Datasets:

ERHT28

/

mi_flyte_test

like 0

wikipedia_download_nbo_Rami Bedoui_457921

wikipedia_download_nbo

no

0.727

'''Rami Bedoui''' (født 19. januar 1990) er en tunisisk fotballspiller som spiller for den tunisiske klubben Étoile Sportive du Sahel.

maalfrid_ea8a2cc21a7136e1275417b09d1a9c3c7489c989_28

maalfrid_forbrukerradet

no

0.914

Forbrukerrådet Side29 alle avtalene, og når vi kun har mulighet til å si «Ja» eller velge bort tjenesten, så lukker de fleste øynene og håper på det beste. Det er kompliserte , og kanskje teknologi som vi ikke helt forstår. Dette er spesielt problematisk i nye markeder, der mange forbrukere ukritisk prøver nye typer tjenester og produkter uten å være klar over begrensningene. Andre forbrukere vil derimot unngå å ta i bruk nye typer tjenester, som e-bøker, nettopp på grunn av at vilkårene er uklare. Forbrukernes rettigheter knyttet til kjøp av e-bøker kan gjerne fremstå som uklare. Flere problemstillinger kan være uklare for forbruker når han eller hun kjøper en ebok: Eier du e-boka? Kan den videreselges? Kan jeg overføre den til andre enheter? Hvilke lover og regler er aktuelle/relevante? For alle forbrukere er god informasjon i forkant av et kjøp av en tjeneste eller vare en viktig forutsetning og rettighet for å kunne ta et godt valg. Forbrukerrådet har i en årrekke fokusert på brukervilkårene i digitale tjenester og produkter, da de ofte har en tendens til å ese ut og være skrevet på en måte som folk ikke forstår. I tillegg har det også vært en tendens til at forbrukere frasier seg mange grunnleggende rettigheter uten å være klar over det, av de ovennevnte grunnene. Spørsmål som Forbrukerrådet har fått fra forbrukere og media, har dreid seg om eierskap, videresalg, overføring til andre enheter, og hvilke andre lover og regler som gjelder. Derfor ønsket vi i denne gjennomgangen av e-bokmarkedet å se nærmere på vilkårene til de norske e-bøkene. Nettsidene til norske og utenlandske bokhandlere har svært ulik praksis for å informere kunder om kjøp av e-bøker, forskjellige typer kopibeskyttelse og informasjon om eierskap til e-bøkene. Ebok.no har et avtaleverk under overskriften «Betingelser» der det står følgende: e-bøker og e-lydbøker som du har kjøpt på EBOK.NO er dine [...] Her er det noe uklart hva som er lov og ikke lov å gjøre med e-bøkene. Hos digitalbok.no står det tydeligere at det gis en sluttbrukerlisens: Ved kjøp av innholdsprodukter, gis du en sluttbrukerrett til innholdet. Dette er en rett til å lese og bruke innholdet kun til personlig bruk.

maalfrid_9a73599e47ac2cdcf7338c45f02332ac1c78073a_3

maalfrid_inn

no

0.789

indikeres det at både studenter og institusjoner har et ambivalent forhold til praksis og at det er en avstand og manglende samsvar mellom ord og handling hva gjelder praksis. Innholdet i workshopen er basert på studentenes aksjonslæringsprosjekter gjennom praksis i kunnskapsområdet ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Vestfold. Praksisen går over to uker og har til hensikt at studentene skal involvere personalet for å igangsette et aksjonslæringsprosjekt i barnehagen. Praksisoppgaven er åpen og krever at studentene finner et utviklingsområde i barnehagens hverdag hvor de ansatte aktivt er med å definere og utvikle de tiltakene som skal iverksettes. Studentene veileder personalet i endringene som må foretas underveis i prosjektet. Her går studentene inn i et profesjonelt læringsfelleskap der hensikten er å styrke felles faglig praksis (Nordahl og Hansen, 2018). Praksislærerne har fått en endret rolle i prosjektet fra en tradisjonell veilederrolle til en mer perifer deltakerposisjon. Studentene kommer ikke til praksis med en ferdig oppgave, men må søke en risiko som en overgang fra tidligere praksiser. Dette ser vi i tråd med Biesta (2014, s. 19) sin problematisering av utdanning som «velsmurt maskineri» der han påpeker at denne risikoen er en positiv side ved utdanningen. I workshopen vil vi presentere funnene i prosjektet som omhandler studentenes overgang til en mer selvstendig risikofylt studentrolle. Det legges opp til en innledning på 20 minutter av deltakere fra praksis og oss faglærere. Drøftingen vil foregå i lys av NOKUT sin analyse, og praksisens betydning i studentenes kvalifiserings- og sosialiseringsprosess (Biesta, 2014) og i henhold til rammeplan for barnehagelærerutdanningen. Vi ønsker å drøfte studentenes veilederposisjon i en endret rolle i praksis.

maalfrid_b431f214663fa42c3f8cf850937146be68a20acf_17

maalfrid_fylkesmannen

en

0.966

Task 2B All the quotes below touch on belonging in different ways. in which you . Make sure of your text. "I'm proud to tell people this is where I'm from. I live here, I work here. My life, my past, present and future, is here." () "I am English. But they tell me you have no papers. You have no papers, you cannot stay. So they send me back." () "Something had to be done, so people like myself created places where young peculiars could live apart from common folks." () Give your text a suitable title.

maalfrid_732b177dfc95fcddec14081d7e5c9387d7c936fe_65

maalfrid_patentstyret

en

0.639

2020.05.06 (450) 2020.05.11 (111) (151) 2019.07.16 (180) 2029.07.16 (210) 201912559 (220) 2019.09.26 (300) 2019.02.21, FR, 4527562 (540) (541) (730) Hermes International, 24, rue du Faubourg Saint Honoré, 75008 PARIS, Frankrike (511) Klasse 14 Precious metals and their alloys, precious stones, jewelry, costume jewelry, necklaces (jewelry), long necklaces (jewelry), chokers (jewelry), bracelets (jewelry), rings (jewelry), earrings (jewelry), pendants (jewelry), brooches (jewelry), badges (jewelry), cuff links (jewelry), medals (jewelry), medallions (jewelry), charms (jewelry), tie clips, tie pins, chains (jewelry), boxes of precious metals, jewelry caskets, boxes for watches not of precious metal, jewelry pouches not of precious metal, watches pouches not of precious metal, horological and chronometric instruments, watches and structural parts thereof, chronographs (watches), chronometers, wristwatches, clocks, pendulums (clocks), small clocks, watch bands, clasps for watches, dials for watches, watch cases, watch chains, movement for clocks and watches, cases for clock and watchmaking, cases for jewelry (presentation), cases for watches (presentation), novelty key rings, jewelry for the head and for the body. 2020.05.05 (450) 2020.05. (111) (151) 2019.05.23 (180) 2029.05.23 (210) 201912580 (220) 2019.09.26 (540) (546) (730) Thomas Napp, Volksdorfer Weg 85c, 22393 HAMBURG, Tyskland (511) Klasse 18 Purses; casual bags; braided goods of leather or imitations of leather, namely women's handbags, gentleman's handbags, purses, folio cases; business bags, keycases, keyholder, holdalls, travel luggage, backpacks; cases, of leather or leatherboard; luggage trunks. Klasse 25 Clothing; headgear; leather belts [clothing]; footwear. 2020.04.30 (450) 2020.05.11 (111) (151) 2019.05.14 (180) 2029.05.14 (210) 201912584 (220) 2019.09.26 (300) 2019.02.28, DE, 30 2019 004 902 (540) (541) (730) Carl Zeiss Industrielle Messtechnik GmbH, Carl-Zeiss- Strasse 22, 73447 OBERKOCHEN, Tyskland (511) Klasse 9 Individual sample holder preferably made of rigid foam for use in the field of industrial computed tomography by scanning industrial samples of any kind. 2020.04.30 (450) 2020.05.

maalfrid_0d687f361ccf9a49b0bc165aca0c74f920c0e362_55

maalfrid_regjeringen

no

0.857

prosent av tilskuddene i 2016. Denne retter seg mot produksjon av biogass og kun til mottakere i landbruket. Men alle typer produsenter av biogass kan henvende seg til Enovas program Biogass og biodrivstoff. Forvalter av Bioenergiprogrammet forteller at de har dialog med Enova for å unngå dobbeltfinansiering og at det er omtrent en prosent av antall søkere hvert år som de ender opp med å sende videre til Enova. overlapper også i forvaltning mot Miljøteknologiordningen. Vi finner ikke at det er overlapp mellom de andre ordningene. og er begge rettet mot å redusere utslipp av lystgass fra jordbruksareal. De er likevel ikke overlappende, siden er rettet mot drenering av arealer og N2O-dannelse i jordsmonnet, og mot spredning av husdyrgjødsel og N2O-dannelse fra gjødselen. Videre er både og rettet mot økt tilvekst av skog. Likevel er ikke disse å betrakte som overlappende, da er rettet mot midlertidig økt tilvekst i hogstmoden skog, og er rettet mot tettere planting av ny skog på nye arealer. For øvrig dekker kunnskapsutvikling og -formidling for miljø- og klimavennlige løsninger generelt innenfor landbruket. Tabell 5.4 gir oversikt over støtteordningene som er relevante for å redusere utslipp fra sjøtransport. E02 Forprosjekt for energitiltak i industri og anlegg 0 0 7-9 5 760 21 14 E03 Demonstrasjon av ny energi- og klimateknologi (Industri) E05 Energi- og klimatiltak i industri og anlegg 209 418 9 365 600 162 138 E06 Forprosjekt energi- og klimateknologi i industrien 0 0 9 10 300 4 2 E07 Energiledelse i industri og anlegg 3 892 7 784 9 65 900 190 139 G01 CLIMIT-demo Ikke kvantifisert Ikke kvantifisert 4-6 150 000 48 44 E01 Fullskala innovativ energi- og klimateknologi (industri) 61 123 7-8 202 300 27 13 E19 Støtte til energitiltak i anlegg (transport) Miljøteknologiordningen er bredt rettet og gir støtte til utvikling, produksjon og testing av nye miljøvennlige løsninger i pilot og demonstrasjonsfase og demonstrasjon i full skala. Denne overlapper med de to nye ordningene fra Enova, Demonstrasjon av ny energi- og klimateknologi og Pilotering av ny energi- og klimateknologi i industrien. Her må søkere rettledes. Det er også forvaltningsmessig overlapp mot Fullskala innovativ energi- og klimateknologi i industrien. Miljøteknologiordningen kan i prinsippet også støtte CCS- prosjekter, på lik linje med andre miljøteknologiprosjekter, og overlapper dermed i forvaltning mot CLIMIT- demo. I praksis mottar Miljøteknologiordningen imidlertid svært få slike søknader. De øvrige ordningene er hovedsakelig rettet mot modne teknologier. Ordningene Energitiltak i anlegg og Energi- og klimatiltak i industri og anlegg er i praksis den samme ordningen når den frontes utad, og skillet her ser ut til å være en rapporteringsmessig konstruksjon.

maalfrid_55c7d83c73e54494e22dd573cdb7d739e85d4300_280

maalfrid_regjeringen

no

0.742

281 Om lov om endringer i diverse lover for å fjerne hindringer for elektronisk kommunikasjon IX I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (panteloven) gjøres følgende endringer: Ny § 1-17 skal lyde: § 1-17 Bruk av elektronisk kommunikasjon Krav i eller i medhold av loven her om at varsel, melding, bekreftelse, samtykke eller liknende skal gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. § 3-17 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Avtale om salgspant kan inngås elektronisk dersom det er benyttet en betryggende metode for å autentisere avtaleinngåelsen. X I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) skal § 12 tredje ledd lyde: Førelegget skal sendast til den utlagde faren i rekommandert breveller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er nytta ein betryggande metode for å sikre at førelegget er mottatt . XI I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer: § 7-2 femte ledd nytt annet punktum skal lyde: Prospektet kan oversendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon, dersom mottageren ønsker dette. Ny § 7-5 skal lyde: § 7-5 Bruk av elektronisk kommunikasjon mellom verdipapirfondet og andelshaver Hvis ikke noe annet følger av loven her, kan verdipapirfondet bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger og liknende etter denne loven til en andelshaver, dersom andelshaveren uttrykkelig har godtatt dette. Når en andelshaver skal gi meldinger mv. etter denne loven til verdipapirfondet, kan han eller hun gjøre dette ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den e-postadressen selskapet har oppgitt for dette formålet.

wikipedia_download_nbo_Lerchenfeldbreen_414604

wikipedia_download_nbo

no

0.746

'''Lerchenfeldbreen''' er en isbre som siger vest-nordvestover mellom Bertrab Nunatak og Littlewood Nunataks i Coats Land i Antarktis Den flyter sammen med sørsiden av Schweitzerbreen før de munner ut i enden av Vahselbukta. Breen ble oppdaget av Den tyske antarktisekspedisjonen 1911–13 under Wilhelm Filchner, som ga breen navn etter Hugo Graf von und zu Lerchenfeld auf Köfering und Schönberg, som støttet ekspedisjonen økonomisk.

maalfrid_3fa9c3175c29bb2c227bebb528869cc320c3ca16_110

maalfrid_fhi

no

0.788

*For klyngerandomiserte kontrollerte studier vurderte vi følgende tilleggspunkter (basert på Cochrane Handbook, kapittel 16.3.2 [85]): Blinding: også av de som rekrutterte deltagere. Her kan spesielt rekruttering av individer etter randomisering av klynger føre til fordelingsskjevhet (kunnskap om fordeling til intervensjon/kontroll kan påvirke hvilke deltagere som blir med og hvem som rekrutteres). Ufullstendig oppfølging: både for klynger, pasienter og helsepersonell (avhengig av hvem intervensjonen var rettet mot og om det er sannsynlig at frafall kan føre til skjevhet). Andre typer systematiske feil: Var det balanse mellom klyngene ved start (baseline balance) for karakteristiska som kan innvirke på utfallsmålet, og i tilfelle ikke, ble det justert for dette? Spesielt gjelder dette punktet for studier med få klynger, uten sammensetning av sammenlignbare klynger (matching), stratifisering eller justering for startverdier ved mål av utfall. Ble riktig statistisk metode brukt? Spesielt viktig her er at det er tatt hensyn til korrelasjon mellom individer innad i klyngene (klyngeeffekt) ved beregning av statistisk signifikans/konfidensintervall og korrigering for sammensetning av sammenlignbare klynger (matching) hvis dette er brukt.

wikipedia_download_nbo_Ælfnoth_403834

wikipedia_download_nbo

no

0.791

'''Ælfnoth''' er et gammelengelsk mannsnavn. ''Ælfnoth'' var et populært mannsnavn i England fra 900-tallet til 1000-tallet. *Ælfnoth av Stowe (død 700) *Ælfnoth av Dorchester (900-tallet)

maalfrid_7c2f66765eb28f9bd19016f8c623eb9b52cd7abb_1

maalfrid_fordelingsutvalget

no

0.945

Fordelingsutvalget har gjennomført 10 ordinære møter, det samme antallet som i 2009. Dermed har utvalget landet på et gjennomsnitt på 10 møter de siste tre-fire årene, ned fra 12 – 13 møter i årene før. Dette på tross av at utvalget har behandlet mange enkeltsaker med høy sakskompleksitet. I og med at det har vært en forskriftsendring ville utvalget vurdere om denne medførte mye ekstra arbeid for utvalgets sekretariat. Utvalget tror det er for tidlig å konkludere ennå, bl.a. fordi arbeidsmengden har gått opp på grunn av mange nye søkere til ordningen de siste årene. Imidlertid ser utvalget at det er en økt mengde informasjon som skal registreres, og at utvalgets sekretariat ofte purrer på dokumentasjon og informasjon knyttet til endringene. Også i 2010 er manglende innsending av vedlegg og informasjon til søknadene et problem. Dette skjer på tross av at Fordelingsutvalget har lagt stor vekt på informasjon rundt hva som skal vedlegges søknaden. Beklageligvis fører dette til en mer omstendelig saksbehandling i utvalgets sekretariat. Det tar forholdsvis lang tid å purre opplysninger fra søkerne. Fordelingsutvalget ser et klart behov for å utvikle en elektronisk løsning for innsending av søknader, med innebygget begrensning av mulighet for innsendelse av ufullstendige søknader. Dette vil frigi ressurser som sekretariatet kan bruke på for eksempel tettere oppfølging og veiledning, informasjon, nettarbeid og kontroll. Det er også klart at kontrollarbeidet tar noe lengre tid. Utvalget har fordelt tilskudd i tre omganger ettersom departementet ga en ekstratildeling i november og at det var midler igjen fra saker som ikke ville bli avsluttet før i 2011. 1. fordeling ble sendt organisasjonene i midten av februar, og ble forsinket bl.a. av at utvalget ventet på disponeringsbrev fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Brevet fra Bufdir kom ikke før i juni. 2. fordeling ble sendt til organisasjonene i midten av juni og 3. fordeling i slutten av november måned. På grunn av forsinket saksbehandling av én organisasjon, ble 2. fordeling av internasjonal grunnstøtte først foretatt i slutten av juni. Fordelingsutvalget vil igjen kommentere at vi ser en økning i antall organisasjoner som søker om støtte gjennom denne ordningen. Spesielt skjer dette etter at LNU har økt sitt arbeid med å hjelpe nye organisasjoner til å finne finansiering av sitt arbeid. Disse organisasjonene tar en stor del av potten til fordeling og av den grunn vil det være nødvendig med økt bevilgning til den nasjonale grunnstøtten i årene som kommer dersom en ønsker å unngå at organisasjonene som allerede har vært i ordningen over lang tid skal gå mye ned i tilskudd. Utvalget har fortsatt gjennomgangen av organisasjonenes vedtekter med fokus på om disse tilfredsstiller kravene i forskriftens § 2 første ledd bokstavene c) og d), men regner med at dette arbeidet nå er ferdigstilt, og at disse paragrafene først og fremst blir gjenstand for fokus hos nye organisasjoner. Kontrollen av organisasjonen SOS Rasisme har fortsatt og eskalert i 2010. Utvalget fant store avvik i organisasjonens beregningsgrunnlag i forhold til tolkning av familiemedlemskapsbegrepet, og har også forsøkt å få en oversikt over organisasjonens regnskapsførsel og årsregnskap. Dette har ført til et betydelig merarbeid i forhold til andre søknader. I en vanlig søknad sendes vanligvis 4 til 6 brev mellom utvalget og søkeren. I SOS Rasisme-saken er det gått over 50 brev og e-poster mellom utvalget, SOS Rasisme og departementet. SOS Rasisme har også klaget på samtlige av utvalgets avgjørelser, men BLD har så langt gitt utvalget medhold i disse.

maalfrid_482b08c6eac77c7d9bd4f45ade00172f0058c015_89

maalfrid_ssb

no

0.851

Bosatt på sit.fil S00 Ikkebosatt på sit.fil S09 S10X ingen registrert hendelse på samme dato S10 registrert tilgang på samme dato (årgang || 1231) S10T registrert endring på samme dato (årgang || 1231) S10E S16 S15 registrert avgang på samme dato (årgang || 1231) S05A Ikke registrert avgang på samme dato (årgang || 1231) S05 registrert avgang på samme dato (årgang || 1231) S06A Ikke registrert avgang på samme dato (årgang || 1231) S06 Ikkebosatt på sit.fil S99 S15X løpende tilfelle C10 Ikke løpende tilfelle C00 Status på forrige record = 'D' (utvandret) C24 BOSTDAT > forrige records dato C20 BOSTDAT <= forrige records dato C25 forrige record datert YYYY||1231 C20V Datoen lik siste registrerte dato A10 Datoen ikke lik siste registrerte dato A10K Ikke løpende tilfelle A00 Status på forrige record = 'D' (utvandret) A24 ellers A20 Datoen lik siste registrerte dato B10 Datoen ikke lik siste registrerte dato B10K Ikke løpende tilfelle B00 Status på forrige record = 'A' (født) B21 Status på forrige record <> 'D' (ikke utvandret) B23 REGDAT > forrige records dato B20 REGDAT <= forrige records dato B25 forrige record datert YYYY||1231 B20V løpende tilfelle E10 Datoen lik siste registrerte avgang E00 Datoen ikke lik siste registrerte avgang E00K Status på forrige record = 'D' (utvandret) E22 ellers E20 løpende tilfelle D10 Datoen lik siste registrerte avgang D00 Datoen ikke lik siste registrerte avgang D00K Status på forrige record = 'D' (utvandret) D24 ellers D20 Q00, Q10, Q20, Q24 Ikke på situasjonsfilen løpende tilfelle Klassifikasjonsnøkkel for kjennemerket STATUS1på BOSATTE Opplysning fra situasjonfilen Årgang 1991 Seinere årgang bostdat <> fdato (regnes som innvandring) Bosatt på sit.fil Ikkebosatt på sit.fil regstat = 3 (utvandret) regstat <> 3 (død eller forsvunnet på annen måte) Annen endring i kjennemerke Ikke løpende tilfelle Bosatt på sit.fil bostdat = fdato (regnes som fødsel) løpende tilfelle Endret bosted pr. 01.01. som følge av kommunesammenslåing Opplysning fra endringsfilene rectype = '1' (bostedsendring) regstat = '1' og rectype = '0' (fødsel) regstat = '1' og rectype = '3' (innvandring) regstat = '5' (død) regstat = '3' (utvandring) restkategori 1. record på miniregisteret record på miniregisteret 1. record på miniregisteret record på miniregisteret 1. record på miniregisteret 1. record på miniregisteret record på miniregisteret record på miniregisteret 1. record på miniregisteret record på miniregisteret Ikke løpende tilfelle Ikke løpende tilfelle forrige record ikke datert YYYY||1231 (YYYY = årets årgang) forrige record ikke datert YYYY||1231 (YYYY = årets årgang)

maalfrid_333c22795cbf2e12431a7b25f90a615d65aa8620_9

maalfrid_jernbanedirektoratet

en

0.857

Each message is made of a standard message header composed of: Note1: The device ID and the Complement device ID are PTO dependant. Depending on the file type, after the header, the message structure in the files is the following: 5 [Transaction details] According to the 'Message type'' The full Transactions XDR Data description is provided in Appendix B. XML encoded transaction data All messages exchanged in XML format shall be encoded in accordance with the XML Schema Definition XSD description in Appendix C. 3.1.1Transaction contents and formats For messages containing transaction, the body consists of a set of transactions, each containing both header and body. The transaction types described so far are the following: 1 Message number Uint 4 Sequential number of message issued from the original equipment (at transaction creation) 2 Report date Uint 4 The message creation time. The time stamp is based on the Coordinated Universal Time (UTC) based on the original equipment transaction creation 3 Device ID String 3 Identification of the device (original equipment transaction creation) See note 1 4 Complement Device ID Uint 4 Complement identification (for devices connected through the VCF) (in case of slave equipment)

maalfrid_ff3546634aaa0fd38d913b60b8dde5fe711b31b3_7

maalfrid_ptil

en

0.979

Around 24 January 2015 The BOP was retrieved from the sea for maintenance after about six months' use. 6 February 2015 Maintenance carried out on the BOP carrier. The grating was probably in use on this date. 7-13 February 2015 A good deal of bad weather was experienced in this period, including a storm with wind speeds gusting up to 46.3 m/s on 10 February. All helicopter flights were cancelled. 8 February 2015 An event report described damage to gratings on the aft starboard and port stairs. The damage was dated 7 February 2015. 12 February 2015 Report dated 12 February 2015 contained photos and descriptions of damage to aluminium gratings on gangways, including the fore starboard side of the upper deck. The escape route on the fore starboard side of the upper deck was closed off while awaiting equipment to repair the damage, which was about nine metres higher up than the site where the senior SE fell overboard. 14 February 2015 Hired SE arrived on Scarabeo 8 to assist in readying the BOP. 17 February 2015 Crew change, including senior SE on Scarabeo 8. He was informed about the storm which had occurred, and entered night rotation with the hired SE from PSW. 19 February 2015 The rig manager on Scarabeo 8 went home earlier than planned, with the daytime stability manager taking over this role. A new daytime stability manager arrived on Scarabeo 8 the same day. 19 February 2015, 19.00 The SEs came on duty. Their job was to ready the BOP. This was a routine operation, with no work permit required. 20 February 2015, 00.00 to about 04.00 The SEs carried out the final checks before the BOP could be moved from its parked position to the well centre. They each had a radio, but these were left in the subsea workshop at some point after the night lunch. 20 February 2015, about 02.00 The Troms Pollux service vessel laid to the port side of Scarabeo 8 for loading of drilling water and diesel oil. 20 February 2015, about 02.35 The Stril Barents service vessel laid to the starboard side of Scarabeo 8 for cargo handling.

maalfrid_09f36b272e3a99ac4351647e3066cc301987b7a1_140

maalfrid_ssb

da

0.853

Romsdals Amt. Mand-, 37 af Kvindekjon ; af 64 vare 53 Voxne, 11 Born. Af 64 bleve 9 syge i lste Kvartal, 19 i 2det, 17 i 3die og 19 i 4de. havde i sidste Halvaar epidemisk Udbredning i ytre og indre 'Romsdals Lægedistrikt og forøvrigt kom af og til spredte Tilfælde under Behandling i østre og nordre Søndmøre samt i Christiansund. Ialt opgives: fra østre Søndmøres Lægedist. Behandlede, hvoraf - døde, - ytre Romsdals 41 2 - indre 36 - - Christiansund 2 tilsammen 90 Behandlede, hvoraf 2 døde; desuden opgives fra Aalesund Dødsfald uden foregaaende Lægebehandling. Af de behandlede Tilfælde falde 2 paa Iste, 4 paa 2det, 11 paa 3die og 73 paa 4de kvartal. Af 88 Syge vare 48 af Mand-, 40 af Kvindekjøn, og af 90 vare 4 Voxne, 86 Børn. vedblev at herske epidemisk over den største Del af Amtet, men, i Sammenligning med de nærmest foregaaende tre Aar, betydeligt aftagende i Hyppighed og Udbredning. Der opgives fra vestre SøndmøresLægedistr. 47 Behandlede, hvoraf 14 døde, indre — 63 — — — østre — 13 2 — nordre — — 21 — 2 ytre Romsdals 1 indre —— 7 — ... ____ Christiansund 53 7 - indre Nordniøres Lægedistr. 30 tilsammen 245 Behandlede, hvoraf 38 døde, desuden opgives al dødelige Tilfælde, der ikke havde været under Lægebehandling, 4 fra vestre og 2 fra nordre Søndinøres Lægedistrikt, tilsammen altsaa 44 Dødsfald. (I forrige Aar havdes Opgave over 715 behandlede Tilfælde, af hvilke 92 endte dødeligt, og ialt 98 Dødsfald). I vestre Søndmøres Distrikt havde Sygdommen epidemisk Udbredning (37 Behandlede, 12 Døde) kun i Hareids Sogn_ af Ulfstens Prestegjeld, der i de to foregaaende Aar næsten havde været ganske forskaanet, og den herskede hovedsagelig kun i to Bygdelag, hvortil den Slutningen at det foregaaende Aar var indfort ved Smitte fra Røvde Sogn i Hero Prestegjeld. I det Hele viste Sygdommen sig efter Distriktslægens Formening utvivlsomt at udbredes ved Smitte, hvorfor det blev forsøgt at standse dens Udbredning ved Afspærring af de Angrebne, men dette Forsøg mislykkedes, da det ikke var muligt at gjennemføre Afsondringssystemet, Almuen har nemlig ingen Tro paa Smitte hvad denne Sygdom angaar, medens der med Hensyn paa Nervefeber, simple Febre og den knudede Form af Spedalskhed hersker meget stærk Smittefrygt (S. Høegh). Med Hensyn paa det forholdsvis ringe Antal behandlede Tilfælde i ostre Sondmøres Lægedistrikt bemærker Distriktslægen sammesteds, at Sygdommen der altsaa skulde synes at være ophørt som Epidemi, men at saavel den epidemisk forekommende Nervefeber som Sygdomme i Luftveiene ofte vare forbundne med Diphtherit i Svælget, saint at diphtherisk Belæg i Saar viste sig meget hyppigt (C. A. Kahrs). I ytre Romsdals Lægedistrikt siges Sygdommen at have vist sig sporadisk gjennem hele Aaret; for de øvrige Lægedistrikters Vedkommende vil dens Forekomst i de forskjellige Maaneder af Aaret sees af følgende Tabel: Lægedistrikt. flele Aaret. Januar. Febr , Marts. April. Mai. Juni , Juli. August. Septbr. Oktbr. Novbr, Deebr. Vestre Søndmøre . . . . 47 5 4 10 1 - - 4 8 6 7 1 Indre — • • . • 63 7 1 5 3 4 3 8 13 9 2 6 2 Ostre — • • • • 13 8 2 - - - 1 - 1 - 1 - - Nordre — • • • • Indre Romsdal 21 7 3 - 3 4 2 2 1 I - - 4 - - I - 2 - -.. . Christiansund 53 9 8 4 12 5 3 1 I 2 l'Indre Nordmøre. . . . . 30 4 4 2 2 2 - 5 2 2 Tilsammen 234 36 17 23 29 14 8 14 23 24 14 18 14 Af 199 Syge vare 85 af Mand-, 114 af Kvindekjøn; af 227 vare 72 Voxne, 155 Børn.

