevel ulike oppfatninger om det var spedalske eller om det var andre sykdommer. Betegnelsen «spedalsk» inkluderte sannsynligvis en rekke ikke-smittsomme hudsykdommer som eksem og psoriasis, og andre smittsomme sykdommer som kopper og sekundær syfilis. Dette er viktig å vite med hensyn til historiske tekster og omtale, siden det som i dag er spedalskhet, Hansens sykdom, som er en infeksjon med mycobacterium leprae, ikke nødvendigvis var den samme som den spedalskhet i vedaene eller Bibelen. | 0.5 | 3,652.153324 |
20231101.no_17752_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85land | Åland | Vest for Åland ligger Ålands hav, en åpen havstrekning på grensen mellom Bottenviken og Østersjøen, midt mellom Åland og Roslagen. Østover grenser Ålands skjærgård til Åbolands skjærgård – «Skärgårdshavet» (finsk Saaristomeri). Den hører nå til Västra Finlands län. Den sydøstligste delen av Ålands skjærgård utgjøres av Kökar; den vestligste av Eckerö ca. 50 km øst for Roslagen i Sverige. Havstykket som utgjør grensa mellom Åland og Egentliga Finland heter Skiftet (finsk Kihti). | 0.5 | 3,591.656106 |
20231101.no_17752_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85land | Åland | Landarealet er 1 526,5 km², mens innsjøene dekker 25,4 km². Åland har et sjøterritorium på 11 965 kvadratkilometer. | 0.5 | 3,591.656106 |
20231101.no_17752_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85land | Åland | Ålands historie er formet av stormaktene rundt Østersjøen: fra stor-svensk rike, til russisk, til finsk. Allerede på 500-tallet var øygruppen kulturelt sett svensk. På 1300-tallet ble øygruppen knyttet kirkelig til Åbo, og fra 1634 også administrativt som del av det nye Åbo og Björneborgs län. | 0.5 | 3,591.656106 |
20231101.no_17752_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85land | Åland | 17. september 1809 ble Åland under fredsslutningen i Fredrikshamn sammen med resten av Finland avstått fra Sverige til Russland. I 1832 bygget russerne ut en større befestning i Bomarsund i Sund kommune, nordøst for Mariehamn. Under Krimkrigen 1853–56 pågikk det sjøkamper i farvannene rundt Åland, da England og Frankrike foretok flere angrep mot russiske besittelser i Østersjøen. Blant annet ble den russiske befestningen i Bomarsund inntatt. Ved fredsslutningen i Paris etter Krimkrigen ble det bestemt at Åland skulle være demilitarisert, noe som ble stadfestet og understreket både under første og andre verdenskrig. | 0.5 | 3,591.656106 |
20231101.no_17752_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85land | Åland | Da Finland ble selvstendig fra Russland i 1917, gikk Åland inn for å bli innlemmet i Sverige, men i 1920 foreslo Finland at Åland i stedet skulle få selvstyre. Det ville ikke ålendingene godta. Men i 1921 bestemte Folkeforbundet at landskapet fortsatt skulle være en del av Finland. I 1951 fikk Åland, som et administrativt landskap, et utvidet selvstyre, og den lokale forvaltningen skiftet navn fra «landskapsnämnd» til «landskapsstyrelse» (selvstyrelov gyldig fra og med 1. januar 1952). Landskapet fikk eget flagg i 1954, egne frimerker i 1984 og eget postverk i 1993. I 1970 fikk Åland egne representanter til Nordisk råd. Det indre selvstyret ble betydelig utvida med den nye selvstyreloven som trådte i kraft 1. januar 1993. | 1 | 3,591.656106 |
20231101.no_17752_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85land | Åland | Åland har egne bilskilter (med ålandsk flagg) og egen landskode (AX) / eget toppdomene (.ax). Området har en blomstrende økonomi, som særlig er knyttet til turisme og rederivirksomhet. Det er imidlertid restriksjoner på kjøp av eiendommer, slik at en må ha vært født på Åland eller ha bodd der sammenhengende i fem år for å kunne kjøpe fast eiendom, med mindre eiendommene ligger i bostedsregulerte områder. | 0.5 | 3,591.656106 |
Subsets and Splits