maalfrid_2a76bac0aee0c053f2435991696a664afa6caa93_94

maalfrid_nokut

no

0.145

Konstant 3.860*** 3.623*** 4.496*** 4.242*** 4.461*** (97.52) (87.21) (145.21) (94.84) (144.28) Svarer sent 0.0794 0.0657 -0.0148 -0.00622 0.0351 (1.10) (0.87) (-0.26) (-0.08) (0.62) N 816 785 805 742 800 Note: Konstanten = svarer tidlig. T-statistikk vises i parentes: * p<0.05, ** p<0.01, *** p<0. Konstant 4.260*** 3.432*** 4.033*** 3.457*** 3.942*** (110.45) (70.06) (99.04) (63.07) (93.15) Svarer sent 0.0604 0.207* 0.000348 -0.0453 -0.00437 (0.86) (2.33) (0.00) (-0.45) (-0.06) N 793 765 789 747 787 Note: Konstanten = svarer tidlig. T-statistikk vises i parentes: * p<0.05, ** p<0.01, *** p<0. V69 v70 Konstant 3.638*** 3.806*** (100.92) (109.43) Svarer sent 0.167* 0.0116 (2.55) (0.18) N 748 746 Note: Konstanten = svarer tidlig. T-statistikk vises i parentes: * p<0.05, ** p<0.01, *** p<0.

maalfrid_ad2ab2e5a4a72fc5dd1a12a2a68f01092c6fd645_6

maalfrid_nav

no

0.524

Oppland 0544 Øystre Slidre 173 157 147 139 147 140 127 130 0545 Vang 100 98 93 84 93 84 77 74 Kilde: NAV Ved kommunesammenslåinger o.l. endres i del tilfeller kommunenummeret. Statistikk før endring føres på det tidligere nummeret og etter endring på det nye nummeret.

maalfrid_e5deb501ffb7b6b3a04ca1b9eae5756b883887b0_203

maalfrid_ssb

fr

0.192

10 833 15 133 10 561 23 252 14 910 11 102 8 809 7 044 12 139 15 831 16 379 3 104 4 608 1 730 3 340 2 668 1 910 2 486 1 846 2 015 2 508 1 690 4 706 6 158 6 046 8 365 4 741 6 266 4 394 3 306 6 541 9 745 10 492 1 048 2 391 782 3 634 535 701 504 427 1 722 1 328 814 420 1 925 - 2 339 - - - - - - - 621 39 38 131 60 61 197 119 131 338 208 - - - - - - 50 - 46 5 - 2 121 2 955 5 546 6 640 6 425 4 390 3 942 5 318 9 336 3 233 7 626 1 187 2 897 3 967 3 723 3 294 3 818 2 573 3 069 6 056 2 115 3 232 934 58 1 579 2 917 3 131 572 1 369 2 249 3 280 1 118 4 394 267 64 722 525 579 534 433 707 1 355 440 469 33 322 36 883 51 332 53 462 64 731 65 182 43 917 33 940 102 915 21 605 48 570 29 292 35 730 51 060 49 180 64 213 63 713 43 475 33 269 101 788 19 605 47 323 22 845 23 852 34 772, 36 329 1 44 198 43 691 28 541 28 497 72 748 12 330 35 065 2 667 2 159 4 223, 6 1461 4 707 5 901 2 994 4 604 10 664 3 672 4 042 1 241 , 683 1 023 1 507 i 1 570 4 970 784 1 316 1 097 1 991 1 514 5481 - 6 5151 2 000 10 083 3 000 6 000 - 4 500 - 1 000 892 816 796 430 1927'

maalfrid_b55b98b5420d51787b70b8cabfaaf14492c8d68c_27

maalfrid_kystverket

no

0.75

For å registrere oljelenser trykker en på den skal være i kartet og avslutter ved å dobbeltklikke. Skjemaet fylles så ut og lagres. lagret kan du trykke på tilbake-knappen på høyre sid eller andre støttedata. For å registrere oljelenser trykker en på Ny oljelense. Deretter klikker en ut punktene til lens og avslutter ved å dobbeltklikke. Skjemaet fylles så ut og lagres. . Deretter klikker en ut punktene til lensa der og avslutter ved å dobbeltklikke. Skjemaet fylles så ut og lagres.

maalfrid_0b914e0c3461fa772d95ec9f7f6c59b0bc50dfb9_80

maalfrid_uib

no

0.472

Hvis ja, årstall for første gang du fikk sykdommen Allergisk snue (høysnue) Ja Nei ____________ Astma Ja Nei ____________ Bronkitt Ja Nei ____________ Tuberkulose Ja Nei ____________ Eksem Ja Nei ____________ Hjertesykdom (infarkt, hjertekrampe) Ja Nei ____________ Hjerneslag Ja Nei ____________ Sukkersyke Ja Nei ____________ Nyresykdom Ja Nei ____________ Leversykdom Ja Nei ____________ Kreft Ja Nei ____________ Annet, evt hva?______________________________________________________________ ___________________________________________________________________________ . Hvor mange år har du røkt totalt i ditt liv: _____________år Røker du daglig nå? Ja Nei Hvis ja, skriv antall sigaretter daglig:_____ Har du røykt tidligere og sluttet? Ja Nei Hvis ja, skriv årstall da du sluttet å røke:_________________ . Omtrent hvor ofte drikker du noen form for alkohol? Ikke i løpet av det siste året Sjeldnere enn en gang i måneden Omtrent en gang i måneden 2 - 3 ganger i måneden Omtrent en gang i uken 2 - 4 ganger i uken Hver dag eller nesten hver dag Omtrent hvor mange ganger i året drikker du minst så mye alkohol at det tilsvarer 5 halvflasker øl, eller en helflaske rød- eller hvitvin, eller en halv flaske hetvin eller en kvart flaske brennevin (dvs. ca. 60 gram etanol)?

maalfrid_b084f4da0f67343e511216092c378d370a670fe6_14

maalfrid_vetinst

no

0.983

Ingen trikiner ble påvist hos slaktede svin eller hester. En gaupe ble undersøkt. Den var negativ. Det ble ikke rapportert tilfeller av trikinose. Trikiner er parasitter (små rundormer) som forårsaker sykdommen trikinose. Dyr og mennesker smittes ved å spise larver innkapslet i rått eller dårlig varmebehandlet kjøtt. Larvene utvikler seg til voksne individer i tarmen og parer seg der. Hunnene setter fri levende larver som beveger seg vekk fra tarmen til ulike muskler. Symptomer hos mennesker er i første rekke muskelsmerter, men sterke infeksjoner kan føre til død. Mennesket smittes oftest gjennom konsum av lite varmebehandlet svinekjøtt, men også hestekjøtt og kjøtt fra andre arter som bl.a. bjørn, isbjørn og villsvin, har forårsaket trikinose.

maalfrid_86c2933835a2e4af08af0aa8eb0de1e78ea506fd_9

maalfrid_uib

no

0.942

Generelle råd Legg vekt på . Gå igjennom teksten flere ganger for finpuss og let etter unødvendige ord og vendinger som kan strykes. Forkortelser gjør ofte teksten mindre tilgjengelig og vanskeligere å lese for personer som ikke er helt oppdaterte i fagfeltet. , og begrens det til veletablerte begrep.

wikipedia_download_nbo_Fila brasileiro_50415

wikipedia_download_nbo

no

0.943

'''Fila brasileiro''' (FCI #225) er en stor og sterk mastiff som kommer fra Brasil, men hunderasen er nå forbudt i Norge. Den er også kjent som ''brasiliansk mastiff'' og ''brasiliansk molosser''. Den ble opprinnelig avlet for å spore opp rømte slaver i de tropiske skogene Brasil, men har siden blitt brukt til å jakte farlige byttedyr, som en vakthund, og i militær tjeneste. Fila brasileiro er med stor sikkerhet et resultat av de hunder spanske- og portugisiske conquistadorer førte med seg til den amerikanske kontinentet på 1600-tallet. Kynologer mener at rasen har oppstått gjennom krysninger mellom ulike mastifftyper (blant annet engelsk mastiff) og blodhundlignende sporhunder som kom til dette kontinentet og siden ble krysset med lokale hunder. Rasen ble opprinnelig brukt til å vokte på og spore opp rømte slaver. Senere ble den også benyttet til å vokte på buskapen og eiendommene. Som rase ble den første gang anerkjent av FCI i 1950, men rasen har på grunn av sine aggressive egenskaper nå blitt forbudt i flere land, herunder også i Norge. Fila brasileiro er en typisk molosser og har en kvadratisk kroppsbygning, der spesielt det steile bakparitet utmerker seg gjennom å være tydelig høyere enn skulderhøyden. Den har tykk hud som henger løst, og pelsen er kort, tykk og myk og ligger tett inntil huden. Ensfargede hunder tillates i alle farger, unntatt som hvit, musegrå, sort, tan og blå. Også melert (hvert hårstrå her flere farger) er godkjent. Sort maske er tillatt. Hvite markeringer på potene, brystet og halen tillates så lenge de ikke utgjør mer enn en fjerdepart av grunnfargen. Fila brasileiro blir gjerne 40–70 kg tung og har en skulderhøyde på ca. 60–70 cm. Hannene skal vei minst 50 kg og være mellom 65–75 cm høye. Tispene er gjerne betydelig mindre enn hannene, men skal allikevel ikke veie mindre enn 40 kg. Fila brasileiro er først og fremst en ypperlig vakthund og en svært god sporhund, men den har også en rekke andre egenskaper som brukshund. Rasen har imidlertid, på grunn av sin store styrke og sitt pågangsmot, også fått et rykte som regulær kamphund, og må sosialiseres for å bli en god familiehund. Fila brasileiro er en modig og uredd hunderase, som er svært resolutt og ofte meget mistenksom overfor fremmede. Som sådan er også rasen kjent som meget egenrådig og pågående. Den krever en tydelig leder og mosjon og utfordringer for å trives.

maalfrid_5efd55a987c5f460391a8c9b8714c9bf4146e248_31

maalfrid_diku

no

0.854

about my work. In particular, I have explored subjective writing as a means of accessing the knowledge development that takes place in practice when a work of art is created. «The artist as writer» is a theme that has fascinated me, and thus the discussion of the role of text in artistic research, and in artistic practices in general, has taken a prominent position in my project. (Slotte 2011: 80). Dette er en viktig tvist helt avslutningsvis i refleksjonsteksten, som ikke springer ut av teoretiske innspill, men av Slottes fortløpende samtale med seg selv og materialet, og man kunne spørre: Er det den kritiske refleksjonen som har generert denne nye impulsen? Har den kritiske refleksjonen overtatt hovedrollen, eller har to praksiser her smeltet sammen? Jeg har tenkt meg at refleksjonstekstene kan sees som praktiske svar på tre sentrale spørsmål, som de enkelte kandidatene vekter (tildels svært) ulikt: 1) forholdet mellom egen kunstnerisk praksis og feltet rundt, 2) forholdet mellom egen kunstnerisk praksis og artikuleringsproblematikken, og 3) forholdet mellom egen kunstnerisk praksis og personlige erfaringer med teori‐ og refleksjonsarbeid. De kritisk refleksjon‐tekstene jeg her har lest og kommentert, kan konkluderende vurderes i forhold til dette: Samtlige av tekstene dokumenterer kunstnere og praktikere som er i stand til å drøfte – språksette – sine egne praksiserfaringer. I mer varierende grad – og sterkt varierende også med faglig tilhørighet – viser disse tekstene frem nye, uortodokse måter å reflektere på: Det er påfallende (men ikke overraskende) hvor mange av stipendiatene som faller ned i kjente, tilgjengelige former. Hovedgrunnen til at det ikke er overraskende, er at det er vanskelig å utvikle egne uttrykk og egne sjangre, og derfor går det kanskje ikke an å svare utvetydig «ja» på spørsmålet om hvorvidt stipendiatprogrammet har frembrakt «nye refleksjons‐ og kunnskapsformer». Det kanskje mest nedslående funnet er at få av stipendiatene strengt tatt har lykkes å situere prosjektene sine i et større refleksjonsrom, dvs. i et begrepslig og teoretisk univers.

maalfrid_ea9842d3b348a16e3a22fe2d17fbf54b03086568_2

maalfrid_fylkesmannen

no

0.5

Sist endret: 10.05.2017 Jomfruland Landbrukslag Bente Jore Saltverksmyrveien 7 [email protected] Jomfruland Vel Ruth Ellegård Hovedveien 36, 3781 Jomfruland [email protected] Jomfruland Vel Ole Gundersen Hovedveien 62, 3781 Jomfruland [email protected] Jomfruland Hytteeierforening Erling Krogh Måltrostveien 18, 1430 Ås [email protected] Jomfruland Hytteeierforening Leif Johansen Åstadryggen 6, 1396 Billingstad [email protected] Jomfruland Hytteeierforening Erik Nanseth Utvalgte kulturlandskap Jomfruland Viggo Nicolaysen Hovedveien 91, 3781 Jomfruland [email protected] Utvalgte kulturlandskap Jomfruland Ove Aasvik [email protected] Stråholmen Vel Bjørn Kristoffer Dolva Fritjof Nansensgate 5, 3722 Skien [email protected] [email protected] Stråholmen Vel Harald Støren [email protected] Utvalgte kulturlandskap Stråholmen Torstein Kiil Skomakersvingen13, 3295 Helgeroa [email protected] [email protected] [email protected] Utvalgte kulturlandskap Stråholmen Dypedal, Harald [email protected] Telemark Fiskerlag Roy Kristensen Valletangen 22, 3960 Stathelle [email protected] Telemark Fiskerlag Steinar Bredsand Breisand 68, 3960 Stathelle [email protected] Fiskeridirektoratet Sør Gunnar S. Larsen Dokka 1c, Kråkerøy [email protected] Visit Kragerø Hege Lier Sjådamveien 8 B, 3770 Kragerø [email protected] Naturvernforbundet i Kragerø Per-Erik Schulze Kragerø kommune Bjørn Ørvik Pb 128, 3791 Kragerø [email protected] Kragerø kommune Elke Karlsen Pb 128, 3791 Kragerø [email protected] Jomfruland Landbrukslag Arne Olav Løkstad Hovedveien 1, 3781 Jomfruland [email protected] Jomfruland Landbrukslag Viggo Nicolaysen Hovedveien 91, 3781 Jomfruland [email protected] Jomfruland Landbrukslag Trine Gulliksen Fallanveien 6a, 0495 Oslo [email protected] Skåtøy Skogeierlag Erik Ballestad Sveivdokkveien 2, 3770 Kragerø [email protected] Sannidal og Skåtøy Bondelag Peder Årøy Vadfossveien 15, 3770 Kragerø [email protected] Telemark Fiskerlag Roy Kristensen Valletangen 22, 3960 Stathelle [email protected] Telemark Fiskerlag Steinar Bredsand Breisand 68, 3960 Stathelle [email protected] Fiskerlaget Sør Trygve Bjørnrem Kirkegata 8, 4611 Kristiansand [email protected] Kystverket Sørøst Katrine Solheim Aas Kystveien 30, 4841 Arendal [email protected] Kragerø kommune Bjørn Ørvik Pb 128, 3791 Kragerø [email protected] Kragerø kommune Elke Karlsen Pb 128, 3791 Kragerø [email protected] Visit Kragerø Hege Lier Vestheiveien 13, 3770 Kragerø [email protected] Jomfruland Vel Ruth Ellegård Saltverkmyrvn 7, 3781 Jomfruland [email protected] Jomfruland Vel Ole Gundersen Hovedveien 62, 3781 Jomfruland [email protected] Jomfruland Hytteeierforening Jens P Mundal Pb. 1338 Vika, 0112 Oslo [email protected] Jomfruland Hytteeierforening Erling Krogh Måltrostveien 18, 1430 Ås [email protected] Utvalgte kulturlandskap Torstein Kiil Skomakersvingen13 , 3295 Helgeroa [email protected] Stråholmen Vel Randi Marheim [email protected] Stråholmen Vel Jon Anders Røstad [email protected] Skåtøy Vel Katja Aarflot Skåtøyveien 110, 3780 Skåtøy [email protected] Skåtøy Vel Lars Martin Bråtane 3780 Skåtøy [email protected] Levangsheia Vel Cecilie Jurgens Solheimsveien 27, 3788 Stabbestad [email protected] Levangsheia Vel Nils Kjell Sandvik Bryggebakken 14, 3788 Stabbestad [email protected] Maritim komite, Kragerø kommune Arnfinn Jensen Soppekilveien 13, 3790 Helle [email protected] Høgskolen i Telemark, Bø Gullbringvegen 36, 3800 Bø i Telemark [email protected] Telemark Fylkeskommune Lars Haukvik Postboks 2844, 3702 Skien [email protected] Telemark Fylkeskommune Kulturminne Gunhild Randen Postboks 2844, 3702 Skien [email protected] Telemark fylkeslag av Norges jeger- og fiskerforbund Bjørn Erik Lauritzen Kragerø og Skåtøy Historielag Sverre Okkenhaug Barthebrygga 12, 3770 Kragerø [email protected] Kragerø Kystlag Ingvard Øyen Myrheiveien 1, 3770 Kragerø [email protected] Kragerø Turistforening Else Bjørg Finstad Gamle Kragerøvei 81, 3770 Kragerø [email protected] Naturvernforbundet i Kragerø Per-Erik Schulze Store Ringvei 16, 3770 Kragerø [email protected] Telemark Botaniske Forening Åse J. Halvorsen Pb 25 Stridsklev 3904 Porsgrunn [email protected] Telemark Botaniske Forening Norman Hagen [email protected] Telemark fylkeslag av NJFF Bøgata 8, 3800 Bø I Telemark telemark@njff.

maalfrid_55f79c078400751a431668a345583156dc9e25d7_8

maalfrid_fhi

no

0.971

Vi mottok i alt 256 svar fra pasienter ved Lærdal sjukehus, noe som gir en svarprosent på 68. Totalt besvarte 13 594 pasienter undersøkelsen. Dette utgjør en svarprosent på 58,5 prosent. Til sammenligning var den nasjonale svarprosenten i 2011 beregnet til 47,1 prosent, mens den i 2012 ble beregnet til 56,4 prosent. Det er vanskelig å si noe eksakt om hvorfor svarprosenten har økt. En mulig årsak er at Kunnskapssenteret i de to siste undersøkelsene har vektlagt at pårørende kan besvare undersøkelsen på vegne av pasienten. Tallene viser at en andel på 7,9 prosent av pasientene i 2011 rapporterte at de hadde fått hjelp til å fylle ut skjemaet. Tilsvarende tall i 2012 og 2013 var henholdsvis 14,1 prosent og 15,1 prosent. I 2012-undersøkelsen endret Kunnskapssenteret inklusjonskriteriene slik at pasienter som hadde en oppholdstid på mindre enn seks timer var utelukket fra deltakelse i undersøkelsen. Bakgrunnen for denne endringen var at man i 2011 fikk tilbakemelding fra flere pasienter som mente de hadde for korte opphold til at de følte at de kunne vurdere sykehuset. Denne endringen kan også ha bidratt til å øke svarprosenten i undersøkelsen gjennomført i 2012. I undersøkelsen som ble gjennomført i 2013 ble også pasientene gitt muligheten til å besvare spørreskjemaet elektronisk. Ved undersøkelsen gjennomført i 2013 benyttet 12 prosent av svarerne seg av denne muligheten.

maalfrid_49a2edd16d8edb66bac7244389a6c2d0c287a2a4_73

maalfrid_ehelse

no

0.792

Takk for oppmerksomheten ! nyehelsetjenester@helsedir.

maalfrid_10218ad47845092fabd8acfd7d3adccd116d53e8_5

maalfrid_fylkesmannen

no

0.854

St.meld. nr. 39 (2008-09) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, sier at ulike tiltak i skogen kan øke binding av karbon med 9,5 millioner tonn/år ved utgangen av dette århundret. Dette er et forsiktig anslag. Denne økte CO2 bindinga i skogene våre kan nås ved å plante skog på nye arealer, planteforedling, gjødsling, mer trebruk (bygg, bioenergi) og bruk av GROT (topper, greiner, røtter). Uten aktiv bruk av skogen vil den innta en likevektstilstand der opptak og utslipp av CO2 fra biomassen er like stor. Så lenge tilveksten er høyere enn hogsten vil skogen ha et netto opptak av CO2 og lageret av karbon vil øke. Når vi hogger så reduseres karbonlageret, men bygges opp igjen ved at ny skog med god vitalitet og vekst tar opp forholdsvis mer CO2 enn gammel skog. Samtidig vil økt bruk av biomasse fra skogen gi en økt klimagevinst, dersom biomassen erstatter fossile utslipp. Klimatiltak i skog kan komme i strid med miljøhensyn knyttet til biologisk mangfold, kulturverdier og opplevelseskvaliteter. Direktoratet for naturforvaltning (DN) arbeider med å komplettere beskrivelsen av skogtiltakene til også å inkludere vurderinger rundt tiltakenes mulige påvirkning på naturmiljøet. Tiltakenes effekt på for eksempel biologisk mangfold er avhengig av hvilke og hvor store arealer som blir tatt i bruk, til f.eks nyplanting.

maalfrid_8b131193dcebba60194a4221afae4a2ac8a3979b_22

maalfrid_regjeringen

no

0.675

Kommisjonsvedtak 2004/435/EF om godkjenning av visse kriseplanar for kamp mot munn- og klauvsjuke 01.05.04 * Kommisjonsvedtak 2004/550/EF om endring av vedtak 2003/828/EF med hensyn til forflytning av dyr som er vaksinert mot Blue Tongue, fra vernesoner 05.08.04 * Kommisjonsvedtak 2004/554/EF om endring av vedlegg E til rådsdirektiv 91/68/EØF og vedlegg I til rådsvedtak 79/542/EØF når det gjelder ajourføring av modellen for helsesertifikater for sau og geit 01.06.04 * Kommisjonsvedtak 2004/558/EF om gjennomføring av rådsdirektiv 64/432/EØF om tilleggsgarantier med hensyn til infeksiøs bovin rhinotrakeitt for storfe beregnet på handel innenfor Fellesskapet og godkjenning av programmene for utrydding som visse medlemsstater har lagt fram 26.07.04 * Gjennomføring meldt 17.10. Kommisjonsvedtak 2004/564/EF om fellesskapsreferanselaboratoria for zoonoseepidemiologi og salmonella og nasjonale referanselaboratorium for salmonella 12.06.04 * Kommisjonsvedtak 2004/588/EF om godkjenning av at den maltesiske databasen for storfe er i full drift 04.08.04 *

maalfrid_3e5f796f25e988de163d305633a4fb02db9a8065_169

maalfrid_ssb

fr

0.518

Råolje og naturgass . . . . . . . . . . . . . . . . . -24,3 11,2 -31,9 -31,5 -20,1 0,2 16,0 11,9 19,0 Skip, nybygde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,1 0,1 3,0 -0,5 -4,2 -1,6 0,5 1,2 5,5 Skip, eldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -38,1 -42,9 -43,1 -58,1 -48,6 -50,8 -44,4 -27,4 -48,0 Oljeplattformer og moduler, nye . . . . . . . . . . 2,3 9,9 3,5 1,8 0,8 6,4 8,7 13,0 18,4 Oljeplattformer, eldre . . . . . . . . . . . . . . . . 0,0 0,0 .. .. 0,0 0,0 .. .. - # Oljevirksomhet, diverse varer . . . . . . . . . . . -7,7 13,0 .. .. -9,1 .. .. .. 12,3 Fly og helikoptere . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,8 -4,4 21,3 15,7 -11,5 .. -7,6 -6,6 0,1 Tradisjonelle varer. . . . . . . . . . . . . . . . . . -6,1 3,6 -4,5 -8,1 -10,2 -2,6 3,1 4,0 9,9 Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske. . . . 11,0 20,2 24,1 11,1 2,6 12,4 13,4 19,2 34,1 Bergverksprodukter . . . . . . . . . . . . . . . . -10,6 -9,7 -5,5 -13,4 -12,9 -7,8 -0,1 -15,9 -5,8 Industriprodukter . . . . . . . . . . . . . . . . . -6,9 2,5 -6,4 -8,1 -10,5 -3,6 2,5 3,1 7,9 Nærings- og nytelsesmidler . . . . . . . . . . -4,8 4,5 6,5 -2,5 -20,8 -8,9 0,0 3,0 20,7 Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy . . . . -1,2 -1,3 3,7 -2,7 -1,8 1,0 -8,6 1,9 -2,3 Trevarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,3 1,6 -1,6 4,3 -0,1 -0,6 2,5 -1,3 5,5 Treforedlingsprodukter . . . . . . . . . . . . . 5,6 -3,2 10,8 7,6 -8,6 -9,5 -6,7 -1,3 4,1 Grafiske produkter . . . . . . . . . . . . . . . 5,8 -10,7 19,0 6,7 10,3 8,8 -23,7 -12,2 -14,9 Raffinerte oljeprodukter. . . . . . . . . . . . . -26,7 23,2 -35,4 -33,1 10,2 44,6 26,9 11,1 18,6 Kjemiske råvarer mv. . . . . . . . . . . . . . . -14,9 -0,5 -12,4 -17,4 -21,6 -13,5 0,7 4,4 7,6 Kjemiske og mineralske produkter . . . . . . 7,9 -14,1 15,0 7,2 -5,1 -13,1 -15,3 -8,1 -18,7 Metaller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -22,0 18,2 -29,0 -22,0 -14,0 5,7 25,4 17,5 24,7 Verkstedprodukter . . . . . . . . . . . . . . . 4,4 -2,9 9,9 5,2 -8,3 -8,0 -4,7 -1,7 3,1 Andre industriprodukter. . . . . . . . . . . . . 7,3 -1,1 11,1 7,3 -1,7 -5,4 -1,3 -2,1 3,8 Elektrisk kraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -19,3 39,3 7,5 -37,9 -32,2 36,7 17,1 36,1 50,8 Trad. varer utenom raffinerte oljeprodukter. . . . Bruttofrakter, utenriks sjøfart . . . . . . . . . . . . -8,0 -2,7 -8,1 -8,7 -8,3 -6,0 2,2 -4,3 -2,4 Oljevirksomhet, diverse tjenester . . . . . . . . . 2,4 11,3 3,5 1,8 0,8 6,4 8,7 13,0 18,4 Oljeboringstjenester mv. . . . . . . . . . . . . . . 9,0 6,7 10,1 30,1 -10,6 -1,9 4,5 5,0 16,1 Rørtransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -5,0 -1,0 7,0 -17,8 -10,0 -0,7 -10,2 15,0 -2,4 Reisetrafikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,6 2,6 2,7 2,0 3,1 3,6 2,9 1,9 2,2 Andre tjenester. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,6 2,0 3,5 2,2 0,4 2,1 1,6 2,2 2,2 Samferdsel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,5 -0,3 3,9 -1,2 -2,7 1,4 -1,7 0,8 -2,2 Finans- og forretningstjenester . . . . . . . . . 3,2 2,6 4,0 3,6 0,8 1,8 2,2 2,9 3,4 Tjenester ellers . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,2 2,0 2,2 1,3 1,8 3,4 2,7 1,5 0,9 Vedlegg:

wikipedia_download_nbo_Robert Themptanders regjering_405953

wikipedia_download_nbo

no

0.324

'''Robert Themptanders regjering''' var Sveriges regjering mellom 16. mai 1880 og 6. februar 1888. Regjeringssjef (statsminister) var Robert Themptander. * Robert Themptander - 16. mai 1884 - 6. * Gustaf Peyron - 4. oktober 1887 - 6. * Claës Gustaf Adolf Tamm - 28. mai 1886 - 6. * Claës Gustaf Adolf Tamm - 1884 - 28.

maalfrid_95cfcbc44ec790bb320d8ccbdd3b43cab39d4e12_2

maalfrid_fylkesmannen

da

0.497

Essens: Sikre fellesgoder (allmenne interesser) Ivareta folkehelse Ivareta sikkerhet Alle gode hensyn kan ikke ivaretas samtidig!

digibok_2013073105034

books

no

0.859

ISBN 82-12-02293-5 (trvkksak) evt. ISBN 82-12-02294-3 (pdf) evt. ISSN (for serier) Jan Fridthjof Bernt (leder) Yngve Flo (sekretær) Fra mandatet: Arbeidsgruppen bes ta utgangspunkt ifølgende dokumenter, og på denne bakgrunn utarbeide et innspill til Forskningsrådet om en forskningssatsing på feltet: Innstillingen " Krafttak for juridisk forskning" avlevert 10.2.2005, og Vedtak i Divisjonsstyret for vitenskap i sakeri "Krafttak for juridisk forskning" (DSV 38/05) Innspillct forutsettes å presentere forslag om problemstillinger og temaer som børfølges opp og prioriteres i en forskningssatsing, og bør også in neholde forslag til organisering og finansiell ramme. Gruppen står ellers fritt til å ta opp andre forhold som kan være relevante. Forslag til et nytt forskningsprogram fra en arbeidsgruppe satt ned av Norges forskningsråd - avgitt den 7. den 7. september 2005. feltet, og fremme synspunkter om problemstillinger og temaer som bør føl ges opp og priori ter es. Innstillingen burde også inneholde forslag til organisering og finansiell ramme. Fridthjof Bernt (Uiß) har vært leder for utvalget. Hege Brækhus (UiT), professor Erik Oddvar Eriksen (UiO), professor Anne Helium (UiO) amanuensis Cathrine Holst (Uiß), professor Kirsten Ketscher (Københavns Universitet) emeritus Francis Sejersted (ISF) og professor Per Selle (Uiß). rativ bistand fra forsker Yngve Flo (Rokkansenteret). Det har vært avholdt fem møter i gruppen. I Forskningsmeldingen («Vilje til forskning», St. meld. nr. 20, 2004-2005) ble Rett og demokrati blinket ut som én av fire sentrale utfordringer når det gjelder forskning for fornyelse av offentlig sektor. De tre øvrige var Europa, Velferd, og Migrasjon og integrering. En arbeidsgruppe leverte sommeren 2005 et innspill om en større satsing på forskning om europeiske endringsprosesser. Forskningsmeldingen tok utgangspunkt i påstander i Makt- og demokratiutredningen om en tiltagende rettsliggjøring av samfunnet, i første rekke gjennom mer utstrakt bruk av rettighetslovgivning og rettslige beslutningsprosesser. Det var ulike synspunkter i utredningen på denne problemstillingen, og særlig flertallets uttalelser utløste betydelig debatt, og til dels skarp kritikk, særlig fra juridisk hold. I forskningsmeldingen slår man fast at det er behov for en sterkere satsing på forskning om implikasjonene av rettsliggjøringen - for utviklingen av velferdssamfunnet, for borgernes rettighetsvern og rettssikkerhet og for det norske folkestyret, både på lokalt og nasjonalt nivå. Det ble i denne sammenheng fremholdt at det er behov for å styrke normativ forskning knyttet til spenninger mellom prinsipper om flertallsstyre, rettsstatsprinsipper og beskyttelse av individers rettigheter. Det er behov for forskning som belyser utfordringer knyttet til maktforskyvningen mellom de tre statsmaktene; den lovgivende, den utøvende og den dømmende, poengterer meldingen. Også internasjonaliseringen av retten må undersøkes, både faktisk utvikling og konsekvenser for det norske samfunn og ivaretakelsen av sentrale verdier som det bygger på. Oppnevningen av nærværende arbeidsgruppe må også ses i sammenheng med vedtaket om å sette i verk det såkalte krafttaket for juridisk forskning. Dette har sin bakgrunn i et initiativ fra justisministeren i august 2003, ful gt opp med en uttalelse fra departementet i januar 2004, og en innstilling med forslag til praktisk gjennomføring av en ny og forsterket satsing på juridisk forskning, datert februar 2005. Innstillingen ble utarbeidet av en gruppe der Justisdepartementet, NFR og de juridiske fakultetene ved UiO, UiT og Uiß var representert. 3 Det fremholdes her at samfunnets behov for høyt kvalifisert juridisk ekspertise i fremtiden ikke vil kunne dekkes innenfor de rammebetingelser som de juridiske fakultetene og rettsvitenskapelig forskning i dag arbeider under. I Divisjonsstyret for vitenskap i NFR ble administrasjonen, som ett av flere konkrete punkter for å følge opp krafttaket, bedt om å utrede «muligheten for oppstart av etforskningsprogram om rett og demokrati» (DSV 38/05). Temaområdet Rett og demokrati favner i utgangspunktet vidt. Det har således en kontaktflate mot NFR-programmet Demokrati, styring og regionalitet, der første søknadsrunde ble gjennomført i oktober 2005 og de første tildelinger i mars 2006. Enkelt kan man si at geografi og nivårelasjoner her er primære innfallsvinkler til studier av demokratiets virkemåte. I programplanen for denne satsingen er bl.a. «Rettsliggjøring, brukere og borgere» definert som et prioritert forskningstema. Også andre problemstillinger som vil måtte inngå som sentrale satsinger i et program om Rett og demokrati, er mer eller mindre sentrale elementer i pågående forskningsprogrammer, som internasjonalisering, EU og samenes rettsstilling. I det hele vil problemstillinger knyttet til bruk av rettslige reguleringsmekanismer som styringsredskaper og vern av borgernes rettigheter være sentrale i pågående eller aktuelle forskningsprogrammer om samfunnsmessig organisering og demokrati. 3 For saksgang og innhold, se innstillingen Krafttak for juridisk forskning. Forslag til gjennomføring av 10/2-05, og påfølgende vedtak i Divisjonsstyret for vitenskap, NFR (DSV 38/05). det imidlertid være en målsetting å etablere et program som kan gi et mest mulig helhetlig perspektiv på disse spørsmålene, og vi har derfor ikke funnet det riktig å utelukke tema som i dag dekkes eller kan dekkes av andre programmer. Men der det oppstår overlapp, forutsetter vi at man sørger for samarbeid og koordinering på tvers av programgrensene, slik at direkte dublering unngås. Som alminnelig utgangspunkt må hovedoppgaven for et program for Rett og demokrati være å utvikle prosjekter som har et syntetiser ende og teoritutviklende perspektiv. Prosesser knyttet til avnasjonalisering, deregulering og økt markedsstyring setter vårt demokrati overfor nye utfordringer. Kravet om en gjenomgående synliggjøring av kjønnsperspektivet, eksistensen av kulturell og religiøs pluralisme, og problematiseringen av tradisjonelle forestillinger om statens rolle og demokratiets virkemåte, nødvendiggjor en fornyet refleksjon på bakgrunn av globalisering, europeisering og utvikling av nye styringsformer, over forutsetningene for folkestyret. Ett sentralt spørsmål er hva vi skal forstå med demokrati, gitt disse utviklingstrekkene. I forhold til hvilkc standarder kan vi snakke om problemer for vårt politiske system? Når man snakker om at demokratiet utfordres, eller til og med er i krise; hvilket demokratibegrep legges da til grunn? Hvordan kan og bør vi tenke demokrati i dagens situasjon? Hva er rettens rolle som demokratisk garantist i dette endrede politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle landskapet? Disse spørsmålene stiller både samfunn og forskning overfor nye utfordringer. Fremfor alt representerer de nye krav til den kunnskaps- og forståelsesbase våre styrende organer treffer sine beslutninger ut fra. ningsmessige og markedsbaserte reguleringsformer. Dette er ikke bare spørsmål om hva som gir den mest effektive og målrettede organisering av samfunnet. En sentral problemstilling er hvordan ulike organiseringsformer influerer på grunnleggende demokratiske og menneskerettslige verdier, og da særlig rett til frihet, likestilling, selvbestemmelse og medbestemmelse i både personlige og samfunnsmessige forhold. Et viktig trekk er at forholdet mellom rett og politikk har blitt stadig mer komplisert, og grensene til dels uskarpe. Rettslig regulering og rettshåndhevelse kan virke både forsterkende og begrensende på det politiske handlingsrom for demokratiske organer. I et velfungerende demokrati setter retten grenser for både statsmakten og den enkelte borgers handlefrihet, og gir på denne måten vern både mot tyranni og mot anarki. I vårt samfunn legitimeres rettsordenen først og fremst ved sin forankring i en demokratisk valgt parlamentarisk forsamling. Legitimiteten av domstolene og andre rettshåndhevende organer som fylkesnemnder for sosial forvaltning og kontrollkommisjonene for psykiatri blir søkt styrket ved at legfolk medvirker til avgjørelsene. Førestillingen om den demokratisk valgte lovgivers suverene rådighet over rettens innhold preget rettsforståelsen gjennom den første delen av den tjuende århundre. Etter den annen verdenskrig har imidlertid menneskerettslige grunnverdier fått økende betydning som premisser i en rettslig argumentasjon om grenser for lovgiverens og forvaltningens myndighet. Det kan ut fra dette i dag hevdes at det foregår en rettsliggjøring av politikken. Speilbildet av dette er at retten blir politisert. Dessuten synes det åpenbart at både retten og politikken i mindre og mindre grad kan leve et skjermet liv innenfor landegrensene, og i stadig økende grad blir internasjonalisert og globalisert. Målsettingen må være å legge til rette for forskning som kan gi innsikt i forholdet mellom rett og demokrati som kan danne grunnlag for politisk handling: Forskningen skal gi oss kunnskap som gjør det mulig å føre en meningsfylt diskusjon om hva som bør gjøres. 6 Skal denne ambisjonen kunne innfris, er det nødvendig at problemstillingene blir angrepet fra flere vinkler, både tematisk og metodisk. Forholdet mellom rett og demokrati må studeres både i en nasjonal kontekst, komparativt (i tid og mellom land), og i en inter- eller overnasjonal (og spesielt da en europeisk) kontekst. En rekke fagdisipliner må dessuten bidra. Det er dessuten viktig at den rettsvitenskaplige forskningen får en mer fremtredende plass. Forståelse av rettslige styringsmekanismers og individuelle rettigheters form, innhold og virkemåte er nødvendig for å kunne treffe valg som best mulig sikrer demokratiske verdier. En rettslig analyse av demokratiets grunnlag og innhold forutsetter i dagens situasjon gjennomtenkning og nytenkning av etablert begreps- og teoridannelser i forhold til grunnverdiene frihet, likhet og fellesskap. I denne sammenheng er det stort behov for en problemorientert rettsvitenskapelig tilnærming som går på tvers av tradisjonelle juridiske disipliner. De målsettinger som er skissert ovenfor, stiller krav både til den finansielle ramme for et slikt program, den tid dette løper over, og måten det organiseres på. Arbeidsgruppen legger til grunn at et program med dette ambisjonsnivå må strekke seg over minimum ti år, og vil kreve en ressursramme på i snitt rundt 15 mill. kr årlig i denne perioden. Hvis man skal kunne få til en meningsfull tverr- eller flerfaglig satsing omkring denne tematikken, må det også etableres et aktivt og målrettet flerfaglig forskningslederskap. Vi kommer tilbake til dette i programforslagets del 4. Grunnloven av 1814, det vil si vår moderne, liberale stat, vokste frem av den alminnelige forfatningsbevegelse på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Denne er på den ene side karakterisert ved et representativt demokrati, og på den annen ved at den setter opp negativt definerte grenser for statens makt til å foreta inngrep overfor borgerne og i forholdet mellom borgerne. Rettsstatskonstruksjonen ble brukt som begrunnelse for til å avskaffe den eneveldige kongemakt og som redskap for å sette skranker både for det nye, «innskrenkede» monarki og dettes embetsverk, og for folkets egne representanter - Stortinget. Demokratiseringen mot slutten av 1800-tallet innebar i sin tur en utvidelse av den demokratiske makt og dermed også en nedbygging av den nevnte rettsliggjøring fra 1814. Folket overtok noe av den «eneveldige» makt Kongen hadde hatt 100 år tidligere, og utover 1900-tallet ble også domstolenes posisjon som forvaltere av konstitusjonelt forankrede rettslige skranker for lovgivningsmakten betydelig svekket. Utviklingen av nye reguleringslover med vid skjønnmessig kompetanse for statlige eller kommunale forvaltningsorganer innebar nye inngrep i de rettslige beskrankninger av den politiske makt - en «avrettsliggjøring» eller en ny utvidelse av det politiske rom. Men mens 1800-tallets «avrettsliggjøring» innebar en demokratisering, innebar fullmaktslovene at den utvidede politiske makt ble delegert fra Stortinget til Regjeringen og - ikke minst - til forvaltningen. Denne utviklingen nådde et nytt toppunkt med fullmaktslovene etter 1945. Det ble tydelig at det nå oppsto et stadig større rettssikkerhetmessig problem i forholdet mellom borgere og et forvaltningsapparat med vide skjønnmessige fullmakter. Særlig de siste årene før andre verdenskrig hadde domstolene utviklet et stadig mer sofistikert system for overprøving av saksbehandlingen og grunnlaget for slike skjønnsmessige avgjørelser, men det ble etter hvert tydelig at rettssikkerhetsproblemet måtte finne sin løsning ikke i de relativt få sakene som ble brakt inn for domstolene, men i forvaltningen seiv. 11962 fikk vi lov om Sivilombudsmannen, som gir borgerne mulighet for en uformell og rask kontroll med at forvaltningen har opptrådt på et rettslig og forvaltningsmessig forsvarlig måte. domstolene, 1970 fikk vi en lov om rett for allmennheten til innsyn i forvaltningens saksdokumentet og i 1992 sluttførte Kommuneloven en utvikling i retning av åpne møter som alminnelig prinsipp i kommunale organer. Dette var institusjonelle nydannelser - rettliggjøring om man vil - som ikke bare tok sikte på å trygge den enkelte borgers rettssikkerhet, men som også var utformet for å styrke den demokratiske kontroll med forvaltningen. En nærmere undersøkelse og sammenligning av de forskjellige historiske prosessene som er skisser ovenfor, vil gi et godt utgangspunkt for å drøfte trekk i utviklingen av forholdet mellom rett og demokrati. En nærliggende hypotese er at det relativt autonome rettslige system har vært en forutsetning for en fredelig konstitusjonell utvikling av revolusjonerende karakter, ved måten det har samvirket med det politiske system på. En annen mulig hypotese er at demokratiske ordninger forutsetter at det på forhand føreligger klare rettslige normer for hvordan den politiske prosess skal foregå. Vi ser slike trekk i den allmenne utvikling fra 1814 og ut gjennom 1800-tallet av det politiske demokrati, og vi ser de samme trekkene gjennom store deler av 1900-tallet når det gjelder utviklingen av det økonomiske demokrati. Forholdet mellom eiendomsretten og demokratiet har vært et sentralt problem i denne sammenheng. Ved innføringen av allmenn stemmerett for kvinner på begynnelsen av 1900-tallet var det politiske demokrati på plass. Det stridstema som kom til å prege dette århundret, var kampen om det økonomiske demokrati. Eiendomsretten var en av de viktigste borgerlige rettigheter innenfor 1800-tallets konstitusjonelle system, og søkt gitt et særlig vern i Grunnloven, i første rekke gjennom bestemmelsene i §§ 105 og 97 med forbud henholdsvis mot offentlig eiendomsovertakelse uten full erstatning, og mot tilbakevirkende lover som innebærer inngrep i etablerte økonomiske rettigheter. I det moderne samfunn oppfattes imidlertid eiendomsretten til produksjonsmidlene - eiermakten - som et demokratisk problem. Dette gjelder både i forhold til overordnede statlige interesser som vern av nasjonalt eierskap til naturressurser og forebygging av monopoldannelser, og når det gjelder kontroll med avtaler som undergraver fri konkurranse, og i forhold til ønsker om sosial ro og gode levevilkår for borgerne. Dette har til dels vært forsøkt løst ved lovgivning; om arbeidervern, om konsesjoner og andre offentlige tillatelser til ulike typer næringsvirksomhet, ved antitrust- og konkurranselover, og ved forbrukervernlovgiving. Et annet viktig virkemiddel har vært å legge forholdene til rette for korporativisering. Landbruks- og fiskerisamvirket, med rettslige reguleringer som gir næringenes organisasjoner en dominerende markedsmakt, er viktige eksempler på dette. Enda mer grunnleggende er avtalesystemet mellom arbeidslivets parter som begrensning av arbeidsgivernes eiermakt. 11970-årene suppleres denne korporativismen med utviklingen av bedriftsdemokratiet - en annen måte å begrense eiermakten på ved å utvide «arbeidermakten» eller de ansattes rettigheter. I dag er det nærliggende å anta at eiermakten er styrket i forhold til de korporative innslag og bedriftsdemokratiet, samtidig som markedsmakten er i ferd med å vinne frem i konkurranse med produsentinteressene i landbruket og fiskeriene. Det er også naturlig å se på den nye loven om kjønnskvotering i aksjeselskaper som et element i den økonomiske demokratisering. I en situasjon der forholdet mellom eiendomsrett og økonomisk demokrati er i bevegelse, er det er viktig å skaffe oss bedre kunnskap om de krefter som driver utviklingen fremover og som til dels konkurrerer, og om konsekvensene av mulige utviklingstendenser. Det er også fremholdt at de problemer som omtales som rettsliggjøringsproblemer i begrenset grad angår forholdet mellom domstoler og demokratiske organer. Blant problemstillinger som kan danne utgangspunkt for fruktbare forskningsprosjekter kan nevnes: Det dreier seg her i vesentlig grad om en avveining av forskjellige verdier som sikring av individuelle rettigheter på den ene side og ivaretakelse av behovet for fleksibilitet og tilpasningsevne ved skiftende økonomiske og politiske rammebetingelser på den andre. Spørsmålet om bruk og handheving av standardkrav og minsteytelser som styringsmiddel og rettighetsgaranti kan bli svært vanskelig. På den ene siden er det opplagt at behovet for økonomistyring av administrative utgifter og velferdsstatlig ytelsestildeling er blitt prekært. Det fremholdes at velferdsstaten og rettsstaten vakler under omkostningspresset; at det ikke er ressurser eller i alle fall politisk vilje til å bruke en så stor del av nasjonalbudsjettet til offentlig finansierte velferdsstatlige ytelser. Samtidig er det åpenbart at en ensidig vektlegging av økonomiske og administrative rasjonalitets- og ordenskrav vil true grunnleggende velferdsstatlige og rettssikkerhetsmessige standardkrav og bidra til å undergrave forutberegnelighet, etterprøvbarhet og vern mot ikke-diskriminering for borgerne. Rettighetsfesting er et mulig svar på dette dilemmaet. Det innebærer i sin kjerne at forholdet mellom avhengige og uavhengige variabler snus 180 grader i forhold til et økonomistyrt beslutningssystem. Rettslig definerte standardkrav til saksbehandling i asylsaker, barnevernssaker, saker om tildeling av helsetjenester 0.1., og til minimumsnivå når det gjelder trygdeytelser, opplæring eller økonomisk sosialhjelp, gjør disse utgiftene til «faste utgifter» som man er nødt til å finne budsjettmessige dekning for, på linje med kontraktsmessige forpliktelser. Rettighetsfesting kan også bidra til å styrke politikernes evne til å holde fast ved sine prinsipielle standpunkter og ikke la disse drukne i kortsiktige pragmatiske valg eller stemningsbølger. det er ønske om å kunne holde fast ved en demokratisk fattet prinsipiell beslutning, kan det være nødvendig «å løfte saken ut av politikken» ved rettsliggjøring. Loven om Norges Bank, som sikrer banken en relativt uavhengig stilling, er et eksempel på dette. I velferdsretten er folketrygdloven det fremste eksempel på bruk av rettighetsfesting som virkemiddel for å sikre forutberegnelighet for borgerne. Samtidig må det imidlertid tas med i vurderingen at slik rettsliggjøring kan medføre lite rasjonelle og byråkratiske beslutningsforrner, og vanskeliggjøre faglige og politiske tilpasnings- og læringsprosesser. Hvis reglene er utformet på en måte som leder til spissfindige juridiske tolkingsøvelser, vil beslutningstakernes blikk kunne bli avledet fra den praktiske virkelighet til nyanser i rettslige styringssignaler fra overordnede myndigheter. Vi vil kunne oppleve en rettsanvendelse som er preget av formalisme og fremmedgjøring i forhold til regelanvendelsens substans og formål. Spørsmålet blir da om det lar seg gjøre å utforme rettsregler på en måte som gjøre det mulig å kombinere faglige og etiske forsvarlighetsstandarder som grunnleggende vurderingsnormer også i en rettslig kontekst. Vi har lite sikker kunnskap om hvordan rettslige mekanismer rent faktisk virker innenfor de ulike saksområder det er tale om; om i hvilken utstrekning slik rettsliggjøring medfører større grad av likebehandling og rettssikkerhet for alle innenfor vedkommende kategori, eller om dette har liten eller til og med negativ innflytelse på ressurssvake personers mulighet til å få de tjenester og ytelser de har krav på, og en forsvarlig saksbehandling. Det er rom for ulike vurderinger av denne utviklingen i et demokratiperspektiv. På den ene siden har den bidratt til å styrke individuelle rettigheter som anses som grunnleggende i et demokrati, men den innebærer også at vi har fått rettslige begrensninger for det som mange vil oppfatte som legitime politiske valg. Som det vil gå frem av del 4, tar arbeidsgruppen til orde for at det foreslåtte programmet skal ledes av en forskningsledergruppe, med et samlet, aktivt, faglig lederansvar. Det anbefales at ressursene søkes anvendt på en måte som gir en miljøbyggende eller miljøutviklende effekt, og ikke til enkeltstående prosjekter. Dette tilsier at en stor del av programmets forskningsaktivitet vil måtte utvikles gjennom et tett samarbeid mellom programstyret og de aktuelle forskningsmiljøene. for at NFR kan legge tydelige føringer på valg av forskningstema innenfor prosjektets rammer, også på det helt konkrete planet. I tillegg til den allmenne delen av programforslaget og de prinsipielle utgangspunktet vil vi her lansere noen deltemaer som fortjener oppmerksomhet. Listen nedenfor skal ikke forstås slik at hvert enkelt punkt utgjør forslag til et avgrenset prosjekt. Tvert imot ser arbeidsgruppen det som ønskelig at ideene ses i sammenheng og kan utvikles til større prosjekter. Vi vil dessuten poengtere at forslagene ikke presenteres i noen form for prioritert rekkefolge. lom stat, marked og sivilt samfunn. Dette gjør det vanskelig å opprettholde et skarpt skille mellom nasjonal og internasjonal politikk. til ett marked. Økonomisk globalisering gjør at statene «avnasjonaliseres» og mister kontroll. nettverk. Utviklingen fører til at det blir større avstand mellom beslutningstakere og dem beslutningene berører. dette bare som konsumentsuverenitet og übegrenset frihet til økonomisk virksomhet, med brodd mot statsintervensjon og reguleringer. Seiv om globalisering er et uklart begrep og fenomen, er det rimelig å anta at dette representerer en hovedutfordring for vår tenkning rundt forholdet mellom rett og demokrati. Rettsnormer i formell og uformell forstand skapes i økende grad i overnasjonale, rettslige, økonomiske og religiøse institusjoner som mangler en demokratisk overbygning. Globalisering har ikke bare betydning for forholdet mellom stat og markedsregulering, men også for forholdet mellom sivile og religiøse reguleringsregimer. Denne utviklingen utfordrer ideen om den nasjonale parlamentariske styringskjeden, og stiller krav til nytenkning rundt forholdet mellom rett og demokrati. Studier av rettens internasjonalisering må ha en sentral plass også innen for et rett og demokrati-program. En av de mest iøynefallende utfordringene er knyttet til demokratiets vilkår på overnasjonalt nivå. Sett i lys av den styrken overnasjonale rettslige institusjoner har fått de senere år, kan det hevdes at de demokratisk forankrede organene ennå er så svakt utbygde og så løst forankret at vi kan snakke om et institusjonelt tomrom. Vi trenger derfor en diskusjon om hvordan forholdet mellom rett og demokrati kan tenkes på dette nivået. Hva er rimelige krav? Er et overnasjonalt demokrati mulig og ønskelig? På den annen side: Kan nasjonalstaten være demokratisk lenger? Kan demokratiet «fungere i ett land»? Globaliseringen innebærer dessuten oppbygging av overnasjonale regelverk og institusjoner, med omfattende regelverk om markedstilgang og markedsregulering. Normgivingsmakt forsky ves fra nasjonale og internasjonale organer underlagt demokratisk kontroll til internasjonale selskaper og andre økonomiske institusjoner som Verdensbanken, WTO og IMF. Hvordan sikres f.eks. dette blir mindre tydelig når disse skal utpensles i konkrete rettsregler. Vi må ha en bedre forståelse og mer kunnskap om hva som skjer når menneskerettigheter implementeres og prøves rettslig i Norge. har ratifisert? I hvor stor grad avspeiler rettsreglene og -praksisen tenkningen bak menneskerettighetene? I hvilken grad har de ulike FN-komiteers kritikk og anbefalinger blitt fulgt opp av henholdsvis byråkrater og politikere? for å få gjennomslag i norsk rett at de fleste menneskerettighetsorganer ikke har regler om individklageadgang? Menneskerettighetene integrerer formelle og materielle regler i en helhet, og tar således et oppgjør med et rent forvaltningsrettslig rettsikkerhetsbegrep. elt rettssikkerhetsbegrep. Denne utviklingen har satt demokratibegrepet under debatt. organer i svært liten grad er gjenstand for noen form for nasjonal demokratisk kontroll. ning av myndighetenes kompetanse til fastsettelse av konkrete, individuelle rettigheter, med vekt på overnasjonale rettskilder. Bistandspolitikken setter rettsliggjøringens betydning som garantist for demokratisk utvikling inn i en global sammenheng. Siden strategien bl.a. virkeliggjøres gjennom støtte til samarbeid mellom frivillige organisasjoner i Norge og mottakerlandene, oppstår en rekke problemer i forhold til demokratiske og rettslige ansvarskonstruksjoner. Hva har det å si at disse organisasjonene ikke er valgt av lokale eller nasjonale grupper som kan stille dem til ansvar, men er rapporteringsansvarlige overfor norske bistandsmyndigheter? neskerettighetene i sin rådgivnings-, konfliktløsnings- og servicevirksomhet (jf. punktet om religiøse institusjoner nedenfor). Dette er også en innfallssport til en bredere global forståelse av grunnleggende minimums- og ikke-diskrimineringsstandarders betydning for demokrati, demokratisk deltakelse, utvikling og fattigdomsbekjempelse, herunder samspillet mellom sivile og politiske og sosiale og økonomiske rettigheter. Med europeisering forstår vi at europeiske nasjonalstater veves tettere sammen, i første rekke som resultat av utviklingen av Den europeiske unionen. Et spørsmål i denne forbindelse er hva europeiseringen av nasjonalstatene betyr for kollektiv problemløsning. Øker eller svekker EU-integrasjonen de demokratiske styringsmuligheter? tilknytning gjennom EØS-avtalen for reformpolitikk og nasjonalt politisk handlingsrom? Hvordan styrker og svekker EØS-retten borgernes rettighetsvern - f.eks. når det gjelder diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, funksjonshemminger og alder? Hvis integrasjonen i Europa etter hvert blir dypere, får EF-domstolens og Kommisjonens beslutninger mer å si også for EØS-landet Norge. Norsk rett bygger på det dualistiske prinsipp, som innebærer atfolkerettslige forpliktelser bare blir en del av vårt rettssystem ved et særlig inkorporeringsvedtak av Stortinget. Norge er dessuten bare indirekte knyttet til EU, gjennom EØS-avtalen. Likevel er Norge i praksis i stor grad bundet til EUs politiske og rettslige system. Det hevdes at EØS-avtalen i praksis legger like sterke band på Stortinget og regjeringen som et medlemskap ville gjort, og at norsk rett i stor grad blir skapt i Brussel. rende viktig at det norske rettssamfunn utvikler en høy kompetanse på EU-retten og de krefter som påvirker denne. partnere i den tredje verden. utøvelse av slike funksjoner i et rett og demokrati-perspektiv. Et grunnleggende spørsmål i demokratidebatten er i hvilken grad og på hvilken måte samfunnets alminnelige politiske verdigrunnlag bør påvirke eller styre de religiøse samfunnenes praksis. ning i forholdet mellom religion og politikk er best egnet til å sikre demokratiske grunnverdier som likestilling, frihet, selvbestemmelse og medbestemmelse? Som et ledd i en slik analyse er det behov for empiriske studier av hvordan kvinners og barns familie-, helse-, utdannings- og arbeidsrettslige stilling konstitueres innen rammen av religiøse institusjoners informasjons-, rådgivnings-, utdannings- og servicevirksomhet både i Norge og den tredje verden. normkonflikter i lys av at de både er underlagt nasjonal rett og transnasjonale religiøse reguleringsregimer. ling skaper i et liberalt demokrati. Hvordan og i hvilken grad kan krav om utelukkelse på grunnlag av kjønn eller seksuell legning fra deltakelse i besluttende organer forsvares innen rammene av et liberalt demokrati? Hvordan skal demokratiet forholde seg hvis religiøse grupper helt eller delvis nekter å delta i det demokratiske fellesskap og avviser å delta i debatter eller forholde seg til det politiske fellesskaps verdivalg? Et program om rett og demokrati bør omfatte prosjekter som analyserer media, eller «den redigerte offentlighet», for å bruke Makt- og demokratiutredningens benevnelse. Spesielt vil det være relevant å analysere i hvilken grad pressen - som i Norge de senere tiårene har frigjort seg fra partipolitiske bindinger, men til gjengjeld er blitt mer avhengige av økonomien og markedet - lever opp til sitt ansvar når det gjelder formidling knyttet til rettslige og politiske debatter og avgjørelser. Denne formidlingen kan ha store konsekvenser for politiske prioriteringer og etterlevelsen av juridiske regler. Bør politikere og domstoler i større grad slippe til på egne premisser, eller vil det være å gjøre vold mot pressens frihet? Hvilken rolle spiller medias interaktive sider og iver etter å fange og å formidle opinionens holdninger for demokratiet? I hvilken utstrekning er eierkonsentrasjon og økonomisk makt en trussel mot medias rolle som det moderne demokratis «torg»? Problemstillingene bør ikke bare diskuteres ut fra norske forhold, men ut fra situasjonen ellers i verden, spesielt i land Norge har et nært forhold til gjennom bistandspolitikken (jf. punktene om rettslig og demokratisk utvikling i land som mottar norsk bistand). Skal norske myndigheter akseptere tiltak som skjer innenfor en ramme av informasjons- og meningssensur, slik det nå gjøres med søkeprogrammer på internett? Fra u-land fremholdes det også at de skjeve maktforholdene når det gjelder global informasjonsformidling, er en grunnleggende hindring for internasjonal forståelse. Et beslektet forhold er hvorvidt pressen skal ta hensyn politisk motiverte krav om «selvsensur». Eksempler er krav om å unngå aggressiv religionskritikk, angrep på andre staters innenrikspolitikk eller uttalelser som kan oppfattes som støtte til eller sympati for bevegelser som anses som terroristiske, fra ytringsfriheten, enten ved rettsregler som forbyr slike ytringer, eller ved sterke føringer fra ledende politikere. Historisk var demokratiet en nødvendig forutsetning for utviklingen av velferdsstaten. På den annen side ser vi hvordan sosiale rettigheter kan oppfattes som nødvendig vilkår for en bred demokratisk deltakelse. Sosiale rettigheter er en forutsetning for den enkeltes integritet og verdighet og dermed retten til selvbestemmelse og deltakelse. Sosiale rettigheter kan således begrunnes ved at de garanterer at borgeren har de ressurser som er nødvendige for demokratisk deltakelse. sjon. Hvor effektive er sosiale rettigheter mht. å utjevne levekår og maktforhold og sikre sosial integrasjon, og styrke politiske rettigheter? I utgangspunktet angår sosiale rettigheter den enkeltes mulighet for å opprettholde og videreføre livet. I den klassiske rettsstatsmodellen ble dekkingen av slike behov oppfattet som del av den politiske sfæren, og typisk en oppgave for lokalsamfunnet. I velferdsstaten oppfattes derimot dekkingen av slike grunnleggende behov langt på vei som et rettslig anliggende, slik det også kommer til uttrykk i den europeiske sosialpakt. Rettighetsbegrepet knyttes ikke bare opp mot basal behovstilfredsstillelse, men omfatter et bredt spekter penge- og omsorgsrettigheter. I denne situasjonen er det viktig at de sosiale rettighetenes juridiske status blir analysert på en mer samlet og kontekstualisert måte, at vi tester ut hvor langt velferdsstaten i dag går når det gjelder fastsettelse av grunnleggende velferdsrettigheter, og hvorvidt velferdsstatens rettighetssystem oppfyller de målsettinger som er formulert i rettslige og politiske dokumenter. Et sentralt spørsmål er hvorvidt sosiale rettigheter har et svakere rettslig vern enn for eksempel eiendomsretten og politiske og sivile rettigheter. I tilfelle svaret er nei; hva kan forklare motviljen mot rettighetslovgivning på dette feltet? Om formålet er å verne om politikernes handlefrihet og demokratiske verdier, hvordan stemmer dette overens med synet på sosiale rettigheter som et vilkår for demokratisk deltakelse? Temaene som her skisseres utfordrer rammene for Eidsvoll-grunnlovens rettighetskatalog. Er noen rettigheter «politiske» og derfor utenfor en juridisk ramme - og i tilfelle, hvorfor? Hva innebærer kravene om «udelighet» og «umistelighet» i forhold til sosiale rettigheter? Den såkalte Lisboa-prosessen tar sikte på å eliminere fattigdom og marginalisering, og det kan være betimelig å spørre hvilken inngang Norge har til fattigdomsproblemet. vendende myndigheter så langt i liten grad har vært oppmerksom på disse. De sosiale rettighetene har gjennom Norges EØS-tilknytning en form som passer dårlig til den myndighetsorientering som preger norsk sosialrett. Mange av de sosiale y telser som etter norsk logikk er produkt av forvaltningsavgjørelser, blir etter EØS-avtalen forutsatt å reguleres av markedet. Dette innebærer at den enkelte maksimerer sin velferd som forbrukere på et marked. Skyldes EØS rettens manglende gjennomslagskraft når det gjelder borgernes individuelle rettigheter strukturelle trekk ved norsk lovgivning, norske domstoler og norsk samfunnsliv og politikk? Å være diskriminert innebærer en begrensning i den friheten som er en forutsetning for fullverdig demokratiske deltakelse. Har vi rettsregler som i seg seiv virker diskriminerende? Er lovregulering en effektiv måte å bekjempe diskriminering på, og i så tilfelle hvordan? lovgivningen rett og slett være en sovepute, eller endog for dekke pågående diskriminering? Familien er i denne forbindelse av spesiell interesse. og plikter legges til familien som sådan i stedet for til enkeltpersoner? om familien til at kvinnene diskrimineres på arbeidsmarkedet og ellers? Påvirkes situasjonen til enslige forsørgere av dette, eventuelt hvordan? og samfunnets ansvar for dem som trenger omsorg? som tar sikte på å avskaffe diskriminering på grunnlag av kjønn og rase. Programmet bør kunne åpne for prosjekter som på bred basis diskuterer minoritetens stilling. teresser. Hvordan sikrer man best mindretallets interesser, politisk og rettslig? lanserer man best de motstridende behovene for særbehandling og integrasjon? myndigheter opererer med et hierarki av statuser eller rettigheter knyttet til minoritetsgrupper: Øverst står samene som «urfolk», med vidtgående politiske og kulturelle rettigheter forankret i folkerettet; dernest kommer «nasjonale minoriteter» (jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner) med færre rettigheter, og endelig «innvandrere», dvs. nyere innvandrergrupper i Norge. (St. meld. nr. 15, 2000-2001). ke konsekvensene av denne hierarkiseringen bør studeres, sett i lys av internasjonal rettsutvikling, statlig minoritetspolitikk og minoritetenes etnopolitikk. Samene står som urfolk i en særstilling i Norge. samenes egen hverdag. Samenes rettigheter som urfolk er bl.a. forankret i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som poengterer at staten har en plikt til såkalt «positiv diskriminering» av urfolkene. Vi kan få mer kunnskap om hvordan dette blir etterlevd, bl.a. diskrimineringsprinsippet på minoritetsrettens område. Temaet er godt egnet for tverrfaglige studier i skjæringspunktet mellom juss og politikk. Sametingets rolle i det norske demokratiet er lite utforsket. Dette har en dobbel funksjon, som selvstendig, demokratisk valgt organ for samene, og som utøver av delegert myndighet fra Kongen. Hvilken funksjon har Sametinget som del av det norske folkestyret? Er Sametinget et egnet organ for å oppfylle forpliktelsene Norge har overfor sitt urfolk? Komparative studier av samenes demokratiske rettigheter i Norge, Sverige og Finland kan være fruktbare i denne forbindelse. Et forskningstema av helt spesiell interesse for et program om rett og demokrati, har med Finnmarksloven å gjøre. Denne introduserer et tilsynelatende «gjennomjuridifisert» apparat for å forvalte enorme eiendommer i Finnmark, og en solid basis for å artikulere samiske interesser. Men loven utfordrer en rekke interesser, og har vært kontroversiell. Konsekvensene bør derfor studeres inngående: praksis? Klarer det å handtere de sterke interessekonfliktene og å forvalte sine oppgåver på en legitim måte? Et kjennetegn ved den demokratisk rettsstat er at individenes rettigheter skal sikres. Det påhviler staten en forpliktelse til å gjøre borgerne i stand til å ivareta sine rettigheter gjennom rettighetsinformasjon, rettshjelp og adgang til rettslig prøving ved et uavhengig organ. De færreste borgere går til domstolene når det oppstår konflikter i forhold til private parter eller offentlig forvaltning fordi det koster for mye og tar for lang tid. klagenemnder og forliksråd. Klagenemndene er sammensatte organer som består av rettslig ekspertise, brukerrepresentasjon og profesjonsrepresentasjon. Disse karakteriseres ofte som lavterskeltilbud. De skal fortolke et juridisk regelverk, samtidig som de ofte er konsensusbasert. I motsetning til domstolsvedtak kan deres avgjørelser som regel ikke gjennomføres ved tvang. Hvor effektive er ombuds- og klagenemndsordningene mht. sikring av individenes rettigheter, f.eks. i forhold til forbruker- og diskrimineringsvern? Hva er styrken og svakheten til denne krysningen mellom rett og politikk når det gjelder å sikre grunnleggende rettigheter? Hvilke områder dekkes av slike ordninger, og hvilke tilbud gis for å oppnå rettigheter på andre områder? Er ordningene med fri rettshjelp tilstrekkelig utbygd? Komparative studier av ombuds- og klagenemndsordninger nasjonalt og internasjonalt vil kunne gi innsikt i dette. Et alternativ til rettighetslovgivning er ramme- og fidlmaktslovgivning. Denne formen for lovgivning er nær knyttet til velferdsstatens ekspansjon og medfølgende behov for delegasjon til forvaltningen. Den kan sies å innebære en svekkelse av den umiddelbare demokratiske kontroll og regelstyring. Den innebærer en utvidelse av rammene for forvaltningens skjønn og en tilsvarende svekkelse av forutberegnelighet og etterprøvbarhet fra borgernes side. tisk alternativ pga. egenskaper ved saken eller partene. instanser m.m. som er adekvate for å sikre en rettssikker behandling av like og ulike tilfeller. f.eks. gjennom en oppgradering av menneskerettene. manifesterer seg i de nasjonale lovverkene har tilsynelatende sitt egentlige opphav på overnasjonalt nivå. Men er de grunnleggende sett produkt av en genuint internasjonal rettsutvikling? på hjemlig basis: handler globalt». I hvilken grad er dette tilfelle, og hva har det i tilfelle å bety rettslig og politisk for forholdet mellom nasjonalstaten og det overnasjonale nivået? som en forutsetning for demokrati. få hender - oppfattes som en trussel mot demokratiet og som en begrensning i folks frihet. Hvilke av disse betraktningsmåtene er mest relevante i dag? Eiendomsrett er en forutsetning for et fungerende marked. motsetningsforholdet mellom demokrati og marked. markedet på det representative demokratiet? I hvilken grad taler f.eks. om eiendomsretten og markedet? Dette kan studeres ved å se på forholdet mellom demokrati og eiendomsrett i ulike historiske kontekster. Det er fremholdt at det forhold at vi har akseptert at korporasjoner har påberopt seg eiendomsrett ut fra de samme forutsetninger som borgernes i jordbrukssarnfunnet, har ført til at rettigheter som i utgangspunktet ble ansett som grunnlag for demokratiet, blir trusler mot det samme demokratiet. Vi viser her til det som er sagt i punkt 2.1 om økonomisk demokrati som et (uløst) problem gjennom hele det 20. århundre. Konflikten mellom eierstyring og demokrati kan ellers bl.a. rettsliggjøring som har funnet sted utenfor de vanlige demokratiske organer, ikke minst gjennom tariffavtaler. Debatten om grensene for offentlige inngrep i private selskapers styringsstruktur har fått ny aktualitet gjennom de nye lovbestemmelser om krav om kjønnsmessig balanse i styret i allmennaksjeselskaper. Den politisk-administrative organiseringen av miljøvernet har i Norge vært kontroversielt helt siden det tidlig på 1970-tallet ble etablert som et eget «politikkfelt». Viktige konflikter springer bl.a. ut fra stridende syn på hvilke organer og på hvilke nivå miljøvernhensyn best kan ivaretas. Bør miljøvernet forankres lokalt, regionalt, nasjonalt, eller på europeisk eller globalt nivå? Hvilke saker er det som egner seg og ikke egner seg for å forankres lokalt, i kommunene? I hvilken utstrekning etterlever og ivaretar forvaltningen prinsipper Norge har bundet seg til gjennom internasjonale konvensjoner, som «føre var»-prinsippet, som tilsier at tvilen skal komme miljøet til gode? Hvem skal vi akseptere som «stakeholders» når det skal stilling til spørsmål om inngrep i miljøet; grunneiere, naboer, lokalmiljøet, nasjon eller det globale fellesskapet? Er det grunn til å være pessimistisk mht. politikkens og forvaltningens evne til gi miljøverninteresser - som ofte best sikres gjennom langsiktig tenkning - den plassen de fortjener i forhold til andre og mer kortsiktige interesser? Hvor langt skal domstolene trekkes inn med et selvstendig ansvar for å ivareta miljøet? Kan en sterkere rettsliggjøring være veien å gå - og i tilfelle; på hvilken måte - gjennom regler om materielle rettigheter eller ved styring av rettssikkerhetsgarantier ved forvaltningens saksbehandling - her under effektive klagemuligheter og uavhengig tilsyn og kontroll? Debatten omkring rettsliggjøring har avdekket at det er behov både for teoretiske og empiriske undersøkelser på bred front. Om det er slik at rettsliggjøringen er svaret på bestemte problemer, hvilke er disse? Selve forestillingen om en tiltagende rettsliggjøring bør også utfordres. Kan det tenkes at avrettsliggjøring - i form av utilstrekkelige styringsmekanismer og håndhevingssvake nasjonale og internasjonale rettsorganer - er et viktigere utviklingstrekk enn den økte produksjon av formelle regelverk? sjonal rettsutvikling, og et komparativt perspektiv er helt nødvendig. Rettsliggjøringens innhold og omfang kan heller ikke undersøkes uten at man setter den i sammenheng med spørsmål av mer normativ karakter, spesielt slike som har med demokratiske verdier å gjøre (jf. nedenfor). Kan rettsliggjøringen forstås og diskuteres som et uttrykk for regulerings- og normeringsgraden i samfunnet rent allment? Det er en rimelig tese, siden regelverket synes å bli mer og mer finmasket i alle større organisasjoner. Hva kan forklare denne utviklingen, bl.a. sett i forhold til omfanget av tilsyn og kontroll, og graden av tillit mellom over- og underordnede enheter i institusjoner og organisasjoner? ret faglig og politisk skjønn mulig ved iverksettingen av de politiske vedtak, uten at vi samtidig mister politisk styringskraft og svekker vernet av borgernes rettigheter? Rettsliggjøringen blir av enkelte oppfattet som en trussel mot demokratiet. denne måten unndras konkret politisk skjønn. trygghet for borgerne. I nær forbindelse med den kartlegging av rettsliggjøringens faktiske innhold, omfang osv. Rettsliggjøringens konsekvenser for lokaldemokratiet og forholdet mellom ulike styrings- og forvaltningsnivå ble spesielt vektlagt av Makt- og demokratiutredningens flertall. Vesentlige deler av velferdsstaten forvaltes i dag av kommunene. Dette skaper et spenningsforhold mellom lokaldemokrati og rettighetslovgivning fordi kommunene får ansvar for å ivareta nasjonalt fastsatte velferdsstatlige minimumsstandarder. gangspunktet uttrykk for et verdivalg; velferdsstatlige rettigheter, uavhengig av hvor i landet de bor. også at slik nasjonal standardisering også kommer i konflikt med idealer om individuell tilpasning basert på et konkret, lokalt, faglig skjønn. Hvor reelle er disse motsetningene? Dette kan studeres ved å se på hvordan friheten til lokalt skjønn i realiteten forvaltes. Kan det tenkes at fråværet av statlig normering (f.eks. når det gjelder sosialsatser) handling? Er det i tilfelle slik at rettsliggjøringen styrker borgernes autonomi og integritet i forhold til demokratisk-politisk maktutøving på lokalt nivå? forutsetningene for kommunenes hovedrolle som forvalt er av - og beslutningstager mht. den faktiske utformingen av - velferdsgoder fortsatt til stede? styring, men også en reell politisk styring og kontroll med mer enn et lite utsnitt av virksomheten. I denne situasjonen må rettslig normering ses som én av flere mulige styringsstrategier for politisk eller byråkratisk ledelse overfor et uoverskuelig apparat av tilsatte beslutningstakere eller frittsvevende spesialorganer med i beste fall en rent formell demokratisk legitimitet. I denne sammenhengen er en sentral problemstilling forholdet mellom på den ene siden politisk fastsatte og faglige standardkrav og på den andre siden økonomistyringen i kommunen eller etaten. Det er i praksis de budsjettansvarlige som langt på vei også definerer de faktiske premisser for de beslutninger som tas. Og når budsjettet er fastsatt, er det dominerende styringssignal krav om budsjettdisiplin i de utførende ledd. Frykt for at det uførende ledd benytter krisemaksimering som virkemiddel i kampen om større ressurstilgang, medfører at muligheten for læring ut fra budsjettoverskridelser blir dårlig. Dette kan skape en situasjon hvor beslutningsevne og faglig kompetanse sitter i hver sin ende av systemet, med tilsvarende små muligheter for konsekvensoversikt og kvalitetskontroll. Vi har presise styringsmekanismer og suksesskriterier for økonomistyringen av den offentlige forvaltning, og det kan stilles spørsmål om disse i praksis overstyrer politiske valg og faglige vurderinger når det gjelder innhold og kvalitet på de tjenester som gis til borgerne. En sentral problemstilling er her om budsjettprosessene fungerer tilfredsstillende som diskursiv politisk arena, eller om de generelle rammene defineres uten tilstrekkelig kunnskap om de konkrete konsekvenser av den fordeling som foretas. forvaltere og fordelere av velferdsstatlige goder. lingen til velferdsstatens borgere? Hvordan virker i det hele ulike rettslige konstruksjoner på forholdet mellom borgernes rettsstilling, demokratisk styring og den profesjonelle autonomien? Hva skal tjenesteutøvere bygge på når kunnskapsgrunnlaget er usikkert og substansielle rettsnormer kommer til kort? brukerdemokratiske ordninger og deliberative organer styrke mulighetene for å finne frem til rasjonelle og rettferdige løsninger? rett og demokrati på et mer overordnet og prinsipielt nivå. tene er, og hvordan vi kan begrunne at mennesket har disse rettighetene. Finnes det rettigheter og andre «grunnormer» som ikke kan føres tilbake til noen av statsmaktene, og som ikke går eksplisitt frem av noen lovtekst - men som må oppfattes som grunnleggende forutsetninger for menneskelig samliv, basert på universelle etiske eller forstandsmessige prinsipper? Diskusjonen om hvorvidt det foreligger slike rettigheter, og eventuelt hvilke disse er, har ikke minst fått fornyet aktualitet i lys av den globale brytningen mellom ulike kulturelle og samfunnsmessige tradisjoner, og spørsmålet om hvilke virkemidler som legitimt kan tas i bruk i kampen mot terrorisme. Politisering av retten? som ikke har noen klar forankring i den uttalte lovgivervilje. Det at det skjer en slik politisering, er ikke nødvendigvis negativt ut fra demokratiske hensyn. Det har flere ganger hendt at juristene «tar føringen» i samfunnsutviklingen på en måte som har fått bred politisk aksept i etterhand. Det finnes flere eksempler på at Høyesterett fanger inn tidsånden og definerer noe som en rettighet, og kommer politikerne i forkjøpet, eller griper inn i store normative konflikter. Spørsmålet blir da hvor langt domstolene kan gå i denne retning uten at det blir et politisk problem. her kommer frem. Hvor stor tolkingsfrihet er politisk og moralsk akseptabelt? I den grad rettslige avgjørelsesprosesser virkelig blir politisert - hva skjer så med jussen som fag? Dette er spørsmål som kan drøftes i en videre historisk og rettsvitenskaplig ramme, ved å ta for seg ulike syn på forholdet mellom juristprofesjonen og lovgiver. Det har opp gjennom historien vært svært divergerende meninger i det rettsvitenskaplige miljø når det gjelder i hvilken grad juristene skulle være lojale mot lovteksten, og i hvilken grad de skulle drive «formålsbetraktninger», og den rettsteoretiske debatt har i betydelig grad satt sitt preg på juristenes faglige selvforståelse og rolleoppfatning. En bevisst og kritisk tilnærming til disse problemene fra juridisk side krever derfor en styrking av den rettsteoretiske forskning, med særlig vekt på å knytte trader til rettsteoretiske diskusjoner og miljøer i andre land. Rettsliggjøring av politikken og politisering av retten kan ses på som to sider av samme sak. rettslig problem har vært skjøvet frem og tilbake. spørsmål, mens domstolene har vegret seg, og har trukket trangere rammer for hva man har ansett som rettslige problemer. I kjølvannet av rettighetsrevolusjonen etter den annen verdenskrig, som innebar at sosiale rettigheter for alvor kom på dagsorden, har det imidlertid også vært tilløp til såkalt «rettighetsaktivisme». Det vil si at det blant enkelte grupper av jurister og velferdsstatsprofesjoner har vært et ønske om å ville rettsliggjøre politikken på dette området. «Rettighetsaktivisme» har særlig vært knyttet til kamp for svake gruppers interesser, og er et begrep som har en positiv klang innenfor nyere emansipasjonsbevegelser i Vesten og deler av den tredje verden. I store deler av det politiske miljø i vårt samfunn har det derimot en negativ klang. Rettighetsaktivismen har vært viktig innenfor de internasjonale organer. Det er noe som treffer oss fra «utsiden» gjennom internasjonaliseringen. Tendensen til rettliggjøring på noen områder og avrettsliggjøring på andre aktualiserer spørsmålene omkring grensen mellom rett og demokrati. Hvem skyver på for å legge grensene andre steder enn i dag? I hvilken grad reflekterer dette en maktkamp mellom forskjellige grupper? Hvilken rolle spiller juristene som forvaltere av retten i denne sammenheng - og hvilken rolle spiller politikerne? både i retten og politikken, og det er grunn til å spørre om det foregår en vitenskap diggj' av politikken, og i hvordan denne i tilfelle arter seg. For å påvise en eventuell økt vitenskapliggjøring eller styrking av ekspertenes makt, må man ha et bevisst forhold til «førtilstanden» - spørsmålet fordrer med andre ord at man til en viss grad har et historisk perspektiv på utviklingsløpet, og at man klargjør evalueringsstandardene. Et mulig synspunkt er således at troen på ekspertisen og den allmenne profesjonsoptimismen i Norge var på sitt høyeste i årene etter 1945, og at det nå er andre enn ekspertene (f.eks. politikere og administratorer) som legger føringene - eventuelt at ekspertisen har fått en annen funksjon, og primært blir brukt til å legitimere avgjørelser. Denne problematikken inviterer til prosjekt der man på bred basis analyserer koblingene mellom akademia (og da ikke minst rettsvitenskapen) på den ene siden, og retten og politikken på den andre, herunder spørsmålet om det «tilbørlige» forholdet mellom politikk og vitenskap. Dette er dels et faginternt problem - spørsmålet om vitenskapelighetens grenser, og dels et institusjonelt - forskningens uavhengighet av private og offentlige oppdragsgivere og samarbeidspartnere, og behovet for alternative finansieringskilder og organiseringsformer for forskningen. Den rettighetsbaserte utviklingspolitikken kan sies å bygge på en erkjennelse av at etablerte institusjonelle og rettslige forhold er en forutsetning for et fungerende demokrati og for utvikling og realisering av sosiale rettigheter. toriske erfaringer. ulike politiske systemer; særlig hos bistandspartnere i Latin-Amerika, Sørøst-Asia og deler av Afrika, men også i EU - og på dette grunnlaget foreta en sammenligning med tilsvarende forhold i Norge helt tilbake til 1800-tallet. Formålet med en slik analyse kan bl.a. være å problematisere kravene til demokratiutvikling i samfunn med henholdsvis sterkt og svakt utbygde rettslige institusjoner. ner? De to hypotesene som ble presenterte i punkt 2.1 vil være høyst relevante i denne sammenhengen. De problemstillinger som er skissert ovenfor, lar seg ikke utforske tilfredsstillende bare ut fra én enkelt forskningstradisjon. For å få gi et helhetlig og nyansert bilde av de drivkrefter og mekanismer som har vært og er bestemmende for utviklingen av norsk samfunnsorganisering, og empirisk kunnskap om de ulike virkningsmekanismer som gjør seg gjeldende ved forskjellige reguleringsog fordelingssystemet trengs ikke minst bidrag fra samfunnsvitenskapelig hold. Rettsvitenskapen kan gi oss kunnskap om de ulike reguleringsmekanismer som kan benyttes og hvordan disse vil bli forstått og praktisert av forvaltning og domstoler, mens rettsvitenskap, historie og statsvitenskap i fellesskap kan gi oss innsikt i interaksjonen mellom politiske og rettslige systemer. Flere prosjekter krever også sosiokulturelle og filosofiske tilnærmingsmåter. Etter arbeidsgruppens mening er det nødvendig for å sikre reell flerfaglighet og for ivareta rettsvitenskapens særlige behov og rolle i forskingsprogrammet at det etableres en forskningsledergruppe med ansvar og fullmakter - særlig når det gjelder faglig ledelse - som går noe utover det som er vanlig for program i NFR-regi. Vi ser for oss at programmet må ha minst tre forskningsledere som får anledning til å arbeide sammen som en gruppe med en relativt kontinuerlig aktivitet, vel å merke uten krav om at disse må være samlokaliserte. Forskningslederne må gis muligheter til å utnytte administrative ressurser ved sine respektive institusjoner, og de må ha sitt eget budsjett. Når gruppen settes sammen, bør fagene juss, statsvitenskap og historie være representert. Gruppens medlemmer bør ha overlappende kompetanse og erfaring med å arbeide flerfaglig. Størrelsen av forskningsledergruppen må avgjøres ut fra hvilke personer som skal inngå i denne, herunder både disses faglige kompetanse og bakgrunn og hvor stor stillingsbrøk de kan gå inn med. En første oppgave for gruppen vil være å lage utkast til en strategisk plan for hele programmet. Gruppen bør også ha ansvar for å skrive syntetiser ende publikasjoner på bakgrunn av forskningen innenfor programmet. Forskningslederne, eller den av disse som måtte bli utpekt som leder for forskningsledergruppen, skal rapportere til og stå ansvarlig overfor et programstyre som i likhet med forskningsledergruppen må være flerfaglig. Programstyret forutsettes å utøve et aktivt faglig lederskap - strategisk og konkret - i nært samarbeid med forskningslederne. Behovene for flerfaglighet og for å sikre retts vi tenskapens behov taler også for at programmet ikke, eller bare i svært avgrenset grad, skal finansiere åpne søknader. Midlene bør i stedet kanaliseres inn mot miljøer som har evne til å arbeide flerfaglig, som har evnen til å knytte til seg lovende rekrutter, og som har institusjonen(e) i ryggen. Dette innebærer bl.a. at også stipendiater som knyttes til programmet skal inngå i et slikt miljø. Med flerfaglige miljøer menes imidlertid her ikke utelukkende etablerte institusjoner, men også nettverk som utvikles på tvers av institusjoner. Å bygge slike solide og permanente flerfaglige miljøer og nettverk knyttet til temaområdet er etter vår mening en av de viktigste oppgåvene for forskningsledergruppen og programmet. programmet i stor grad må springe ut fra et tett samarbeid mellom forskningsledergruppen og de involverte forskningsmiljøene. Programmet bør ha økonomi til å finansiere flere ulike konstellasjoner samtidig. Programmets målsetninger bl.a. når det gjelder miljøbygging generelt og styrking av rettsvitenskapen spesielt tilsier at en tidsavgrensing på noe mindre enn ti år ikke er å anbefale. Sett på bakgrunn av de økonomiske rammene for programmer som trolig er sammenlignbare når det gjelder størrelse, ser arbeidsgruppen for seg at rammene bør ligge et sted rundt 15 millioner kroner årlig. Det må legges til rette for at ressursene kan disponeres ujevnt utover i programperioden, etter hvert som miljøene vokser, og for at penger kan overføres fra ett år til et annet.

maalfrid_17f0fc2a1c7f3bd837f410a4c410cbd04859686f_9

maalfrid_fhi

no

0.497

A En felles godkjenningsordning for aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter i EU/EØS B Det vil bli innført et nytt kurs om biocider i regi av Miljødirektoratet som alle skadedyrbekjempere som godkjennes etter 2024 må ha C Det er ikke lenger tillatt med giftige biocidprodukter på det europeiske markedet D Alle biocider merket med "miljøskadelig"

lovdata_cd_33325

lovdata_cd_norgeslover_2005

no

0.769

§27. Næringsdrivende som driver omsetning1 som går inn under denne lovs kap. IV eller den som er avgiftspliktig etter §10, annet, tredje, fjerde og femte ledd, §11 og §12, fjerde ledd, skal2 uoppfordret og uten opphold sende skriftlig melding om virksomheten til avgiftsmyndigheten3 i det fylke hvor han har sitt forretningssted eller sitt hjemsted når han ikke har noe forretningssted. Slik melding skal også gis når virksomheten opphører. Ved konkurs og offentlig skifte av dødsbo hvor avdødes gjeld ikke er overtatt,4 skal henholdsvis bostyreren og tingretten melde fra om åpning og avslutning av bobehandlingen. Departementet5 kan gi nærmere forskrifter6 om meldeplikten og hvem den skal påhvile når virksomheten opphører. Proklama7 som utstedes i bo er uten innflytelse på avgiftskrav etter denne lov. Departementet5 kan likeledes gi forskrifter6 om hva en melding skal inneholde. 0 Endret ved lover 11 juni 1971 nr. 60, 20 des 1974 nr. 61, 4 mars 1977 nr. 9, 8 juni 1979 nr. 27, 3 mars 1989 nr. 7, 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938). Endres ved lov 17 juni 2005 nr. 67 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). 7 Jfr. sl. kap. 12. §28. Registrering skal skje når den næringsdrivendes omsetning1 og avgiftspliktige uttak2 av varer3 og tjenester til sammen har oversteget kr 50.000 i en periode på 12 måneder. For veldedige og allmennyttige organisasjoner inntrer registreringsplikten etter første punktum når omsetning og avgiftspliktig uttak av varer og tjenester til sammen har oversteget kr 140.000 i en periode på 12 måneder.4 Registreringspliktige etter lov om registrering av foretak5 må være registrert i Foretaksregisteret før registrering kan skje etter første og annet punktum. Avgiftsmyndighetene6 kan samtykke i at registrering skjer før det tidspunkt som er nevnt i første, annet og tredje punktum når særlige forhold foreligger. Registrert virksomhet skal forbli registrert i minst 2 hele kalenderår etter registreringen eller etter at omsetning og avgiftspliktig uttak er sunket under den beløpsgrense som er nevnt i første ledd, med mindre virksomheten er opphørt eller fylkesskattesjefen av særlige grunner finne å kunne slette den. Den næringsdrivende skal sende inn omsetningsoppgaver8 og betale avgiften9 selv om omsetning og uttak ikke overstiger minstegrensen. Departementet11 kan gi forskrifter12 om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i første ledd. 0 Endret ved lover 4 mars 1977 nr. 9, 8 juni 1979 nr. 27, 14 mai 1982 nr. 21, 3 mars 1989 nr. 7, 10 jan 1992 nr. 1, 26 juni 1992 nr. 71, 8 jan 1993 nr. 2 (i kraft 1 jan 1997), 5 des 1997 nr. 92, 12 des 2003 nr. 102 (i kraft 1 jan 2004). 4 Sml. sktl. §2-32. 6 Jfr. kap. II. 7 Jfr. §28a. 8 Jfr. kap. VIII. 9 Jfr. kap. IX. 10 Femte ledd ble opphevet ved lov 8 jan 1993 nr. 2 uten at det ble bestemt at sjette ledd skulle være nytt femte ledd. §28a. Departementet1 kan fastsette regler om at næringsdrivende som omsetter andre tjenester enn som nevnt i kap. IV kan registreres etter søknad og kan herunder fastsette de nærmere vilkår for den frivillige registrering. Departementet1 kan ved fastsettelsen av reglene for frivillig registrering fravike vilkåret i §28, første ledd, når særlige forhold foreligger. Frivillig registrerte næringsdrivende skal svare avgift av omsetning2 av tjenester som omfattes av den frivillige registrering med mindre annet bestemmes av departementet. 0 Tilføyd ved lov 19 des 1969 nr. 95, endret ved lover 11 juni 1971 nr. 60, 8 juni 1973 nr. 42.

maalfrid_b277ea01f70b36e5c28755ea4eae46dfca0f0a30_91

maalfrid_fylkesmannen

sv

0.126

URTER OG KARSPOREPLANTAR Achillea millefolium 1 2 ryllik Achillea ptarmica 1 nyseryllik Aegopodium podagraria 1 3 2 1 skvallerkål Agrimonia procera 1 kyståkermåne Ajuga pyramidalis 1 1 1 jonsokkoll Alchemilla alpina 1 1 1 fjellmarikåpe Alchemilla vulgaris coll. 1 3 1 2 1 marikåpe Alliaria petiolata 1 løkurt Allium ursinum 2 3 3 ramslauk Allium vineale 1 strandlauk Anagallis minima 1 pusleblom Anemone nemorosa 2 3 3 kvitveis Angelica sylvestris 1 1 2 2 2 sløke Angelica archangelica ssp. lit. 1 strandkvann Antennaria dioica 2 2 kattefot Anthriscus sylvestris 1 3 2 1 hundekjeks Anthyllis vulneraria 2 rundskolm Aquilegia vulgaris 1 akeleie Arabis hirsuta 1 bergskrinneblom Arabis thaliana 1 1 vårskrinneblom Arctium minus 1 småborre Arenaria serpyllifolia 1 sandarve Armeria maritima 2 3 fjørekoll Arnica montana 1 solblom Asplenium adiantum-nigrum 2 blankburkne Asplenium marinum 1 havburkne Asplenium ruta-muraria 2 murburkne Asplenium scolopendrium 1 hjortetunge Asplenium septentrionale 1 olavsskjegg Asplenium trichomanes 2 2 svartburkne Asplenium viride 1 grønburkne Aster tripolium 3 strandstjerne Athyrium filix-femina 2 2 1 3 skogburkne Atriplex prostrata 2 tangmelde Bartsia alpina 1 svarttopp Bellis perennis 1 tusenfryd Bistorta vivipara 2 harerug Blechnum spicant 1 2 2 bjønnkam Botrychium lunaria 1 marinøkkel Callitriche stagnalis 2 dikevasshår Caltha palustris 2 3 1 1 soleihov Calystegia sepium 1 strandvindel Campanula latifolia 1 storklokke Campanula rotundifolia 2 2 1 1 blåklokke Capsella bursa-pastoris 1 gjetertaske Cardamine bulbifera 1 tannrot Cardamine flexuosa 1 skogkarse Cardamine hirsuta 1 rosettkarse Cardamine pratensis 3 2 1 engkarse Carum carvi 1 karve Centaurea cyanus 2 honningknoppurt Centaurea nigra 2 3 1 svartknoppurt Cerastium diffusum 1 kystarve Cerastium fontanum 1 2 1 vanlig arve Chamomilla suaveolens 1 tunbalderbrå Chenopodium album 1 meldestokk Chrysosplenium alternifolium 1 maigull Chrysosplenium oppositifolium 1 kystmaigull Circaea alpina 1 trollurt Circaea intermedia* 1 mellomtrollurt Ferskv./ våtm. (E) Skog (F) Strand (G)

maalfrid_2fb7abbf4f3800e2dd3946064999417a6365f04a_93

maalfrid_patentstyret

en

0.223

(111) 103854 (730) Henkel KGaA, Postfach 1100, 4000 DÜSSELDORF, DE (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (111) 104397 (730) Compagnie Gervais Danone, 17 Boulevard Haussmann, 75009 PARIS, FR (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (111) 106373 (730) Automobiles Citroën SA, Immeuble Colisée III, 12, rue Fructidor, 75835 PARIS CEDEX 17, FR (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (111) 106484 (730) Yves Salomon Fourreur, 3 Cité Paradis, 75010 PARIS, SE (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (111) 114745 (730) Siemens Water Technologies Holding Corp, 181 Thorn Hill Road, PA15086 WARRENDALE, US (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (111) 117536 (730) Sino-French Joint-Venture Dynasty Winery Ltd, No. 29, Jinwei Gonglu BEICHEN DISTRICT, TIANJIN, CN (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (111) 128242 (730) SHS Gabelstaplerwerk GmbH, Im Ehlet 1, 77815 BÜHL, DE (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (111) 129441 (730) Hoffmann Neopac AG, 3672 OBERDIESSBACH, CH (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (111) 133837, 230143, 230144 (730) Lantmännen Axa Norge AS, Nesttunvegen 90, 5221 NESTTUN, NO (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (111) 134413, 238203, 231093, 231095, 231092, 239917, 239459 (730) Lantmännen Axa Norge AS, Nesttunvegen 90, 5221 NESTTUN, NO (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (111) 142507, 144680 (730) Cumberland Corporate SErvices Ltd, Flemming House, Wickhams Cay ROAD TOWN, TORTOLA, VG (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (111) 147092 (730) Rohm and Haas Co, 100 Independence Mall West, PA19106-2399 PHILADELPHIA, US (740) Acapo AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, NO (111) 154171 (730) SAP AG, Dietmar-Hopp-Allee 16, 69190 WALLDORF, DE (740) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 7085 Majorstua, 0306 OSLO, NO (111) 155453 (730) Unit 4 Agresso Business Software Holding BV, Stationspark 200, 3364DA SLIEDRECHT, NL (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (111) 157089 (730) Atria AB, 69780 SKÖLLERSTA, SE (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (111) 160708 (730) STL Group BV, Ankerkade 20, 5928 PL VENLO, NL (740)

maalfrid_4250a2cafd6fcc4e801d6def6b938e090c25e7fc_12

maalfrid_ssb

no

0.486

Gjennomsnittsalder ved giftermåletl) Alder. Tabell 3. Inngåtte og opplOste ekteskap. Separasjoner. Årsgjennomsnitt Oppløste ekteskap Separasjoner Ved Ar ekteskap I alt Ved dOd skilsmisse 1961 - 1965 24 300 17 418 14 922 2 496 2 546 1966 - 1970 29 055 19 560 16 524 3 036 3 434 1971 - 1975 27 898 22 020 17 390 4 630 6 004 1971 29 510 20 906 17 175 3 731 4 741 1972 28 596 . 21 385 17 363 4 022 5 691 1973 28 141 22 148 17 484 4 664 6 185 1974 27 344 22 513 17 357 5 156 6 460 1975 25 898 23 161 17 584 5 577 6 943 1976 25 389 23 590 17 765 5 825 7 237 1977 24 022 23 621 17 522 6 099 7 497 1978 23 690 24 032 17 786 6 246 7 486 1979 23 055 24 747 18 139 6 608 8 271 Tabell 4. Inngåtte ekteskap etter ektefellenes alder. Prosent 1) Se Begrep og kjennemerker, side 10. 1)

wikipedia_download_nbo_Jackie Chan_39869

wikipedia_download_nbo

no

0.871

'''Jackie Chan''' (opprinnelig '''Chan Kong-sang''', 陳港生, pinyin: ''Chén gǎngshēng''; født 7. april 1954 i Hongkong) er en kinesisk kampsportutøver, skuespiller, regissør, artist og stuntmann. Chan er en av de mest gjenkjennbare navnene innenfor Kung fu og actionfilmer over hele verden som er kjent for sin akrobatiske kampstil, komiske opptrinn og bruk av improviserte våpen. Han er en av få skuespillere som gjennomfører alle stuntene selv. Jackie Chan har vært skuespiller siden 1960-tallet og har spilt i over 150 filmer. Chan har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Han ble belønnet med en æres-Oscar i 2016. Jackie Chan er sønn av Lee-Lee og Charles Chan som var født i henholdsvis Wuhan og Anhui. De arbeidet i et avsondret eksklusivt område i husholdet på det franske konsulat i Hongkong da Chan kom til verden. De gav barnet navnet Kong-sang som betyr ''født i Hongkong'', ettersom de hadde flyktet fra det urolige Fastlands-Kina i samband med den kinesiske borgerkrig. Charles Chan begynte tidlig å lære sitt barn Wing Tsun, en slags kung fu-stil, og øvet med Jackie tidlig hver morgen. Da Charles i 1961 fikk arbeide som sjefskokk på den amerikanske ambassaden i Australia bestemte han at Jackie som da var 7 år skulle bli igjen i Hongkong og innskrives i en Jingjuskole (også kjent som ''Pekingopera''). I ti års tid ble Jackie Chan under meget hard disiplin øvet i akrobatikk, kampsport, skuespilleri og sang. Han traff sjelden sine foreldre i tiden på skolen. Chan var en lovende elev og ble kjent med flere andre fremtidige kolleger innen kampsportsfilmsgenren (blant annet Sammo Hung og Yuen Biao). De ble en del av skolens fremvisningstropp, kalt ''De syv små lykkeundrene'', som turnerte med sine kunster. På operaskolen var tilværelsen meget streng – hvis man begikk feil, ble man slått. Det var et meget hardt sted å leve, men Chan ble, for han hadde ikke andre steder å bo. Han så ikke sine foreldre i mange år. Filmdebuten fant sted da han var åtte år, i tegnefilmen ''Seven Little Valiant Fighters: Big and Little Wong Tin Bar''. Han var senere med i stykket ''The Seven Little Fortunes'', hvor Sammo Hung og Yuen Biao også var med. Noen år senere dannet de tre gruppen The Three Brothers. Da han var 17 år, var det ikke mer arbeide å få på operaen, så Chan og vennene ble nødt til at finne noe annet. Det var ikke lett, ettersom de var ufaglærte. Men det ble innspilt mange filmer i Hongkong og der var alltid bruk for unge og sterke stuntmenn. De neste par år arbeidet han med stunts, men da filmbransjens suksess begynte å falme, reiste han hjem til sine foreldre, som nå bodde fast i Australia. Her arbeidet han først i en restaurant og siden på en byggeplass – det var her han fikk tilnavnet «Jackie». Det begynte med at en arbeidskamerat hadde problemer med å uttale navnet Kong-sang, og kalte ham i stedet ''little Jack''. Dette ble senere til Jackie. Men han var han ikke tilfreds med å bo og arbeide i Australia, han fant byggearbeidet både tungt og kjedelig. Redningen dukket opp i form av et telegram fra Willie Chan, som fortsatt arbeidet i Hongkongs filmindustri og lette etter en som kunne spille i en ny film av Lo Wei. Han hadde åbenbart sett Chan arbeide som stuntmann og var imponert. Etterhvert ble de to gode venner og Willie dessuten agent for den unge mannen. Snart var han på vei tilbake til Hongkong for å innspille ''New Fist of Fury'' som 21-årig i 1976. Chan ble en av de mest kjente skuespillere som holder på med kung fu- og actionfilmer, kjent for sin akrobatiske slagsmålsstil, komiske treffsikkerhet og bruk av forskjellige typer improviserte våpen. Han ble tidlig lansert som etterfølger av Bruce Lee, men kom snart til å utvikle en komisk side i sitt skuespilleri som atskilte ham fra den som regel meget alvorlig spillende Lee. Jackie Chan er kjent for å utføre mange av sine stuntscener selv og har på grunn av dette pådratt seg mange skader gjennom årene. Chan har også siden 1980-tallet en karriere som popsanger i Hongkong og Asia. Filmen ''Rumble in the Bronx'' ble Chans store gjennombrudd i USA; før dette solgte hans filmer mest i Asia og Europa. Jackie Chan er kjent for sitt forsvar av det kinesiske regjeringsform og i februar 2013 ble han innvalgt i Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse. Da Chan var i Berlin for å spille inn ''Jorden rundt på 80 dager'', oppdaget han United Buddy Bears. På det tidspunktet var det bjørner overalt i Berlin. Chan ble nysgjerrig på de fargerike bjørnene og undersøkte litt rundt dem. Han fant ut at initiativtakerne til bjørnene var Klaus og Eva Herlitz fra Berlin. Han lærte også at bjørnene var ment å formidle et viktig budskap, et budskap han også hadde jobbet hardt for å få frem - nemlig at vi må leve sammen i harmoni og fred. Han oppdaget også at bjørnene samlet inn penger til veldedige formål. Chan ble hektet på bjørnene og bidro til å få sirkelen med United Buddy Bears til Hongkong i 2004. Chan har mottatt Silver Bauhinia Star. I 1989 ble han utnevnt til medlem (MBE) av Order of the British Empire. I 1997 ble Chans hånd- og fotavtrykk plassert i sementen utenfor Grauman's Chinese Theatre. Sementplaten med avtrykkene ble senere borte, så han fikk gjenta seremonien i 2013. Chan fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame 6801 Hollywood Blvd. 4. oktober 2002. Han ble belønnet med en æres-Oscar på den 8. Governors Awards-utdelingen 12. november 2016. * The Foreigner (2017) *''Chinese Zodiac'' (2011) * ''Shaolin Temple'' (2011) * ''The Karate Kid'' (2010) * ''Little Big Soldier'' (2010) * ''The Spy Next Door'' (2010) * ''Looking for Jackie'' (2009) * ''Shinjuku Incident'' (2009) * ''Kung Fu Panda'' (2008) * ''The Forbidden Kingdom'' (2008) * ''Rush Hour 3'' (2007) * ''The Myth'' (2005) * ''New Police Story'' (2004) * ''The Twins Effect 2'' (2004) * ''Jorden rundt på 80 dager'' (2004) * ''The Medallion'' (2003) * ''The Twins Effect'' (2003) * ''Shanghai Knights'' (2003) * ''The Tuxedo'' (2002) * ''Rush Hour 2'' (2001) * ''The Accidental Spy'' (2001) * ''Shanghai Noon'' (2000) * ''The King of Comedy'' (1999) * ''Gorgeous'' (1999) * ''Who Am I?'' (1999) * ''Rush Hour'' (1998) * ''Mr. Nice Guy'' (1998) * ''Mulan'' (1998) * ''Police Story 4: First Strike'' (1996) (også kjent som ''Jackie Chan's First Strike'') * ''True Masters: Black Dragon's'' (1996) * ''Thunderbolt'' (1995) (også kjent som ''Dead Heat'') * ''Rumble in the Bronx'' (1994) * ''Drunken Master II'' (1994) (kjent i USA som ''The Legend of Drunken Master'', 2000) * ''Once a Cop'' (1993) (også kjent som ''Police Story V'') * ''Crime Story'' (1993) (også kjent som ''Police Story IV'' og ''The New Police Story'') * ''City Hunter'' (1993) * ''Police Story 3'' (1992) (også kjent som ''Super Cop'') * ''A Kid from Tibet'' (1991) * ''Island of Fire'' (1991) (også kjent som ''The Burning Island'') * ''Twin Dragons'' (1991) (også kjent som ''Brother vs. Brother'' og ''When Dragons Collide'') * ''Armour of God II: Operation Condor'' (1990) * ''Miracles'' (1989) (også kjent som ''The Canton Godfather'') * ''Police Story 2'' (1988) * ''3 Brothers and One Sister'' (Closed relationship) (1988) * ''Jackie Chan's Project A2'' (1987), (også kjent som ''Project B'') * ''Dragons Forever'' (1987) * ''Dirty Boys'' (1986) (også kjent som ''Naughty Boys'') * ''Armour of God'' (1986) * ''Police Story'' (1985) * ''Heart of Dragon'' (1985) * ''Ninja and the Thief'' (1985) (også kjent som ''Ninja Thunderbolt'') * ''The Protector'' (1985) * ''My Lucky Stars 2: Twinkle, Twinkle Lucky Stars'' (1985) * ''My Lucky Stars'' (1985) * ''Wheels on Meals'' (1984) * ''Dragon Attack'' (1984) * ''Pom Pom'' (1984) (også kjent som ''Motorcycle Cop 2'') * ''Two in a Black Belt'' (1984) * ''Verdens aller sprøeste bilrace'' (1983) * ''The Fearless Hyena Part II'' (1983) * ''Winners and Sinners'' (1983) (også kjent som ''Five Lucky Stars'') * ''Project A'' (1983) * ''Dragon Lord'' (1982) * ''Black Magic Wars'' (1982) * ''Fantasy Mission Force'' (1982) * ''The Cannonball Run'' (1981) * ''The Big Brawl'' (1980) * ''The Young Master'' (1980) * ''Dragon Fist'' (1979) * ''Fearless Hyena'' (1979) * ''Snake & Crane Arts of Shaolin'' (1978) * ''Snake in the Eagle's Shadow'' (1978) * ''Spiritual Kung-Fu'' (1978) (også kjent som ''Karate Ghostbuster'') * ''Drunken Master'' (1978) * ''Magnificent Bodyguards'' (1978) * ''Half a Loaf of Kung Fu'' (1978) * ''The 36 Crazy Fists'' (1977) * ''To Kill with Intrigue'' (1977) * ''The Killer Meteors'' (1976) * ''Shaolin Wooden Men'' (1976) * ''Countdown in Kung Fu'' (1976) * ''New Fist of Fury / Fist of Fury 2'' (1976) * ''Mr. Boo 2: The Private Eyes'' (1976) * ''All in the Family'' (1975) * ''No End of Surprises'' (1975) * ''Fists of the Double K'' (1974) * ''The Golden Lotus'' (1974) * ''Police Woman'' (1974) * ''Supermen Against the Orient'' (1974) * ''Facets of Love'' (1973) * ''Eagle Shadow Fist'' (1973) * ''Enter the Dragon'' (ikke kreditert, 1973) * ''Attack of the Kung Fu Girls'' (1973) * ''Lady Kung Fu'' (1972) * ''Bruce Lee and I'' (1972) * ''Fist of Fury'' (1972) * ''Little Tiger of Canton'' (1971) * ''Come Drink with Me'' (1966) * ''The Story of Qin Xianglian'' (1964) * ''Big and Little Wong Tin Bar'' (1962)

maalfrid_d04ee3de0900ef1d17a4cb758eb76399a9ae2300_22

maalfrid_fiskeridir

de

0.218

02.08.1953 SVENDSEN ARNULF HJALMAR SILSAND B 14.10.1978 SVENDSEN SVEIN RUNE SILSAND B 02.09.1962 SØRENSEN STEVE FJORDGARD B 01.12.1968 SØRENSEN STIG ARILD BOTNHAMN B 08.03.1963 SØRENSEN TROND HUGO ARNE HUSØY I SENJA B 30.05.1947 TOBIASSEN SVEIN TORBJØRN SENJAHOPEN B 17.06.1971 TORGERSEN GLENN SILSAND B 10.02.1943 TORGERSEN JOSTEIN BOTNHAMN A 23.01.1945 TORGERSEN ODDMUND JOHAN BOTNHAMN A 04.06.1968 TORGERSEN STEVE FINNSNES B 14.09.1994 TØLLEFSEN BENJAMIN KALVIK FINNSNES B 21.01.1961 TØLLEFSEN GEIR HELGE HUSØY I SENJA B 10.07.2004 TØLLEFSEN ISAK MEYER HUSØY I SENJA B 18.05.1973 TØLLEFSEN JIMMY HUSØY I SENJA B 08.06.1994 TØLLEFSEN JØRGEN FINNSNES B 20.01.1968 TØLLEFSEN ROLF BJØRNAR HUSØY I SENJA B 07.06.1976 TØLLEFSEN RONNY BOTNHAMN B 04.07.2005 TØLLEFSEN SANDER MARTINSEN HUSØY I SENJA B 26.02.1962 TØLLEFSEN STEVE HENRIK HUSØY I SENJA B 14.05.1959 TØLLEFSEN TORFINN EDVARD HUSØY I SENJA A 10.06.1966 TØLLEFSEN VIDAR HUSØY I SENJA B 08.05.1959 UTENG JAN HALVARD HUSØY I SENJA A 24.06.1966 UTENG KJELL-YNGVE BJØRNAR H HUSØY I SENJA B 08.03.1950 UTENG STEINAR HELGE HUSØY I SENJA B 01.11.1980 VESTAD JOHN-HERMOD FINNSNES B 15.10.1953 WASSBAKK KARL ANTON FINNSNES B 27.12.1996 WILHELMSEN JOAKIM DAGFINN FINNSNES B 13.03.1958 ØVRE HELGE FINNSNES B 23.09.

maalfrid_c925af3c7072492dd5a2408645da3d8cac70bd4f_3

maalfrid_helsetilsynet

no

0.423

1 Innledning .......................................................................................................... 7 2 Gjennomføringen av tilsynet ............................................................................ 7 3 Opplysningene i saken - saksforholdet .......................................................... 8 3.1 Hendelsen/pasientbehandlingen .......................................................................... 8 3.2 Rettsmedisinsk rapport ....................................................................................... 14 3.3 Virksomhetens ivaretagelse av og informasjon til de pårørende ..................... 15 3.4 Usikkerhetsmomenter i saksfremstillingen ........................................................ 16 3.5 Opplysninger fra de pårørende til Statens helsetilsyn ...................................... 16 3.6 Forhold ved virksomheten, rutiner og praksis ................................................... 17 3.7 Foretakets interne gjennomgang og oppfølging av hendelsen ........................ 23 3.8 Ekstern revisjon av traumatologisk virksomhet ved UNN Tromsø ................... 25 4 Aktuelt regelverk ............................................................................................. 27 4.1 Plikt til yte forsvarlig helsehjelp ..... , ................................................................. 27 4.2 Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet ............................................................ 27 4.3 Plikt til å varsle om uventede alvorlige hendelser ............................................. 27 4.4 Plikt til å informere pasienten og de pårørende ................................................. 28 4.5 Helsetilsynsloven og Statens helsetilsyns mandat ........................................... 28 5 Statens helsetilsyns vurderinger ................................................................... 5.2 Ble pårørende i den aktuelle saken ivaretatt, informert og fulgt opp på en forsvarlig måte? .............................................................................................................. 43 5.3 Sikret UNN HF i 2013 forsvarlig akuttbehandling av alvorlig skadde pasienter ved UNN Tromsø? .......................................................................................................... 46 5.4 Hadde UNN HF i 2013 rutiner som sikret ivaretakelse og videre oppfølging av pårørende til alvorlig syke eller skadde pasienter som døde i akuttmottaket på UNN Tromsø? .......................................................................................................................... 50 5.5 Har UNN HF fulgt opp hendelsen med tanke på kvalitetsforbedring, læring og varsling tilsynsmyndigheten? ....................................................................................... 51 5.6 Har UNN HF informert de pårørende om hvilke kvalitetsforbedrende tiltak de har iverksaWvil iverksette etter hendelsen? ................................................................. 53 5.7 Øvrige bemerkninger ........................................................................................... 54 6 Konklusjon og oppfølging i foretaket ............................................................ 54 6.1 Statens helsetilsyns konklusjon ......................................................................... 54 6.2 Statens helsetilsyns forventninger og frist for tilbakemelding ......................... 55 7 Tilrådinger fra Statens helsetilsyn ................................................................. 55 8 Vedlegg ............................................................................................................

maalfrid_2057e6dbdd8b1330adedd9fbe782e66f17b0cb95_33

maalfrid_nve

da

0.109

nutt nr : 40a Steel : 11USUCI9YInd nr 400 a I eU nubuergyina Ca. kote :25 Dato boret : -•$ a Ca. kote : Nedpressningskraft, kN Merknad 5 10 20 30 :11: •I ii.:11,, ;11,HIIIIN ' LIH- lj 1 1 H; rnm•ill !!' eLAVSItA" 40 40 Avsluttet 9.6m Rapport nn Figur nr. KARTLEGGING AV KVIKKLEIREOMRÅDER 81074 30 Tegner Kartblad Orkanger 15211 03.06.88 Dreietrykksonderinger GOcnnent M = 1:

maalfrid_ef2c44db8c54d8bb4f5b22ae62e32c2dea8f5c1e_410

maalfrid_ssb

no

0.542

412 Handel 1949. Mengde 1000 kg Land og vareslag Land og vareslag St. nr. Verdi 1000 kr. St. nr. Verdi 1000 kr. 12 213.4 2.0 706.1 -- 2.4 2.1 2.5 59.6 38.1 (forts.). 46. Transportmidler, ikke nevnt før Dampskip av stål, eldre 1 stk 47. Forskjellige rå eller mindre bearbeidde varer . . .. 48. Forskjellige ferdige varer, ikke nevnt før . . . . I alt 03. Meierivarer, egg og honning 11. Drikkevarer og eddik 22. Tremasse, cellulose, papir og papp og arbeider herav Sulfittcellulose, bleikt, tørr Papp og papir i alt 42. Andre jernholdige, uedle metaller Nikkel, rå 43. Arbeider av uedle metaller, ikke nevnt annetsteds I alt 13. Tobakk I alt 04. Fisk og fiskevarer . . Saltet sild i alt Hermetikk i alt 11. Drikkevarer og eddik 15. Dyre- og plantefelt, olje og voks ikke nevnt annetsteds Margarin 16. Kjemikalier, apotekvarer 22. Tremasse, cellulose, papir og papp og arbeider herav Papp og papir i alt Sulfittcellulosepapir 26. Spinnestoffer 37. Glass og glassvarer 48. Forskjellige ferdige va- • ' 07. Frukt og nøtter, unntatt oljenøtter Appelsiner, sitroner, grapefrukt m v 13. Tobakk 23. Huder, skinn og lær . 27. Garn og tråd Bomullsgarn, to- #eller flertrådet, farget eller trykt 28. Tøyer, bånd m. v. . . . . 30. Klær og hatter 43. Fisk og fiskevarer Frossen sild i alt 417.2 0404, Storsild 417.2 0417 1-19 Frossen filet i alt ... 892.2 04171 Torsk 779.8 04173 Hyse 112.2 0420,- 31 Rundfrossen fisk i alt . • • 3.0 0439-43 Klippfisk i alt 38.0 0439 Torsk 6.0 0440 Lange 32.0 Saltet sild i alt 158.3 4.5 0445, Kryddersaltet sild ..... • • 27.9 0473-97 Hermetikk i alt 1 368.2 0475 Røykt småsild i olje ... 465.8 0488 Kippers, ellers 797.4 0495 Annen fiskehermetikk 105.0 12. Fôrstoffer, ikke nevnt annetsteds 12132 Fiskemjøl 13. Tobakk 15. Dyre- og plantefett, olje og voks, ikke nevnt annetsteds 1503 1-14 Tran i alt 2 1 514 1505 Blanktran 2 523 1508 Håtran 2 896 16. Kjemikalier, apotekvarer 1631, Kalsiumkarbid 19. Gjødning 1903-06 Gjødning 21. Tre, kork og arbeider herav 2122 Kassebord, høvlet og uhøvlet 1 945 666.3 666.3 15.2 0.8 533.6 486.6 1.0 5.1 0.3 6 288.6 262.1 262.1 1 992.0 1 734.4 257.2 3.5 96.1 14.6 81.5 241.0 136.3 48,6 3 691.1 1 516.2 1 799.9 375.0 167.4 167.4 0.7 483.8 483.8 168.3 278.4 163.0 155.5 606.8 606.8 559.0 559. 1 561.0 1 561.0 33.6 0.1 21.5 0.6 13 858.8 13 855.1 3.7 3 010.0 3 010.0 0. 0404 1_04 595.9 4. 16.1 1.9 3.5 1.9 49.0 7.8 11.6 74.5 70.9 45.3 29.7 1.6 10.7 279.6 1 813.0 195.0 ' r.-t. 2 hl. m3.

maalfrid_163568f50e1a646219fd7b7b3424acea98499235_47

maalfrid_ngu

no

0.992

4.2.1 Testpumping, vannprøvetaking og geofysisk logging For å dokumentere effekten av hydraulisk trykking ble det utført testpumping før og etter hydraulisk trykking i borehull 1 ved Lade. Før hydraulisk trykking i borehull 1 ble pumpe A plassert ved 73 løpemeter fra borehullets topp, mens pumpe B ble plassert ved 53 løpemeter etter hydraulisk trykking. Strømningsraten og vannstandsendringer i pumpebrønnen ble målt. Det ble utført testpumping av borehull 2 før hydraulisk trykking med injeksjon av sand der pumpe B ble plassert ved 80 meters dyp. Strømningsraten og vannstandsendringer i pumpebrønnen ble målt. Prøver for standard vannanalyse ved NGU-Lab ble tatt ved pumping av borehull 1 før og etter hydraulisk trykking. Utstyr for borehullsinspeksjon med optisk televiewer og TCN-logg ble brukt i borehull 2 ved Lade. Borehull 1 ble inspisert med en BIPS fra Raax Co Ltd (Japan), som er en annen type optisk televiewer enn den som ble benyttet i borehull 2. 4.2.2 Hydraulisk trykking Nyutviklet dobbeltmansjett, FrakPak - AIP 410-550, ble testet med hydraulisk trykking i borehull 1 ved NGU. Avstanden mellom mansjettene var cirka fire meter. På dette tidspunktet var mansjettene koblet slik at øvre og nedre mansjett ble trykksatt samtidig. Nedfiring av utstyret til ønsket dyp i borehullet ble gjort ved hjelp av en Hafo 2000 borerigg (figur 4–3). Stålrør med Ø5/4" ble montert fra dobbeltmansjettens topp og opp til toppen av borehullet. Her ble det festet en T-kobling med ventiler hvorpå vannslangen til trykkebilen er montert. Trykkebilens pumperate var 330 liter/time. Hydraulisk trykking ble utført for hver åttende meter, det vil si i seksjonene 75-71, 67-63, 59-55, 51-47, 43-39 og 35-31 løpemeter under borehullets topp.

maalfrid_17217ce5cb69b884730e2829f91689bb725528df_95

maalfrid_uio

es

0.739

posterior Tectal .,..

maalfrid_ea0e2c5a01bdbafd9deda47832402c950b75bb4e_17

maalfrid_ssb

no

0.555

SPM. 5a-8: TIL FUNKSJONSHEMMEDE SOM ER - Ikke-sysselsatte spm. 9a 1 JA 1 JA 2 NEI 1 JA 2 NEI 1 JA 1 JA 2 NEI 2 NEI 1 JA 2 NEI 1 JA 1 JA 2 NEI 2 NEI 1 JA 2 NEI 1 FØR 2 ETTER Spørsmålet om inngår i den ordinære AKU i 2. kvartal (spm. 14a-c). SLUTT på intervjuet (for de sysselsatte) SPM. 9a-10a: Til ikke-sysselsatte som ikke tidligere har hatt noe inntektsgivende arbeid ("nei" i AKU-spm. 61) og som svarte ja på minst ett av spørsmålene 3-4: 1 JA 2 NEI 3 VET IKKE 1 ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVENE 2 ENDRINGER I ARBEIDSTIDEN 3 TRANSPORT TIL OG FRA ARBEIDSPLASSEN 4 FYSISK TILRETTELEGGING AV ARBEIDSPLASSEN, F.EKS. VED BRUK AV ULIKE HJELPEMIDLER 5 ANNEN TILRETTELEGGING, F.EKS. STØTTEPERSON (med mulighet for å krysse av i flere alternativer) SLUTT på intervjuet(for ikke-sysselsatte uten tidligere yrkeserfaring)

maalfrid_f884f546f9dd2f3079db1d7179e124ca8168aca4_161

maalfrid_uio

no

0.811

usikkerhet til identifiseringen. I forbindelse med evaluering av personopplysningsloven er det med henvisning til lovens formålsbestemmelse om å ivareta privatlivets fred blitt foreslått å presisere definisjonen av «personopplysning» med at «[o]pplysninger som kan knyttes til ett eller flere medlemmer av samme husstand regnes alltid som personopplysninger». Selv om den konkrete begrunnelsen for forslaget er knyttet til vurderingen av IP-adresser, favner presiseringen etter sin ordlyd videre enn dette, og det kan være usikkert hvilke teknologier og behandlingsformer som omfattes. Dersom man legger Art 29-gruppens standpunkt til grunn, vil presiseringen være unødvendig, i hvertfall hvis hovedpoenget er å regulere IP-adresser. Etter arbeidsgruppens tolkning vil både IP-adresser tilknyttet maskiner i hjemmet og på arbeidsplassen være omfattet, og det uavhengig av kretsen av brukere. Regelteknisk og praktisk sett har også arbeidsgruppens standpunkt mye for seg da det vil være teknisk vanskelig for «behandlingsansvarlige» å skille mellom IP-adresser som tilhører husstander og de som ikke gjør det. Slik jeg ser det vil det tilsvarende gjelde for brukere som benytter proxy-servere for å skjule sin reelle IP-adresse, jf kapittel 3.3.3.1. Den behandlingsansvarlige som skal implementere sine systemer og rutiner vil måtte ta stilling til spørsmålet om IP-adresser anses som personopplysning før tjenesten gjøres tilgjengelig. En tilnærming hvor man først i etterkant foretar en vurdering av enkeltadresser synes å være risikofullt og lite hensiktsmessig. Dette taler etter min oppfatning for at alle IP-adresser bør behandles som personopplysninger, selv om enkelte adresser ikke kan knyttes til noen identifiserbar person. Et annet spørsmål er om personvernrisikoen knyttet til tjenesten er så marginal at kravene til behandling av opplysningene bør underlegges lempligere regler. Selv om jeg for så vidt er enig i Art 29-gruppens generelle standpunkt er arbeidsgruppens faktiske beskrivelse og begrunnelse for tolkningen noe unyansert. For det første er arbeidsgruppens beskrivelse ensidig rettet mot aksessleverandører («Internet access providers») og andre tilbydere av kommunikasjonsnett- og tjeneste (Internet Service Providers»). Arbeidsgruppen siterer fra sitt dokument fra 2000, noe som kan forklare hvorfor arbeidsgruppen ikke forsøker å forankre disse to aktørene i forhold til aktørene som er definert i kommunikasjonsverndirektivet 2002/58/EF. I hovedsak gjelder dette tilbyder(e) av elektronisk nett- og tjeneste som i henhold til kommunikasjonsverndirektivet blant annet er under- 428 Schartum og Bygrave, Personvern i informasjonssamfunnet: en innføring i vern av personopplysninger, Bergen 2004, kap 4.3.4.2 «Betydning av usikkerhet knyttet til identifiseringen», på s 113. 429 Schartum og Bygrave, Utredning av behov for endringer i personopplysningsloven, 2006, s 23- 24.

wikipedia_download_nbo_Johan Tidemand Ruud_172075

wikipedia_download_nbo

no

0.834

'''Johan Tidemand Ruud''' (født 27. juni 1903 i Kragerø, død 11. januar 1970) var en norsk professor i marin biologi og rektor ved Universitetet i Oslo. Han oppdaget en måte å finne ut alderen på hvaler ved å måle en barde. Etter examen artium 1921 fikk han (via søstera Birgittes hjelp) jobb som assistent under marinbiologen Johan Hjort (1869–1948) ved Universitetet i Oslo sitt marinbiologiske laboratorium. Han fikk en magistergrad i 1928 på avhandlingen ''On the biology of copepods off Møre 1925–27'' fra opphold på øya Aukra utenfor Molde, der man hadde Nyhamna hvalstasjon i perioden 1924 til 1938. I 1932 ble han dr.philos. på avhandlingen ''On the biology of southern Euphausiidae'', en slags krill. Fra 1936 var han amanuensis (en som gir undervisning) og i 1938 ble han sjef for Statens institutt for hvalforskning, men ga seg i 1939 for å ta over etter nevnte Hjorth som professor. Han var fra 1945 til 1953 den første formann i Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF). Fra 1958 til 1963 var han rektor. Han var også innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi der han var preses kort tid før han døde i 1970. Han var sønn av overlærer Johan Tidemand Ruud (1865–1933) og Gundine Karoline Terjesen (1867–1919). Søstera Othilie Birgithe (Bibba) Ruud (1900–85) ble gift med zoologen Bjørn Føyn. Ei enda eldre søster Julie Elisabeth Ruud (1894–1983) var mor til motstandskvinnen Anne-Sofie Strømnæs (1920–2009). Johan giftet seg i 1931 med gymnastikklærer Helfrid Marie Helmer-Pedersen (1904–99)

maalfrid_8531d4ce5a504d357b12920e1776f1869bf6887a_43

maalfrid_sprakradet

no

0.886

«Klart språk i staten» kan ta mye av æren for klarspråkssatsingen i mange statlige virksomheter. Inspirasjon, oppfordring og støtte fra det sentrale klarspråksprosjektet har vært den klart viktigste enkeltstående drivkraften for virksomhetene som har startet eget prosjekt. Tre av fire virksomheter svarer at dette har vært viktig eller svært viktig. Særlig viktig har «Klart språk i staten» vært for virksomheter som har startet opp prosjekt etter 2011. Av disse oppgir ni av ti at det sentrale klarspråksprosjektet har vært viktig eller svært viktig. Det henger trolig sammen med at det sentrale klarspråksprosjektet har blitt mer synlig over tid. Også ledelsens engasjement har vært en viktig drivkraft for å starte klarspråksprosjekt. De har fungert som støttespillere, beslutningstakere eller initiativtakere. I 80 prosent av virksomhetene er det toppledelsen som har tatt beslutningen om å starte klarspråksprosjekt. Topplederne i de fire case-virksomhetene uttrykker stort engasjement for klarspråk. Samtlige har vært involvert i oppstartsfasen av prosjektet i en eller annen grad, enten ved direkte å oppfordre til å søke støtte fra prosjektet «Klart språk i staten», eller ved å bevilge ressurser til arbeidet. Topplederforankring vurderes dessuten ikke bare som viktig i oppstartsfasen, det er også den enkeltstående faktoren de klarspråksansvarlige vurderer som viktigst for å lykkes med selve gjennomføringen av et klarspråksprosjekt. En toppledelse som støtter opp om klarspråk, virker forpliktende på resten av virksomheten samtidig som det sikrer prosjektet nødvendige ressurser. For mange har klarspråk vært et resultat av en intern strategiprosess, og enkelte virksomheter ville trolig startet et klarspråksarbeid uavhengig av det sentrale klarspråksprosjektet. Det er for øvrig interessant å observere at ekstern kritikk av virksomhetens skriftlige kommunikasjon relativt sett har hatt liten betydning for beslutningen om å starte et klarspråksprosjekt. KLARSPRÅKSPROSJEKTENES INNHOLD Det finnes en rekke tiltak og aktiviteter en virksomhet kan iverksette for å gjøre den skriftlige kommunikasjonen med brukere og samarbeidspartnere klarere og lettere å forstå. Noen av disse er aktiviteter som normalt vil tilhøre en tidlig fase i et klarspråksprosjekt og handler bl.a. om å 1,8 2,3 2,6 2,9 3,2 3,3 3,6 4,0 Pålegg om klarspråk i virksomhetens tildelingsbrev En evaluering (brukerundersøkelse, kartlegging e.l.) Ekstern kritikk av virksomhetens skriftlige komm. En eller flere ildsjeler blant de ansatte Inspirasjon fra andre virksomheter som driver klarspråkarbeid En intern strategiprosess En eller flere ildsjeler i ledelsen Inspirasjon, oppfordring eller støtte fra "Klart språk i staten"

maalfrid_eb3d1f8df208f990d48832caa4852549c2b6634f_26

maalfrid_ssb

fr

0.314

9. Persons killed or injured, by group of age. - 6 280 269 237 311 274 292 308 312 290 289 7-14 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 742 745 648 793 668 727 803 719 722 685 15-24 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 429 4 292 3 996 3 846 3 610 3 776 3 580 3 646 3 734 3 516 25-64 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 960 5 067 5 174 5 331 5 470 5 714 6 058 6 035 6 345 6 064 65- . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 147 1 148 1 198 1 135 1 152 1 086 1 172 1 147 1 142 1 061 Uoppgitt alder Age unspecified . . . . . . . . . . . . . . . - 6 10 12 8 12 3 13 8 12 9 8 7-14 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 11 12 9 13 6 9 7 7 11 15-24 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 103 85 78 85 92 57 75 89 77 25-64 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 123 129 108 110 114 103 137 166 142 65- . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

maalfrid_e65b47ae28be41ec413216fdeec31a6310b18a36_0

maalfrid_nav

no

0.802

Informasjonsarket viser status og utvikling for arbeidssøkerne i juni 2019. Varighet korttid er helt ledig under 26 ukers varighet, langtid er helt ledig 26 uker eller mer. Antall personer færre enn 4 vises ikke i denne oversikten av hensyn til personvern. Det er dessuten brudd i statistikk over antall arbeidsledige fra og med november 2018 pga ny registreringsmetode. Mer om statistikken finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden 'Hovedtall om arbeidsmarkedet'. Det var 6 206 antall helt ledige personer i juni, mens antallet arbeidssøkere var 10 326. Arbeidssøkerne er summen av personer som i perioden er helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere som deltar på arbeidsmarkedstiltak. I juni var andel langtidsledige av alle ledige 28,6 i Akershus. Det var 2 969 ledige kvinner og 3 237 ledige menn. Andelen helt ledige under 30 år av alle ledige var 23,67. Det var til sammen 3 405 nye ledige stillinger i Akershus i juni. I juni var 1,9 prosent helt ledige som andel av arbeidsstyrken i Akershus.

maalfrid_ce19c0c404ec8e39bbaaa8438d2787f46bb67b7c_1

maalfrid_ntnu

nn

0.408

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (17. mars 2016) understreker i forslag til endringer i barnevernloven «Kvalitets- og strukturreform» at:

maalfrid_7e88c3f315aa0dcee9a413b39a0e416ae46b27c8_6

maalfrid_fylkesmannen

no

0.56

Innsending av dokumentasjon Stadleg tilsyn Foreløpig tilsynsrapport ( eller endeleg rapport og avslutning) Varsel om vedtak Endeleg tilsynsrapport ( eller avslutning)

maalfrid_ddde23ef455e652a29e0cc6972ae8e1ed6df8fa6_53

maalfrid_vegvesen

no

0.875

Tall for 2012 viser at strekningen hadde en total årstrafikk på 147642 kjøretøy. ÅDT på strekningen var på 403 kjøretøy. Personbil under 6 meter står for ca. 74 % av trafikken på strekningen. Antall gjenstående biler var 5222. Stolpediagrammet viser oversikt over fordelingen mellom lengdegruppene når personbil under 6 meter er trukket ut.

maalfrid_291844503e3eb4100d97fe3bab4e25fbba450595_3

maalfrid_uio

no

0.959

SOS1001 SOS1002 SOS1003 2000-nivå hovedfag master 1) ikke har vært brukt til en annen eksamen ved et annet institutt/universitet/høgskole innenlands eller utenlands 2) ikke gjengir andres arbeid uten å oppgi kilde 3) ikke gjengir eget tidligere arbeid uten å oppgi kilde 4)

maalfrid_f54ac405646022e66cbbef5e742a1311398c0061_30

maalfrid_regjeringen

no

0.535

32 2017–2018 Endringar i opplæringslova mv. (forbod mot bruk av ansiktsdekkjande plagg i barnehagar og undervisningssituasjonar) Det er i dag høve til å forby plagg som dekkjer ansiktet på lokalt nivå, og slik unngå at elevar, studentar og tilsette i barnehagar og utdanningsinstitusjonar dekkjer til ansiktet. Departementet meiner det er behov for nasjonale reglar på dette området. Det er to hovudårsaker til at vi bør ha eit nasjonalt regelverk som regulerer bruk av ansiktsdekkjande plagg i barnehagar og undervisningssituasjonar. For det første hindrar bruken av ansiktsdekkjande plagg god kommunikasjon, noko som kan vanskeleggjere og svekkje utbyttet av opplæringa og samspelet i barnehagar. For det andre er forbod mot plagga nikab og burka i barnehagar og undervisningssituasjonar eit prinsipielt viktig spørsmål, fordi det grip inn i religionsfridommen og privatlivet til den enkelte. Temaet bør derfor løftast opp frå lokalt nivå og drøftast og avgjerast i det øvste folkevalde organet vårt. Slik behandling i ein demokratisk prosess sikrar at reglane blir likare og meir føreseielege for dei som blir omfatta av forbodet. I eit demokratisk samfunn er openheit og det å vise kven vi er, sett på som grunnleggjande verdiar for samhandling mellom menneske. Barnehagar og skolar er ansvarlege for tryggleiken til barn og elevar. Openheit og identifisering er i slike samanhengar grunnleggjande viktig. Fleire høyringsinstansar som støttar forslaget, har i høyringa gitt uttrykk for at desse verdiane er viktige. Enkelte vil kunne oppleve eit forbod mot ansiktsdekkjande plagg som eit inngrep i privatlivet. Lovfesting av eit nasjonalt forbod skaper meir føreseielege vilkår for dei som er omfatta av forbodet, både elevar, studentar og deltakarar i opplæring etter introduksjonslova, og tilsette ved dei ulike institusjonane. Fleire høyringsinstansar som støttar forslaget, har peika på dette. I høyringa foreslo departementet at forbodet mot ansiktsdekkjande plagg skulle gjelde i barnehagar og utdanningsinstitusjonar på heile institusjonsområdet, i undervisninga, i pausar og friminutt og på turar og arrangement i regi av utdanningssituasjonen m.m. Forbodet blei foreslått å gjelde for elevar, studentar og deltakarar i opplæring etter introduksjonslova, men ikkje for barn i barnehagen. Vidare skulle forbodet ifølgje høyringsforslaget gjelde for tilsette ved alle desse institusjonane. I høyringa er det komme inn vektige argument mot eit så vidtrekkande forbod som det departementet opphavleg foreslo. Særleg er det komme inn relevante innspel frå universitets- og høgskolesektoren. Vidare slår den politiske plattforma for regjeringa utgått av Høgre, Framstegspartiet og Venstre fast at bruk av ansiktsdekkjande plagg ikkje skal vere tillate i barnehagar og undervisningssituasjonar. Departementet foreslår derfor at forbodet mot bruk av ansiktsdekkjande plagg berre bør gjelde i barnehagar og i situasjonar knytte til undervisning. Forbodet vil ikkje gjelde utanfor sjølve undervisningssituasjonen, som i pausar og liknande. Departementet har ikkje funne relevant forsking som gir kunnskap om følgjene av bruk av ansiktsdekkjande plagg i undervisninga. Slik departementet ser det, er det likevel nærliggjande å leggje til grunn at bruk av plagg som dekkjer heile eller delar av ansiktet, i mange tilfelle vil svekkje kommunikasjonen og samspelet i barnehagar og undervisning. Dermed blir òg læringsmiljøet som heilskap svekt for barn, elevar og studentar. Læring er ein aktiv prosess som skjer i eit samspel mellom barn og tilsette i barnehagen, elevar og lærarar i skolen, og studentar og forelesarar ved høgskolar og universitet. Det er vesentleg for små barn i barnehage at dei tilsette ikkje dekkjer til ansiktet, fordi barna enno ikkje har utvikla eit fullverdig verbalt språk. Det same gjeld barn, elevar og studentar som manglar fullutvikla verbalt språk, til dømes dei som har nedsett høyrsle. Men dette er òg viktig for elevar og studentar utan kjende sansetap. Dei er avhengige av å sjå ansiktet på den dei kommuniserer med, for å kunne tolke mimikk og kroppsspråk. I undervisningssituasjonar i skole og høgare utdanning er det òg ønskjeleg, og oftast nødvendig, å sjå heile ansiktet på dei ein kommuniserer med. Det er lett å undervurdere kor viktig ansiktsmimikken til andre er for korleis ein lærer.

maalfrid_f9687b917454394d370fd2d07e5957c51b0296a5_24

maalfrid_nav

no

0.798

Arbeidspraksis i ordinær virksomhet 20 722 1 581 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet * * Arbeidsrettet rehabilitering (dag) 10 110 Arbeidsrettet rehabilitering (dag) - sykmeldt arbeidstaker 99 29 Arbeidsrettet rehabilitering (døgn) * 12 Arbeidsrettet rehabilitering (døgn) - sykmeldt arbeidstaker * * Produksjonsverksted (PV) * * Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift 153 Kilde:

maalfrid_db0d5b99355408ce4e5614da9916187224177d9d_17

maalfrid_nafkam

no

0.816

FORSKNINGSPROSJEKTER – STATUS Nedenfor er et kort resymé av nåværende prosjekter. PASIENTEN MELLOM ULIKE BEHANDLINGSSYSTEMER. Prosjektansvarlig: Anita Salamonsen, cand.polit., forsker NAFKAM og Ph.D.-student Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging, Universitetet i Tromsø. E-post: [email protected] Anita Salamonsen er sosiolog og ansatt som forsker ved NAFKAM. Hennes prosjekt er et doktorgradsprosjekt ved NAFKAM og Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging, Universitetet i Tromsø som avsluttes i 2013. Prosjektet tar utgangspunkt i et brukerperspektiv, og skal hovedsakelig beskrive og analysere RESF-pasienters behandlingsvalg og erfaringer i deres posisjon mellom ulike behandlingssystemer. En annen problemstilling som belyses er faktorer som bidrar til at pasienter opplever sine sykdomsforløp etter bruk av alternativ behandling som eksepsjonelt gode knyttet til bruk av alternativ behandling. Legers risikovurderinger og erfaringer med pasienters bruk av alternativ behandling sammenlignet med pasientenes ståsted er også et tema for avhandlingen. Doktorgradsprosjektet bygger på intervjuer med 31 pasienter og 12 leger rekruttert via Register for eksepsjonelle sykdomsforløp. Avhandlingen fokuserer spesifikt pasientenes posisjon mellom det offentlige helsevesenet og det uregulerte og lite utforskede alternative behandlingsfeltet. Viktige tema i analysen er "den aktive pasienten", hvorfor pasientene finner alternativ behandling nyttig, hvilke erfaringer de har med behandling og interaksjon med leger/det offentlige helsevesenet samt hvordan pasientene og deres leger vurderer risiko og risikokommunikasjon knyttet til alternativ og konvensjonell behandling. Prosjektet kan bidra med brukerbasert kunnskap om kombinasjon av behandlingssystemer og pasienters begrunnelser for å fravelge eller supplere konvensjonell medisinsk behandling. Prosjektet kan videre bidra med ny kunnskap rundt pasientdefinerte eksepsjonelt positive sykdomsforløp og moderne pasienters erfaringer og valg i forhold til helsepersonell, alternative behandlere og ulike konvensjonelle og alternative behandlingstilbud. Fire vitenskapelige artikler vil inngå i avhandlingen. Den første av disse ble publisert i juli 2010. Salamonsen, Anita; Launsø, Laila; Kruse, Tove Elisabeth; Eriksen, Sissel H.; (2010): Understanding unexpected courses of multiple sclerosis among patients using complementary and alternative medicine:A travel from recipient to explorer.; 5(2). ISSN 1748- 2623.s doi: Salamonsen, Anita; (2012): Doctor-patient communication and cancer patients' choice of alternative therapies as supplement or alternative to conventional care. , ISSN 0283-9318.s doi: Salamonsen, Anita, Kruse, Tove Elisabeth, & Eriksen, Sissel H.; (2012): Modes of Embodiment in Breast Cancer Patients Using Complementary and Alternative Medicine., 22(11). ISSN 1049-7323.s 1497 - 1512.s doi: Den siste artikkelen i avhandlingen er under vurdering i internasjonalt tidsskrift per 15.02.2013. Boken der deler av dette doktorgradsarbeidet inngår, ble utgitt av Gyldendal Akademisk forlag høsten 2012, med Tove Kruse og Anita Salamonsen: Kruse, Tove Elisabeth & Salamonsen, Anita. . Gyldendal Akademisk 2012 (ISBN 9788205395237). Ta gjerne kontakt med Anita Salamonsen for nærmere opplysninger om forskningsprosjektet .

maalfrid_6aef1cc04482d7bd7948a188047488bbc5edbaad_3

maalfrid_uio

en

0.912

An issue in the analysis of economic relationships by means of panel data is how to treat heterogeneity regarding the form of the relationships across the units or groups in the panel. Often a common coefficient structure is assumed, only allowing for unit specific (or time specific) differences in the intercepts ('fixed' or 'random' effects). If the heterogeneity has a more complex form, this approach may lead to inefficient (and sometimes inconsistent) estimation of the slope coefficients. A more appealing modelling approach is to jointly allow for heterogeneity in the intercepts and the slopes. We may, for instance, want to investigate heterogeneity in returns to scale coefficients and elasticities of substitution across firms in factor demand, in Engel and Cournot elasticities across households in commodity demand, or in accelerator coefficients in investment equations. The challenges then become how to construct and estimate a model which is sufficiently flexible while being parsimonious. The fixed coefficients approach, with each unit having a distinct coefficient vector, is very flexible, but may easily suffer from overparametrization; the number of degrees of freedom being too small to permit reliable inference. The approach, in which specific assumptions are made about the distribution from which the unit specific coefficients are 'drawn', is far more parsimonious in general. The common expectation vector represents the coefficients of an average unit,, the average scale elasticity, its covariance matrix gives readily interpretable measures of the degree of heterogeneity. The random coefficients approach may also be viewed a parsimonious way of representing certain kinds of disturbance heteroskedasticity in panel data analysis. A growing number of methodological papers deal with this random coefficient problem for balanced panel data; see Longford (1995) and Hsiao (2008) for surveys. Early contributions to the econometric literature on random coefficients for linear, static single regression equations with panel data are Swamy (1970), Hsiao (1975), and Swamy and Mehta (1977). Estimation problems for the covariance matrices of such models are discussed in Wansbeek and Kapteyn (1982). Avery (1977) and Baltagi (1980) consider systems of regression equations with random intercept heterogeneity for balanced panels. Biørn (1981), Baltagi (1985), and Wansbeek and Kapteyn (1989) consider a single regression equation with random intercept heterogeneity for panels. Systems of regression equations for unbalanced panel data with random heterogeneity are considered in Biørn (2004) and Platoni, and Sckokai and Moro (2012). The model class to be considered in the present paper extends those mentioned above, except that only unit-specific heterogeneity is allowed for. For micro data and several data sets for aggregate units,, regions, unbalanced data are the exception rather than the rule. We may waste a lot of observations if we curtail an originally unbalanced data set to make it balanced. Our setup is characterized by a static system of linear regressions equations, random unit specific heterogeneity in intercepts and coefficients and unbalanced panel data.

maalfrid_1baccfa1d4a0edf2ea8b2a980058f84e725a2c30_39

maalfrid_havarikommisjonen

en

0.744

LN-ONI APPENDIX 18 RaADS plot at time 07:23:54. NOR431R255/17DME ZOL MAYDAY RaADS plot at time 07:27:44. NOR 431 on course towards ship Navion Anglia RaADS plot at time 07:30:55. NOR431 landed on helideck Navion Anglia at time 07:29:

maalfrid_ce67a059b88741c851b57858c9ad6ba4d7c1180e_9

maalfrid_vkm

no

0.884

Avsnittene i kapittel 4 besvarer relevante spørsmål i standarden EPPO PM 5/3 (5) (EPPO 2011b). Overskriftene til avsnittene gjengir spørsmålene i standarden, med tilhørende nummerering i parentes. Spørsmålene besvares ved bruk av samme gradering som i standarden. I følge Van Der Gaag et al. (2008) utgjør import av planter den viktigste innførselsveien (pathway) for denne arten. Siden Norge importerer fra mange av de samme landene som EU, antar vi at innførselsveier beskrevet av Van Der Gaag et al. (2008) også gjelder for import til Norge. I risikovurderingen av Van Der Gaag et al. (2008) omtales tre innførselsveier som i hovedsak vurderes på samme måte også for Norge som PRA-område: 1. Planter og formeringsmateriale (plants for planting). Vertplanter av importert fra regioner utenfor EU, hvor planteskadegjøreren er til stede. 2. Tre-emballasje importert fra Kina, Korea, Japan. 3. Treflis importert fra Kina, Korea, Japan. Av de tre innførselsveiene vurderes (1) importerte vertplanter av som den viktigste, se tabell 3. De vanligste vertplantene til er listet opp i avsnitt 5.1.1.1, og tilhørende tabell 4 lister opp de artene som er kjent fra funn i importsendinger (interceptions) og funn i planteskoler samme år. Innførselsveiene (2) tre-emballasje og (3) treflis synes lite relevante da tre-emballasje er underlagt ISPM 15 (FAO 2009) og det ikke blir importert løvtreflis fra Kina, Korea eller Japan per dags dato. Wang et al. (2000) viste at det trolig er høy dødelighet av -larver ved oppflising av tømmer. En antar derfor at det vil være like høy dødelighet av -larver ved oppflising på grunn av likhet i størrelse mellom de to artene. En gjennomgang av tollkategoriene med importdata for Asia de siste 20 år viste ingen andre relevante kategorier. Derfor fokuseres det bare på (1) planter og formeringsmateriale i den videre teksten. I følge plantehelseforskriften (Lovdata 2011) omfatter planter og formeringsmateriale følgende: a) Levende planter og levende plantedeler som er og skal forbli plantet eller skal omplantes, og b) Levende planter og levende plantedeler som ennå ikke er plantet, men som skal plantes, inkludert bl.a. frø, podekvister, okulasjonsmateriale, vevskulturer, løk og knoller. Sistnevnte plantedeler (frø, podekvister, okulasjonsmateriale, vevskulturer, løk og knoller) vurderes her ikke som relevante innførselsveier for til Norge.

maalfrid_bb7589627516ad60727ac092fae7fa42c56c43ed_31

maalfrid_ntnu

no

0.879

Ved å datere kokegroper som ikke ligger i samme konsentrasjon, kan man få en bedre oversikt over bruksfaser på lokaliteten. Ettersom dette feltet var relativt lite i størrelse, og det ikke var noen konsentrasjoner av kokegroper, ble de undersøkte kontekstene valgt ut fra en viss spredning på feltet, utseende, og eventuell relasjon til andre strukturer. Det ble tatt kullprøve fra den rektangulære kokegropen, to kokegroper i sørvestre del av lokaliteten, og fra kokegrop ID 803, som kutter smiegrop ID 2666. 2895 803 TRa- 13886 Trekull av furu (Pinus) 1615 ± 10 405 – 503 AD 398 – 531 AD 3274 3130 TRa- 13889 Trekull av furu (Pinus) 1890 ÷ 15 85 – 127 AD 65 – 204 AD 2896 550 TRa- 13892 Trekull av bjørk (Betula) 1640 ± 15 395 – 419 AD 355 – 429 AD 2875 2014 TRa- 13893 Trekull av hassel/bjørk (Corylus/Betula) Det gikk en grøft (ID 2218) i retning nordvest-sørøst, om lag 6,5 meter øst for smiegrop ID 2666, og 7,5 meter vest for kokegrop ID 3130. Grøften hadde en lengde på om lag 8,8 meter, og ble i nordlig ende kuttet av dreneringsgrøften, slik at det ikke er mulig å se hvorvidt den fortsatte ut av lokaliteten. Bredden varierte mellom 60 cm og 75 cm. Grøften var om lag 23 cm dyp, hvor øverste del av fyllmassen var gråbrun siltholdig sand, og nederste var mørkebrun grov sand. Det ble funnet to biter av uidentifiserbart korrodert jern i grøften. Det var flere strukturer som helt eller delvis overlappet med grøften, deriblant tre mulige stolpehull (ID 2342, 2363, og 2383), en kullflekk (ID 1049, og en nedgravning (ID 1604). Det kan ikke utledes noen klar funksjon for grøften, men tilsynelatende parallelt, om lag 4,5 meter unna i østlig retning, stakk enden av en grøft (ID 2801) ut fra området som ble etterlatt grunnet høyspentkabel. De to grøftene kan potensielt ha en sammenheng, men i grøften som ble avdekket var det ikke tydelige og systematisk plasserte stolpehull, som kunne tydet på en husgrøft. Foruten den store kokegropen var det få anleggsspor på østlig side av grøften. 2903 2218 TRa- 13887 Trekull av bjørk (Betula)

maalfrid_58da59c8bb664c5201b9101a13d9cb4f392cfbb4_82

maalfrid_patentstyret

en

0.723

(111) (151) 2013.06.04 (180) 2023.06.04 (210) 201312147 (220) 2013.10.10 (540) (546) (571) SKULL Logo. (730) Lodestar Anstalt, P.O. Box 1150, Lova Center, LI-9490 VADUZ, Liechtenstein (511) Klasse 4 Fuels and illuminants; candles and wicks for lighting. Klasse 9 Apparatus for recording, transmission or reproduction of sound or images; recorded media; downloadable electronic publications; compact discs; digital music; telecommunications apparatus; mouse mats; mobile phone accessories; optical apparatus and instruments; spectacles and sunglasses; carrying cases adapted for sunglasses and spectacles; chains for sunglasses and spectacles; devices for supporting sunglasses and spectacles; frames and lenses for sunglasses and spectacles; straps for sunglasses and spectacles; field glasses; binoculars; cases for binoculars. Klasse 14 Precious metals and their alloys; jewellery, costume jewellery, precious stones; horological and chronometric instruments, clocks and watches; cases for watches; bands for watches; bracelets for watches; parts and fittings for clocks and watches. Klasse 21 Household and kitchen utensils and containers; cocktail shakers; drinking vessels made from glass; glass bowls; glass dishes; glass; decanters; candlesticks of glass; decorative glassware; China mugs; ceramic mugs; drinking mugs made of earthenware; mugs made of porcelain. Klasse 25 Clothing, footwear, headgear. Klasse 34 Tobacco; smokers' articles; cigarettes; cigars; matches; lighters for smokers; ashtrays for smokers. 2014.02.11 (450) 2014.02. (111) (151) 2013.07.25 (180) 2023.07.25 (210) 201312216 (220) 2013.10.10 (300) 2013.02.15, FR, 13 3 983 269 (540) (546) (730) Marc Mansour, Rue de la Navigation 1, CH-1201 GENÈVE, Sveits (511) Klasse 25 Sleep masks. 2014.02.12 (450) 2014.02.17 (111) (151) 2013.07.31 (180) 2023.07.31 (210) 201312217 (220) 2013.10.10 (540) (546) (730) Hoflers A/S, Lansen 11, DK-9230 SVENSTRUP J, Danmark (511) Klasse 18 Leather and imitations of leather, and goods made of these materials and not included in other classes; animal skins, hides; trunks and travelling bags; umbrellas, parasols and walking sticks; whips, harness and saddlery. Klasse 25 Clothing including t-shirts, footwear and headgear. 2014.02.12 (450) 2014.02.

maalfrid_4992abae88f2b9942c07aef077fd186f3a230f03_5

maalfrid_uio

no

0.426

Skriv antall skoletimer a) Undervise matematikk ------------- __________ b) Undervise natur- og miljøfag ------ __________ c) Undervise andre fag --------------- __________ d)

maalfrid_82253564a1243be5dfe97c06a4e21e43be07d79c_11

maalfrid_kriminalitetsforebygging

no

0.732

Vi er en seksjon med høy kompetanse på juristene og flere spesialavhørere med tilleggsutdanning på tilrettelagte avhør. Vi er heldige som har geografisk nærhet og godt tverrfaglig samarbeid med Statens barnehus Oslo og Bydelsbarnevernet. Vi har også god dialog med forsvarerne, som ofte går igjen i disse sakene. Utfordringer vi kan møte på er at dersom det blir for mye kontaktetablering og samtaler i forkant, kan den mistenkte si noe de ikke ville sagt i et formelt avhør. I andre tilfeller kan vi oppleve at den unge ikke ønsker å forklare seg, noe vi må respektere. I noen saker kan det komme informasjon i avhør som gjør at vi må opprette en egen sak der den mistenkte er fornærmet. Vi må også håndtere saker der barn er blitt truet eller instruert til ikke å fortelle. Andre steder i landet har man utfordringer ved at barnehuset er langt unna. Da må barn avhøres som mistenkt på politihuset, i lite barnevennlige omgivelser. I en del tilfeller kan det hende at avhører har liten eller ingen erfaring med avhør av barn, og mangler forståelse for barnets spesielle sårbarhet. Her kan en løsning være at rådgiver fra barnehuset møter på politihuset, eller deltar via videosamtale. • Tydelige retningslinjer/rammeverk tilpasset alle mistenkte barn for å sikre en lik praksis i møte med disse barna. • Tett tverrfaglig samarbeid – at det tilrettelegges for gode opplevelser i avhør, forebygging av skadelig seksuell atferd. • Tilrettelegging for pålitelige, etterprøvbare forklaringer. • Styrke rettssikkerheten for alle barn i avhør. v/Dr James R. Worling, Clinical and Forensic Psychologist Jeg har i en årrekke jobbet med unge mellom 12 og 25 år som har skadelig seksuell atferd. Siden 1980-tallet har fagfeltet har vært sterkt preget av de fem D-ene:

maalfrid_2fb71172ff5164ea60437622990214425b571f86_14

maalfrid_ngu

en

0.848

V. N GU -BULL 4 3 2,1 9 9 7 - PAGE 9 1 sitc feature of Archaean rocks and post-Arch aean mantl e volcanic rocks (Taylor & McLenn an 1985). CIA (Chemical Index of Alte ration ) values of clayey shales in th e two discussed sandstone-siltstone-shale associations are mostly between 60 and 70, with an average value of 66 (Fig.9).This is belo w th e average composition of shales from th e four Meso- and Neoproterozoi c stratigraphic intervals in Russia (68-71,Sochava et al. 1994) and especially of average shale (70 -75, Nesbitt & Young 1982).The lack of vegetation on Precambrian land promoted the mechanical reworking of c1asts, rath er than chemical alteration, in a desert-like land scape. The Varangerian tillites provide evidence of a cold clim ate du ring the deposition of at least the lower part of the Vestertana Group, and th e average CIA value is 63.The evidence of evaporitic conditions in the Batsfjord Formation (correlative to the evaporitic Karuyarvinskaya Formation on Sredni , see Fig. 2) and in th e correlative to th e Grasdalen Formation, the lower Porsanger Dolomite (Siedlecka 1975, Tucker 1975). suggests a dry clim ate in at least parts of pre- Varangerian time.The CIA values for the Batsfjord rocks, however,are inconclusive. The mat erial wh ich was redeposited by turbidity currents obviously derived from an area where a dry or cold climate suppressed chem ical weathering. Only in the Rybachinskaya Group is there a trend of increasing CIA values stratigraphically upwards, suggesting a gradual climatic change (Fig. 9). For other turbiditic units, e.g. Kongsfjord or Nyborg, our data are probably insuffici ent. In summary, it can be stated that att empts to decipher th e degree of weathering by CIA alone are not entirely satisfacto ry. <>: - .-. Some standarts (Taylor, Mct .ennan. 1985) .. "3 zed by a lower La/Sc ratio and the presence of rocks in which, in some cases, there is a slight positive Eu anomaly (c.1.0 - 1.2).Thissupports the previously reported geochemical simi larity of the discussed greywackes with thos e accumu lated at an 'active' continental margin (perhaps an active spreading zone and not necessarily a converging plate scenario).The absence of a negative Eu anomaly is a characteri- Fig .8. Distribution of REE and Scin th e quartz arenite - arkose association as com pared with th eir distribution in th e greywacke association. I er. o ;:; ;2 • • I • • .... i i i i i i i i i i i i i . i i i , , CIA = [A1P :!(A1P 3+CaO* Fig.9. Chemica l Index of Alteration (CIA) of th e clayey shales of the studied successions.

wikipedia_download_nbo_Eunectes Stirtoni_418245

wikipedia_download_nbo

no

0.91

'''Eunectes stirtoni''' er en utryddet kvelerslange i familien anakondaer. Dens fossiler er funnet i La Venta i Colombia. Den levde i epoken micoen, som var for 23-5,3 millioner år siden, noe som gjør den til den første kjente arten i anakondaenes familie. Den ble først beskrevet i 1977. Den vokste omtrent til samme størrelse som f. eks. Eunectes deschauenseei og Eunectes beniensis, altså rundt 3 meter.

maalfrid_80aa8377edd8bdfc624fe372a467544f8cb6acd6_41

maalfrid_patentstyret

en

0.772

(111) (151) 2010.01.29 (180) 2020.01.29 (210) 201003733 (220) 2010.04.08 (300) 2009.07.31 FR 09 3 668 305 (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (730) Balenciaga, 15 rue Cassette, 75006 PARIS, FR (511) Klasse:3 Perfumery, particularly perfumes, eau de parfum, toilet water, eau-de-Cologne, beauty products, namely mascara, blusher, make-up powder, cosmetic pencils, eye shadow, make-up bases, face and beauty masks, lipsticks, nail varnish and nail varnish removers, lotions, creams and other preparations for removing make-up, toiletries, particularly shampoos, bath salts, bath and shower gels, foam baths, toilet soaps and cakes of soap, essential oils, cosmetics, hair lotions, soaps, creams and mousses for shaving, after-shave lotions and balms, dentifrices, sun care preparations (excluding anti-sunburn preparations for pharmaceutical purposes), namely oils, milks, lotions and creams, self-tanning creams, products for tanning the skin, non-medical preparations for skin, face, body, eye, lip, neck, leg and foot care, anti-wrinkle creams, nonmedical revitalising and toning lotions and creams, moisturising lotions and creams, body milks, cosmetic scrubs in cream form, deodorants for personal use, cleaning preparations. 2010.07.09 (450) 29/10, 2010.07. (111) (151) 2009.12.14 (180) 2019.12.14 (210) 201003734 (220) 2010.04.08 (300) 2009.08.27 DE 30 2009 051 266.3/35 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Gebr Heinemann KG, Koreastrasse 3, 20457 HAMBURG, DE (511) Klasse:9 Photographic, cinematographic, optical and teaching apparatus and instruments; apparatus for recording, transmission or reproduction of sound or images; magnetic data carriers, CD and DVD; data processing equipment and computers. Klasse:14 Jewellery, precious stones; horological instruments. Klasse:18 Leather and imitations of leather, and goods made of these materials (included in this class); trunks and travelling bags, rucksacks, bags (included in this class); umbrellas and parasols. Klasse:25 Clothing, footwear, headgear including clothing for sports and shoes and boots for sports. Klasse:28 Games and playthings; gymnastic and sporting articles (included in this class). Klasse:29 Nuts, prepared, potato crisps. Klasse:30 Chocolate; sweetmeats (candy), edible ices, pastry and confectionery, savoury biscuits. Klasse:35 Retail services, namely the bringing together, for the benefit of others, of goods as mentioned in the aforesaid list of products (except their transport) enabling customers to conveniently view and purchase those goods. 2010.07.12 (450) 29/10, 2010.07.

maalfrid_6e4d025b13aad1c1c117c767823fdaa8d51407a1_0

maalfrid_uio

no

0.885

Dato: Fredag 27. mai 2016 Tid: Kl. 10:00 – 16: Peder Ås drev konsulentfirmaet Miljørådgivning AS, som bisto bedrifter med råd om hvordan de kunne tilpasse seg «det grønne skiftet». Han hadde lenge hatt et glødende miljøengasjement, noe som startet allerede i guttedagene i den lokale Blekkulfklubben, en miljøorganisasjon for barn. Peder Ås var også en ivrig syklist, og jobbet aktivt på fritiden for å få etablert bilfritt sentrum i byen han bodde, Lillevik. Også et par andre i firmaet var aktive syklister. Miljørådgivning AS skulle ha teambuildingsseminar. Slike seminarer i Peder Ås' regi inneholdt alltid et visst element av fysisk aktivitet. Årets idé var å sykle den såkalte «Prinseveien» fra Storvik til hytta «Draugen», som lå på snaufjellet, og deretter ned igjen når seminaret var ferdig. Peder Ås tok kontakt med firmaet Ekstremfart AS i Storvik, som blant annet drev med utleie av alle slags sykler. Her leide Miljørådgivning AS til sammen elleve sykler – en til Peder Ås selv, og en til hver av de ansatte. Peder Ås forklarte at syklene skulle brukes på «Prinseveien» opp til «Draugen» i forbindelse med Miljørådgivning AS' teambuildingsseminar. Han ville gjerne ha de «mest ultimate» syklene Ekstremfart AS hadde. Bare det beste var godt nok for hans ansatte, hadde han sagt. Han fikk da elleve sykler av merket «Turbo extreme highace comp». Syklene var klare til avhenting i Storvik fredag ettermiddag, som avtalt. Peder Ås og de ansatte i Miljørådgivning AS satte i vei på den fire mil lange og nokså bratte strekningen opp til «Draugen». Etter å ha syklet to mil hoppet kjedet av på en av syklene. De fikk enkelt satt på kjedet igjen, men kort tid etter skjedde det samme på nytt. Samme problem oppsto deretter raskt med to andre sykler. Etter ytterligere kjedeavhopp røk til slutt sykkelkjedet på to av syklene som hadde hatt kjedeavhopp. Det var fortsatt nesten to mil til «Draugen», og reisefølget var nå allerede blitt veldig forsinket på grunn av kjedeavhoppene. Dessuten begynte det å bli mørkt. Etter å ha drøftet det med de ansatte, fant Peder Ås ut at det beste ville være å ta inn på et hotell som lå bare et steinkast unna der de nå sto, slik at de kunne overnatte der til dagen etter og deretter komme seg til «Draugen». Dagen etter bestilte Peder Ås skyss med en taxibuss den siste biten opp til «Draugen». De ansatte var nå lei av å sykle, og dessuten kunne man jo ikke bruke i hvert fall to – kanskje tre – av syklene. Selv om resten av de ansatte for så vidt kunne ha syklet det siste stykket, var det viktig å holde de ansatte samlet – det var jo tross alt et teambuildingsseminar. Syklene ble stående igjen ved hotellet der de hadde overnattet. Etter å ha gjennomført resten av teambuildingsseminaret, bestilte Peder Ås igjen taxibuss for å bringe de ansatte ned til Storvik søndag ettermiddag.

maalfrid_a9826f6762565fce3193d60558a10e210dc54779_15

maalfrid_uio

en

0.98

or university in the United States. The fifth and highest category includes two different types of educational programs. Some obtained their Bachelors degree and then went on to obtain an advanced degree, such as a Masters or Doctoral degree. Others, after completing their highersecondary education, entered a program of study, such as medicine or veterinary science, that does not confer a Bachelors degree but rather after a somewhat longer period of study confers an advanced degree such as MD. The oldest cohorts included in this study took their secondary or tertiary education and started having children in the late 1950s. The youngest cohorts reached this stage in the late 1970s and have just recently finished their childbearing. During the half-century that is covered, Norway has changed markedly. Most importantly from the perspective of this study, each cohort has taken more education than its predecessors, child care has become more widely available, parental leave benefits have increased, and there has been a steady drift away from formal marriage. We now elaborate on these changes. Compared to the education system for today's Norwegian children, for these cohorts compulsory school started later (age 7) and lasted shorter (first 7 years and then 9) After compulsory education is complete, adolescents may enter high school, which has two different three-year tracks, one vocational and one theoretical. There is great flexibility in the secondary school system. Students have opportunities to quit school and return, to change from one track to another, and to spend extra time in order to attain more than one "degree" (for example theoretical plus one vocational, or two vocational). A theoretical high-school 1This change in the definition of compulsory school has been taken into account in the coding used.

maalfrid_817336124f8f295f7e7f9e750c7416f51345f2ed_26

maalfrid_regjeringen

no

0.743

d) Den inntektsbringende aktiviteten må ligge innenfor det som er virksomhetens mål, oppgaver og rammevilkår. e) Den inntektsfinansierte aktiviteten må ikke binde opp et høyere aktivitetsnivå enn det som dekkes av utgiftsbevilgningen dersom merinntektene faller bort. Departementene kan for det enkelte budsjettår søke Finansdepartementet om spesielle fullmakter for enkelte driftsbevilgninger under postene 01 og 21 til å overskride utover 2 pst. av bevilgningen under de aktuelle postene mot tilsvarende merinntekt. Eventuell anmodning om dette fra virksomheten rettes til Kunnskapsdepartementet. Det følger av hovedregelen i bevilgningsreglementet § 5 annet ledd første setning at det ikke er adgang til å omdisponere et bevilget utgiftsbeløp fra en post til en annen. Bevilgningsreglementet § 11 fjerde ledd nr. 2 inneholder imidlertid et unntak ved at Kongen kan gi bestemmelser om overskridelse av investeringsbevilgninger mot tilsvarende innsparing under driftsbevilgninger under samme budsjettkapittel. Virksomheten gis fullmakt til å omdisponere fra driftsbevilgninger til investeringsbevilgninger på følgende vilkår: a) Det kan omdisponeres inntil 5 pst. av bevilgningen under post 01 Driftsutgifter til post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, under samme kapittel. b) Omdisponeringen må ikke føre til økte utgifter ved at den binder opp framtidige drifts- og investeringsutgifter. Beløp som er omdisponert fra post 01 Driftsutgifter kan tas med ved beregningen av overførbart beløp under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Hovedregelen i bevilgningsreglementet § 5 annet ledd første setning er at det ikke er adgang til å overskride en utgiftsbevilgning. Etter bevilgningsreglementets § 11 fjerde ledd nr. 3 gis det adgang til å overskride driftsbevilgninger til investeringsformål med inntil 5 pst. mot tilsvarende innsparing i løpet av de tre følgende budsjetterminer. Som en prøveordning for budsjettårene 2017-2019 har Stortinget samtykket i at innsparingsperioden økes til de fem påfølgende budsjettår. Finansdepartementet har fastsatt nærmere retningslinjer og forutsetninger for adgangen til å overskride driftsbevilgninger til investeringsformål. Det vises til rundskriv R-110 datert 13. januar 2017 pkt. 2.6. Virksomheten må i hvert enkelt tilfelle sende søknad til KD om slikt samtykke før bevilgningen kan overskrides.

maalfrid_bc184b0ae9a68d92f937f40ae0139e7e15848327_10

maalfrid_regjeringen

no

0.826

2014–2015 13 Endringer i barnebortføringsloven, barnevernloven, straffeloven 2005 og rettshjelploven (internasjonal barnebortføring)

maalfrid_eb73e64a517b316015733d24fdbd69569e697fd0_41

maalfrid_skatteetaten

en

0.133

TOLEDO 1,9TDI 110STE D SED 4 4/1896 81/110 5 257 300 TOLEDO 1,9TDI 130SIG D SED 4 4/1896 96/130 6 307 000 TOLEDO 1,9TDI 110SPO D SED 4 4/1896 81/110 5 263 500 TOLEDO 1,9TDI 130 SP D SED 4 4/1897 96/130 6 285 700 TOLEDO 1,9TDI 150SPO D SED 4 4/1898 110/150 6 311 700 ALHAMBRA 2,0 REFEREN B FLE 5 4/1984 85/115 6 331 800 ALHAMBRA 2,0 REFER.A B FLE 5 4/1984 85/115 4A 347 300 ALHAMBRA 1,8T STYLAN B FLE 5 4/1781 110/150 6 385 600 ALHAMBRA 1,8T 150AG B FLE 5 4/1781 110/150 5A 404 800 ALHAMBRA 1,8T 150SPO B FLE 5 4/1781 110/150 6 367 700 ALHAMBRA 1,8T150AG S B FLE 5 4/1781 110/150 5A 384 900 ALHAMBRA 2,8 204SPOR B FLE 5 6/2792 150/204 6 500 800 ALHAMBRA 2,8 204AG S B FLE 5 6/2792 150/204 5A 530 100 ALHAMBRA 2,8 204TT4 B FLE 5 6/2792 150/204 6 510 100 ALHAMBRA 1,9TDI 90RE D FLE 5 4/1896 66/90 5 333 800 ALHAMBRA 1,9TDI 115R D FLE 5 4/1896 85/115 6 354 400 ALHAMBRA 1,9TDI 115A D FLE 5 4/1896 85/115 5A 379 000 ALHAMBRA 1,9TDI 115S D FLE 5 4/1896 85/115 6 379 100 ALHAMBRA 1,9TDI 115A D FLE 5 4/1896 85/115 5A 403 500 ALHAMBRA 1,9TDI 115T D FLE 5 4/1896 85/115 6 409 400 ALHAMBRA 1,9TDI 115R D FLE 5 4/1896 85/115 6 354 400 ALHAMBRA 1,9TDI 115T D FLE 5 4/1896 85/115 6 408 400 ALHAMBRA 1,9TDI 130S D FLE 5 4/1896 96/130 6 376 600 Metallic lakk: FABIA CLASSIC 1,2 65 B SED 4 3/1198 47/65 5 151 200 FABIA ELEGANC.1,4 75 B SED 4 4/1390 55/75 5 185 400 FABIA ELEGA.1,4 75 A B SED 4 4/1390 55/75 4A 197 000 FABIA CLASSIC 1,2 55 B COM 5 3/1198 40/55 5 134 200 FABIA CLASSIC 1,2 55 B COM 5 3/1198 40/55 5 145 500 FABIA CLASSIC 1,2 65 B COM 5 3/1198 47/65 5 147 900 FABIA AMBIENT.1,2 55 B COM 5 3/1198 40/55 5 150 900 FABIA AMBIENT.1,2 65 B COM 5 3/1198 47/65 5 153 800 FABIA AMBIENT.1,4 75 B COM 5 4/1390 55/75 5 173 600 FABIA AMBIE.1,4 75 A B COM 5 4/1390 55/75 4A 185 400 FABIA ELEGANC.1,2 65 B COM 5 3/1198 47/65 5 163 500 FABIA ELEGANC.1,4 75 B COM 5 4/1390 55/75 5 182 500 FABIA ELEGA.1,4 75 A B COM 5 4/1390 55/75 4A 193 900 FABIA ELEGAN.1,4 100 B COM 5 4/1390 74/100 5 188 700 FABIA AMBIEN.1,4D 75 D COM 5 3/1422 55/75 5 189 900 FABIA ELEGAN.1,4D 75 D COM 5 3/1422 55/75 5 197 900 FABIA RS 1,9 13OHK D COM 5 4/1896 96/130 6 269 000 FABIA CLASSIC 1,2 55 B STV 5 3/1198 40/55 5 150 600 FABIA CLASSIC 1,2 65 B STV 5 3/1198 47/65 5 153 700 FABIA AMBIENT.1,2 65 B STV 5 3/1198 47/65 5 159 200 FABIA AMBIENT.1,4 75 B STV 5 4/1390 55/75 5 179 000 FABIA AMBIE.1,4 75 A B STV 5 4/1390 55/75 4A 190 600 FABIA ELEGANC.1,2 65 B STV 5 3/1198 47/65 5 168 800 FABIA ELEGANC.1,4 75 B STV 5 4/1390 55/75 5 187 800 FABIA ELEGA.1,4 75 A B STV 5 4/1390 55/75 4A 199 200 FABIA ELEGAN.1,4 100 B STV 5 4/1390 74/100 5 193 900 FABIA AMBIEN.1,4D 75 D STV 5 3/1422 55/75 5 195 100 FABIA ELEGAN.

maalfrid_ef7c4fa4c8da230a2188e92aac11b480a37f01ae_43

maalfrid_nve

no

0.716

Sone 605 er befart langs Vollselva, og både sone 605 og 606 er befart langs Holdsaunbekken. Det pågår noe erosjon i store deler av både Vollselva og Holdsaunbekken. Aktiv Noe x Litt Ingen Vi kjenner ikke til at det er gjort inngrep eller sikring i sonen. Oppdemming/flombølge kan oversvømme fv. 39. Se tegning nr 002.3 for plassering av observasjonspunktene i felt i Tabell 8.

maalfrid_670a170753d681680da3b2ac3ca01e0c2fd9c44e_124

maalfrid_regjeringen

no

0.867

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2006 budsjett 2007 2008 01 Tilskudd fra Europakommisjonen 1 981 1 922 1 922 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 64 18 Refusjon av sykepenger 205 Sum kap. Posten omfatter tilskudd fra Europakommisjonen til drift av det nasjonale kontoret for gjennomføring av EUs ungdomsprogram, Aktiv Ungdom. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utarbeider en arbeidsplan og et driftsbudsjett for det nasjonale kontoret, som godkjennes av BLD og Europakom­ misjonen. I budsjettforslaget er det ført opp samme beløp som i 2007. På posten regnskapsføres refusjoner i henhold til ordningen med refusjon av fødselspenger og adop­ sjonspenger. Utgifter motsvarende refusjonen regnskapsføres på kap. 859 EUs ungdomspro­ gram.

maalfrid_35c974289dc5313069611bb044da2e13d8406b33_21

maalfrid_vestlandfylke

no

0.578

Det er ei overordna målsetting at heile fylket skal takast i bruk. Bergen og regionale sentra vil vere motorar for busetting og næringsutvikling, men det er viktig at dette skjer i samspel med omlandet til Bergen og dei regionale sentra og sikrar næringsutvikling i alle delar av fylket. Bu- og arbeidsmarknadsregionar utviklar seg i stadig sterkare grad rundt Bergen og større tettstadar. Sentraliseringa kunne tidlegare i stor grad forklarast med flyttemønster, særleg blant unge, men no ser vi at fødselstala òg medverkar til denne utviklinga. Dette er dermed sjølvforsterkande prosessar. Dersom Bergen ikkje er attraktive for busetting og lokalisering av bedrifter, vil det også over tid bli vanskeleg å halde oppe balansen i busettinga i resten av fylket. Regionsentera fungerer på same måte i sine bu- og arbeidsmarknadsregionar. Bergen og regionsentera får ei stadig viktigare regional rolle når det gjeld busetjing, arbeidsplassar, kultur- og fritidsaktivitetar, handel, samferdsel og utdanning. Korleis Bergen utviklar seg og kor attraktiv byen er i konkurranse med andre byar og regionar, er difor ikkje berre viktig for Bergen sjølv, men for heile fylket. Skal heile fylket kunne takast i bruk, må politikken differensierast ut frå ulike behov i ulike delar av fylket.

maalfrid_8e5f392eba9e9d7b0f2997ea73e1e93118129ab7_392

maalfrid_ssb

no

0.298

A. Kapitaltilforsel i 108 883 129 562 87 896 78 688 B. Kapitaltilførsel fra utlandeti -3 581 -11 834 3 655 -889 Til skipsfart -9 091 -6 385 6 045 5 115 Til oljevirksomhet 16 748 9 298 5 019 -2 383 Til andre 2 -14 747 -7 409 -3 621 C. Innenlandsk kapitaltilførsel i 112 464 141 396 84 241 79 577 1 Utlån 3 117 741 67 170 45 989 Norges Bank 4 35 62 366 Postsparebanken 467 587 1 053 1 293 Forretningsbanker 27 183 35 548 5 092 13 916 Sparebanker 23 718 28 760 12 532 9 735 Statsbanker 7 768 7 887 8 331 8 948 Private kredittforetak 14 692 32 403 26 618 16 294 Private finansieringsselskaper 4 680 3 084 8 346 -4299 Livsforsikringsselskaper 3 8 911 5 961 652 Skadeforsikringsselskaper 529 526 -825 -916 2.

wikipedia_download_nno_Statoil Mongstad_14345

wikipedia_download_nno

nn

0.663

Mongstad sett frå Fedje. '''Statoil Mongstad''' er Statoil sitt oljeverksemd på Mongstad og består av oljeraffineri, eit NGL-prosessanlegg og råoljeterminal. verksemda på Mongstad vart sett i drift i 1975 og har ein kapasitet på 10 millionar tonn råolje kvart år. Det er Noregs største oljeraffineri, og Europas nest største oljehamn etter Rotterdam. Råoljeterminalen består av 6 fjellhallar som kan lagra over 9 millionar fat råolje som vert sendt ved hjelp av oljerøyr eller tankskip. Kostnadsoverskridingar i samband med utbygging av oljeraffineriet gjorde at leiinga i oljeselskapet Statoil måtte gå av i 1987. Overskridinga synte seg til slutt å vera på kring seks milliardar norske kroner. Ein slik sum vart i media kalla ein ''mong'', oppkalla etter Mongstad.

maalfrid_46ee1956c8db2c0c074b2e440d99ae28fceb9828_24

maalfrid_nokut

no

0.85

plan for å heve den nettpedagogiske kunnskapen hos alle, ellers vil faglig- og pedagogisk ansvarlig få et særlig ansvar for å styrke de andre lærerne slik at det nettpedagogiske aspektet blir ivaretatt. Siden utdanningen er nettbasert med samlinger må det i kravspesifikasjonen stilles krav om nettpedagogisk kompetanse i lærerstaben. I vedlagt tabell «Oversikt over fagmiljøet tilknyttet fagområdet pr studieår Hvam vgs, sensorer og pedagogisk ansvarlig» angis det at den læreren som har spisskompetanse innenfor den profesjonen som studentene skal utdannes innen den profesjonelle aktivitøren med relevant og oppdatert yrkeserfaring er fast ansatt ved skolen i en 100 % stilling, og i en 30% stilling tilknyttet studiet. Dette vurderer vi til å være tilfredsstillende ut fra kravet. Fagskolen beskriver åtte ulike faglærere som skal inn i studiet og disse utgjør til sammen vel en og en halv stilling. Fem har hovedstilling på 100 prosent hos fagskolen, en har hovedstilling på 80 prosent hos fagskolen. De to andre er timelærere. De fast ansatte hos fagskolen har mellom 10-40 prosent stilling innen utdanningstilbudet, de to timelærerne har 10 og 15 prosent stilling. Antallet studenter oppgis til 20 stykker. Dette mener vi er tilfredsstillende omfang av lærertetthet, og stabilitet i utdanningen. Det er viktig at faglig ansvarlig sørger for stabilitet og gode rutiner ved opplegg og vurdering på tvers av emner slik at studiet fremstår enhetlig. Kravspesifikasjonen som er vedlagt har kun noen generelle kravspesifikasjoner. Her er det vanskelig å skjønne om det er de generelle kravspesifikasjonene for lærere og sensorer i helsefag eller i landbruksfag som er gjeldende. Det mangler en spesifikk kravspesifikasjon for undervisere og sensorer i studiet. Dette gjør det vanskelig å vurdere om underviserne oppfyller kravspesifikasjonene. Nei, kravene er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. § 3-5 (4) Utdanningen skal ha en faglig ansvarlig med formell faglig kompetanse.

maalfrid_2fe34a82b5412883dc9d327086add6ac11ccf6bd_1

maalfrid_uio

no

0.791

Hong Huynh Thorlaksen (IOB) 15.7.2015 Christina Hvaring (IKO) 4.8.2015 Sigrid Haugen (IKO) 1.9.2015 Natalia orienterte kort om godkjente opplæringsdeler Oppnevnte komiteer Heming Olsen-Bergem (IKO), komiteen oppnevnt 8.7.2015, frist for innstillingen 1.11.2015, komiteleder: Morten Enersen Ngoc Ky Cuong Khuu (IOB), komiteen oppnevnt 4.8.2015, frist for innstillingen 4.11.2015, komiteleder: Morten Enersen Jan-Eirik Ellingsen påpekte at det er viktig at forslag til bedømmelseskomite er godkjent av instituttleder før det kommer til fakultetet. Disputaser Ingun Lund Witsø (IOB) 2.9.2015 Jenny Bogstad Søvik (IKO) 30.9.2015 Natalia orientert kort om disputaser ved OD i september Forskningsdagen 2015 Natalia orientert om Forskningsdagen som hadde funnet sted 26. august. PFF-medlemmer påpekte at det er viktig at flere vitenskapelige ansatte er tilstede på hele arrangementet. Man kan også invitere 2 foredragsholdere og gjøre det til et større arrangement med middag på slutten. Utfyllende regler for OD og revisjon av ph.d.-forskriften Ph.d.-forskriften er under revisjon og i forbindelse med dette vil OD ha egne utfyllende regler. Natalia lager et utkast som diskuteres ved neste PFF-møter. Veilederseminar 2015/Program (Natalia/Petter) Natalia orienterte om programmet for veielderseminaret 27.-28. oktober. Seminaret skal blant annet handle om regelverket for ph.d.-programmet, konflikthåndering, forskningsetikk og patenter/opphavsrett. Nominering av publiseringskanaler til Nivå 2 i 2015 PFF ønsker ikke å nominere flere pibliseringskanaler og opprettholder notatet fra 2013. Evt. Det har vært 2 saker til eventuelt: - Overføring av insentivmidler (IKO). IKO ønsker felles policy vedr dette. IOB sier i utgangspunktet til alle sine forskere at midlere ikke er overførbare. IKO har besluttet at det er lov å overføre en begrenset sum penger etter søknad. - Rangering av søknader til professor II-stillinger.

maalfrid_92dceb358cdfcb366388d3e334ae39a51befe697_68

maalfrid_regjeringen

en

0.918

70 2012–2013 Between heaven and earth: Norwegian space policy for business and public benefit use satellite-derived information for research, monitoring, resource management and planning. The Ministry of Defence contributes to space research and earth observation through the Norwegian Defence Research Establishment (Norwegian acronym: FFI). The Norwegian Armed Forces, including the Coast Guard, use information gathered from earth observation, communications and navigation satellites. Their satellite data requirements are expected to become so extensive in the years ahead that they plan to acquire their own satellite capacity. The Norwegian National Security Authority contributes to security programmes associated with the Galileo project and illuminates the importance of space infrastructure as an aspect of our nation's public security. Through the Globus 2 radar at Vardø, the Armed Forces help in the monitoring of space debris. The Ministry of Defence administers an agreement with the United States on access to the GPS system's military element. The Ministry of Justice and Public Security has both direct and indirect use for satellite services because of its responsibility for civil protection and crisis management. Norway's rescue coordination centres use space services in connection with rescue operations, and the ministry participates in the international COSPAS-SARSAT search-and-rescue collaboration. During rescue actions in Svalbard, the authorities increasingly employ all three forms of satellite assistance: communications, navigation and earth observation. Satellite-based infrastructure is also used by the Norwegian Directorate for Civil Protection and the Norwegian National Security Authority. The police are a pertinent consumer of new space services like Galileo's Public Regulated Service. The Ministry of Agriculture and Food is responsible for agricultural businesses, which use satellite-based navigation and positioning services for a variety of purposes. In the forestry industry, satellite-based positioning services are used throughout the value chain. Livestock and reindeer, meanwhile, can graze more safely in uncultivated areas if fitted with radio beacons traceable by navigation satellite. Such monitoring has positive animal-welfare consequences by permitting closer supervision and more efficient round-ups at season's end. Positioning services are also used when carrying out agricultural mapping and monitoring programmes. Agriculture-related earth observation research has led to operative mapping systems for forests and other wilderness resources. The Ministry of the Environment represents Norway in some of the governing bodies of the EU's Copernicus earth observation programme. The Norwegian Environment Agency, the Directorate for Cultural Heritage, the Norwegian Polar Institute and the Norwegian Mapping Authority all use satellite-based earth observation and/or navigation services. Through the independent Norwegian Institute for Air Research, greenhouse gases in the atmosphere are quantified. Environmental officials use space-derived information in their reporting to international environmental monitoring programmes. The ministry supports the use of satellite data for monitoring tropical forests. The Ministry of Transport and Communications is responsible for traffic flow and safety issues throughout the transport sector. The sector's use of satellite-based navigation services is growing. Major public users are Avinor, the Civil Aviation Authority, the Directorate of Public Roads and the Norwegian National Rail Administration. Through the Post and Telecommunications Authority, the ministry is responsible for radio frequency management, including the frequencies used by satellites, and for issuing permits to build and operate earth stations. The Governor of Svalbard enforces the specific provisions of Article 3 in Norway's earth station regulation. The Ministry of Foreign Affairs contribute to research activity through project funding to the Research Council of Norway. It is the ministry's responsibility to make sure that Norway's obligations under international law are addressed as space activities are pursued. The Ministry of Foreign Affairs is party to a number of international initiatives involving space; these focus on topics such as crisis preparedness, maritime search-andrescue and forest protection.

maalfrid_ffc6873cb0b21a0ad20860c4d6e03db425d1358f_163

maalfrid_regjeringen

no

0.878

166 2004–2005 Vilje til forskning samarbeidsrelasjoner mellom institusjoner og forskningsmiljøer med urfolksprofil. Regjeringen har siden 2003 gitt bevilgninger til Sametingets arbeid med organisering og tilgjengeliggjøring av primær- og grunnlagsdata om samiske forhold for generell samfunnsplanlegging og forskningsformål. Sameministrene i Finland, Sverige og Norge og sametingspresidentene har i sitt årlige fellesmøte i november 2004 anbefalt at igangværende kartleggingsarbeid bør utvikles og videreføres. Dette kartleggingsarbeidet skal gi oversiktover kunnskapsstatusen innenfor samisk forskning og nordisk samisk forskningssamarbeid. Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1999. Dermed forpliktet Norge seg til å fremme de forutsetninger som ernødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter (kvener, rom, romanifolket, skogfinner og jøder), kan bevare og utvikle sin kultur, samt bevare de grunnleggende bestanddelene av sin identitet, dvs. religion, språk, tradisjoner og kulturarv (artikkel 5). Norge skal, der det er aktuelt, treffe tiltak på utdannings- ogforskningsområdet for å fremme kunnskap om så vel sine nasjonale minoriteters som majoritetens kultur, historie, språk og religion (artikkel 12). Norge skal videre skape de forutsetninger som er nødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, skal sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og ioffentlige anliggender, særlig de som berører dem (artikkel 15). Norge har i dag ikke det nødvendige datagrunnlaget for å kunne følge opp rammekonvensjonens forpliktelser. Det er heller ikke utviklet strategier for forskning om nasjonale minoriteter, fordi rammekonvensjonen trådte i kraft etter at forrige stortingsmelding om forskningble lagt frem. I dialogmed representanter for de nasjonale minoritetene har de mest presserende forskningsbehovene vært løst ad hoc, blant annet gjennom oppdragsforskning til Norges forskningsråd eller ved oppdrag direkte fra departementene til forskere. Europarådet har i sine merknader om Norges oppfølging av artikkel 12 oppfordret Norge til å følge opp og utvide planene på forskningsområdet. Forskningpå nasjonale minoriteter er et nybrottsarbeid som i dag ikke erforankret i det forskningspolitiske landskapet. For åfølge opp rammekonvensjonen og for å få oversiktover hva slags datagrunnlag som bør utvikles, i hvilket omfang, hvorforskningen bør forankres, og hvordan deberørte nasjonale minoriteter kan trekkes med i dette arbeidet, vil Regjeringen utvikle en plan for forskningspolitikken på dette området. –Programmet for samisk forskning skal forlenges og styrkes. –Urfolksnettverket skal videreføres. –Regjeringen vil bidra til økt bruk av samisk som originalspråk i forskning og formidling og i presentasjon av forskningsresultater. –Regjeringen vil bidra til økt dokumentasjonav tradisjonelle kunnskaper, særlig knyttet til samisk språk. –Det skal bidras til at primær- og grunnlagsdata om samiske forhold blir organisert og tilrettelagt for samisk forskning. –Regjeringen ber Norges forskningsråd ta initiativtil en felles nordisk utredning som skal vurdere etablering av et samiskforskningsutvalg for Norge, Sverige og Finland. –Regjeringen vil utvikle en plan for forskning på nasjonale minoriteter i samarbeid med representanter for de nasjonale minoritetene. Utdannings- og forskningsdepartementet har ansvar for fem universitetsmuseer. I tillegg til å ivareta universitetsmuseumsfunksjoner er disse museene tillagt oppgaver som i alle andre land er lagt til nasjonalmuseer i kultur- og naturhistorie. Universitetsmuseene er blantlandets største og fremste museer, og forvalter kunstgjenstander, kulturhistoriske objekter og sågodt som alt det naturhistoriske materialet som er samlet i Norge. Universitetsmuseene er samtidig forskningsinstitusjoner med oppgaveå bygge opp og forvalte vitenskapelige natur- og kulturhistoriske samlinger samt å drive forskning og formidling knyttet til samlingene. Samlingene representerer enorganisert kunnskapsoppbygging, og er ofte deneldste, og mange ganger også den eneste, dokumentasjonen på et gitt område. Det er mange eksempler på at samlingene kan få fornyet aktualitet etter hvert som vitenskapen utvikler seg, og nye teknikker blir tilgjengelige. Samlingeneer derfor ikke bare et deponi, menen potensiell kilde til ny kunnskap for senere forskergenerasjoner. Registre og samlingerved disse institusjonene er av avgjørende betydningfor kvalitet og effektivitet på forskningen, og er med på å gjøre norsk forskning attraktiv internasjonalt.

maalfrid_cbe8ab78a747b7268cd6895fec98f96276754456_14

maalfrid_regjeringen

no

0.8

Cermaq, som var et av mange norske oppdrettsselskaper, det eneste som var deleid av staten. Regjeringen har strammet inn statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med statlig eierskap. Det er gjort innstramminger i pensjon og klargjort hva som regnes som variabel lønn. Staten krever videre at selskapene skal begrunne det dersom de ikke holder seg innenfor statens retningslinjer. Skatter- og avgifter er redusert med omlag 13,2 milliarder kroner i 2014 og 2015: • Skatt på alminnelig inntekt er redusert fra 28% til 27%. • Minstefradraget er økt fra 81 300 kroner til 89 050 kroner. Dette er en reell økning, ikke kun prisjustering. For pensjonister er minstefradraget økt fra 68 050 kroner til 72 200 kroner. • Frikortgrensen er økt fra 40 000 kroner til 50 000 kroner. • For blant annet å styrke norsk eierskap, er bunnfradraget for formueskatten økt fra 870 000 kroner til 1,2 millioner kroner. Dette innebærer at om lag 100 000 færre nordmenn må betale formueskatt. Satsen er redusert fra 1,1% til 0,85%. • Lettelse til alderspensjonistene: 2,1 milliarder kroner for 2014/15. • Lettelse til lønnstakere: 6,5 milliarder kroner for 2014/15. Arveavgiften er fjernet, og bilrelaterte avgifter er redusert med cirka 1,7 milliarder kroner. Blant annet er engangsavgiften på de fleste hybridbiler fjernet. Engangsavgiften er fjernet for alle veteranbiler som importeres. Avgiften på båtmotorer for fritidsbåter og årsavgiften på campingtilhengere har regjeringen også fjernet. Omregistreringsavgiften er redusert med over en tredjedel i snitt. Engangsavgiften for motorsykler og snøscootere er i snitt redusert med 30%. Regjeringen har innført en egen avbyråkratisering- # og effektiviseringsreform for å kutte byråkrati og hindre sløsing med skattekroner. Alle departementer har nå fått fastsatt årlige krav om å øke produktiviteten i departementene og deres underliggende etater. Antall statlige ansatte har økt, blant annet som følge av satsingen på flere politifolk og ansatte i statens vegvesen, som planlegger infrastruktur. Antall ansatte i departementene sto derimot stille fra 2013 til 2014. Regjeringen har, basert på enighet med Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslått nye prinsipper og en ny retning for bilavgiftene for å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg. Biler vil bli billigere, så sant man velger miljøvennlig. Regjeringen har styrket grensekontrollen for å bekjempe smugling og grenseoverskridende kriminalitet. Det er blant annet bestemt at det skal utredes en ordning med utvidet politimyndighet for tollerne. Tollernes kjøretøy får også blålys og permanent utrykningsstatus fra 1. juli 2015. Regjeringen har hevet maksgrensen for Boligsparing for Ungdom (BSU) til 200 000 (fra 150 000 kroner), samt økt den årlige maksgrensen fra 20 000 til 25 000 kroner. Reglene for innsyn i skattelistene er strammet inn for å styrke personvernet til befolkningen. Regjeringen har fremmet og fått vedtatt en ny, samlet lov om finansforetak etter at Banklovkommisjonen hadde arbeidet i nesten 25 år. I de årlige Finansmarkedsmeldingene har man begynt utformingen av en helhetlig næringspolitikk for finansnæringen. Vi har oppnådd politisk enighet med EU om en løsning for samarbeidet mellom finanstilsynene i EU og EØS- landene, noe som sikrer norske selskaper adgang til det europeiske markedet og styrker konkurransen i hjemmemarkedet. Norske banker og forsikringsselskap har fått oppdaterte soliditetskrav, som bedrer banksystemets evne til å stå imot finansielle kriser. Finansdepartementet besluttet 18. juni 2015 å sette opp kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 1,5% med virkning fra 30. juni 2016.

maalfrid_9d9ea6542b528100206162a1ec98ee4fd91693e2_25

maalfrid_regjeringen

no

0.837

Fokuset i dette kapitlet er på kvaliteten av de innrapporterte data og kvalitetssikring av data før og etter innrapportering - så vel lokalt i kommunesektoren som i SSB. Det foreligger bred skepsis til datakvaliteten blant alle respondentgrupper vi har møtt. Av arbeidsgruppemedlemmene mener under en tredjedel at innrapporterte data holder et høyt pålitelighetsnivå. I kommunesektoren mener noen at feilene i data som innrapporteres er alvorlige og bidrar til å svekke tilliten til dataene. Andre trekker fram at feilføringen ikke nødvendigvis behøver å bety så mye, dersom KOSTRA brukes med forsiktighet – det er bedre med 90% riktige tall enn ingen. De færreste oppfatter derimot kvaliteten som direkte lav og de fleste påpeker at KOSTRA samlet utgjør et langt bedre grunnlag enn tidligere løsninger. Konsulentens oppfatning er at datakvaliteten hviler på en rekke faktorer og ingen enkelthendelser er dominerende for utfallet. Begrepet totalkvalitet, og metoder knyttet til ledelse og styring av denne type utviklingsarbeid, bør kunne finne anvendelse i KOSTRA- sammenheng. Både feilkilder, men også løsningene, kan knyttes til et bredt knippe faktorer: IT-relaterte – f.eks punchefeil som kan reduseres gjennom større grad av automatiserte filuttrekk. Tall kan likevel føres feil inn i fagsystemene og følger med ved uttrekk fra disse. er et nyttig hjelpemiddel, men bare inntil et visst nivå. Motivasjon – Manglende motivasjon og påfølgende prioritering trekkes fram som feilkilde fra svært mange, og er kanskje den viktigste forbedringsfaktor for å øke kvaliteten – men samtidig den minst håndgripelige. Opplæring og veiledning – Mangelfull opplæring av KOSTRA-ansvarlige, dårlig kompetanse hos dem som fører bilag, og mangelfull kunnskap om veiledningene av dem som registrerer i , fører i sum til feil innhold. Dette favner vidt da registreringen er desentralisert. Det anbefales økt skreddersøm etter brukerens behov, og ikke minst fokus på at tallgrunnlaget ofte etableres svært langt ute i rapporteringskjeden, hvor KOSTRA hittil har hatt lite fokus. Definisjoner og tolkning av dem, som årsak til avvik i datakvalitet behandles i kapittel 8, men omtales i forbindelse med opplæring og veiledning. Forskjellige tolkninger har blitt trukket fram som en viktig årsak til bristende tillit til KOSTRA-data. Det hersker stor uenighet og usikkerhet om datakvaliteten i KOSTRA, både blant dem som i liten grad har sett på tallene, og blant dem som har arbeidet mye med dem. Av sistnevnte gruppe faller blant annet medlemmene i arbeidsgruppene konsulenten har vært i kontakt med. Disse mener at kvaliteten har et relativt stort potensiale for forbedring.

maalfrid_78b0e82d75bebe764e5abf762e7c21d644aa8c74_66

maalfrid_ssb

uk

0.204

29 Fiskerier 1917 og 11 12 13 14 15 16 17 I 18 19 20 2122 Redskaper Stængenoter for Synkerioter r sei Sild Garn for Torsk Ræketrawler Teiner Ruser Værdi av andre kr. Samlet værdi av redskap kr. Si d Brisling Sei o.a. krel — 100 100 — 1 200 150 12 000 29 000 — 4 -- — — 30 400 — 250 60 5 000 22 500 — — — — — — 15 -- -- -- — 70 i000 5 800 11 — 200 - — — 2 1 600 1 500 65 000 128 900 6 8 " 170 — 350 400 23 000 84 500 6 4 — 16 10 240 592 — — — 2 500 100 8 900 26 900 3 -- 38 6 300 70 2 950 10 660 — — — — — — 50 100 650 350 WOO ° 36 700 --- 100 60 1 180 250 5 000 22 250 120 — 65 2 150 500 9 000 40 200 -- -- 50 30 — 1 500 100 6 950 — — — — 1 000 65 1 200 3 050 — — -- — 300 30 450 8 950 7 30 — 300 I — 1 600 100 800 16 300 5 20 -- 200 1 950 50 2 700 17 250 4 -- 30 50 — — 220 300 — 3 200 200 , — 4 000 100 9 200 16 000 29 950 50 500 10 800 90 1 800 -- r 9 600; 400 7 000 107 0002) 12 — — -- — 165 100 4 540 1 1 2 — 15 25 50 — 600 14 2 900 17 600 — — — — 10 — -- — 100 25 400 , 3 400 — --- 8 12 3 000 -- 4 000 — 5 200 150 1 3 000 165 800 — 6 — 2 400 — 3 600 -- 4 100 700 3 000 189 600 500 30 1 700 — 11 500 500 10 000 136 700 70 — 150 60 400 -- 20 000 1 100 14 250 106 750 — 7 30 – - 30 -- 5 000 50 3 400 14 000 — 4 — — 300 -- 50 2 12 150 150 21 500 61 800 13 5 93 12 6 405 115 9 830 2 58 815 2 789 58 450 700 190 -- 2 1 — 55 21 -- -- 40 2 5 330 2 --- — 30 30 10 130 20 — 7 320 2 --- 200 600 700 — 5 000 40 13 000 55 200 6 — 30 14 10 150 8 320 1 970 27 — 30 44 62 2 250 50 1 200 16 650 3) Værdiangivelse mangler.

maalfrid_98d866056fa9a1b2d6d8002e2c2366cafd27685f_63

maalfrid_norad

en

0.904

13. a. For the learning outcome measure (% of students scoring at least 50%)

wikipedia_download_nbo_Distrikter i Chhattisgarh_300889

wikipedia_download_nbo

no

0.48

Liste over '''distrikter i Chhattisgarh'''. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Chhattisgarh.

maalfrid_31424f5be8f57d2cc7f3da105c7467d992c9e9a0_93

maalfrid_patentstyret

en

0.773

cocktails; malt beverages alcoholic or not, including beer, malt tonic, wheat beer, beer known as premium lager, porters, ale, stout and bière de garde (style of beer) called 'lager"; kvass (fermented beverage made with rye). (450) 2012.04.30 (111) (210) 200512128 (151) 2005.03.16 (180) 2015.03.16 (220) 2005.11.10 (540) (541) Merket er et (730) Tally Weijl Holding AG, Viaduktstrasse 42, 4051 BASEL, CH (511) Klasse:35 Advertising; business management; business administration; office functions; advertising and business, in particular publication and dissemination of publicity texts, distribution of goods for advertising purposes, radio and television advertising, cinema advertising, online advertising on a computer network; shop window dressing; bringing together of various goods (except the transport thereof) for others, in particular clothing, footwear, headgear and fashion accessories to facilitate the display and purchase of the aforesaid goods for customers (retailing); bringing together of various goods (except the transport thereof) for others, in particular clothing, footwear, headgear and fashion accessories to facilitate the display and purchase of the aforesaid goods for customers from a wholesaler (wholesaling); marketing; market research and analysis; business organisation and management consultancy; business organisation consultancy, professional business consultancy; franchising in the field of fashion retailing, in particular fashion clothing, namely providing organisational and commercial expertise; business management and administration consultancy relating to franchisee and licensee market appearance (corporate identity), operating fashion businesses and businesses relating thereto; mail-order business. Klasse:42 Scientific and technological services and research and development relating thereto; industrial analysis and research services; design and development of computer hardware and software; legal services; exploitation of industrial property rights; franchising and licensing in the field of fashion retailing, in particular fashion clothing, namely providing technical expertise and industrial property rights; business interior design. (450) 2012.04.30 (111) (210) 200612623 (151) 2006.10.17 (180) 2016.10.17 (220) 2006.11.09 (540) (541) Merket er et (730) Jibbitz LLC, 3052 Sterling Circle, CO80301 BOULDER, US (511) Klasse:26 Small decorative objects made of rubber, plastic, paste, glass, non-precious stones or non-precious metal, namely, shoe ornaments [buttons for clothing, snap fasteners, slide fasteners, and zipper fasteners]. (450) 2012.04.30 (111) (210) 200613246 (151) 2006.10.17 (180) 2016.10.17 (220) 2006.11.23 (540) (546) Merket er et (730) Jibbitz LLC, 3052 Sterling Circle, CO80301 BOULDER, US (511) Klasse:26 Small decorative objects of rubber, plastic, paste, glass, non-precious stones or non-precious metal, namely, shoe ornaments [, buttons for clothing, snap fasteners, slide fasteners, and zipper fasteners ]. (450) 2012.04.30 (111) (210) 200702885 (151) 2007.01.05 (180) 2017.01.05 (220) 2007.03.15 (540) (541) Merket er et (730) Adiri Inc, 2250 Park Boulevard, CA94306 PALO ALTO, US (511) Klasse:10 Baby bottles; nursing bottles. (450) 2012.04.

maalfrid_4907c1fb4448e87f73547c23430a2e6691e48952_251

maalfrid_riksrevisjonen

no

0.898

lov eller anerkjente standarder for bærekraftig skogbruk. Avkastningskravet for prisberegning av konsesjonsbelagt landbrukseiendom er for tiden 4 prosent. I forbindelse med Statskogs oppkjøp av Borregårdskogene i 2010 ble det utarbeidet en investeringsplan. Departementet oppgir at investeringsplanen gir et godt grunnlag for oppfølgingen av denne delen virksomheten. Departementet oppgir at det ikke har satt krav til at de årlige resultatene skal måles opp mot et avkastningskrav for virksomheten, og begrunner dette med den variasjonen som vil være i inntektene. Inntektsvariasjonen kan være planlagt, men også skyldes markeds- eller naturforhold som foretaket ikke rår over. I tillegg vil skogens tilvekst føre til en verdiøkning. Departementet mener at verdivurderingen i 2011 har gitt et godt og forbedret grunnlag for oppfølging av foretakets resultater. Sentrale indikatorer på om foretaket driver eiendommene effektivt er avvirkningskvantum (dvs. mengden hogst og produsert tømmer), tømmerpriser og driftskostnader sammenlignet med gjennomsnittet i markedet. I rapporten fra verdivurderingen i 2011 blir det anbefalt å bruke flere mål og indikatorer for oppfølgingen av foretakets økonomi og drift. Det er ikke etablert noen andre konkrete måltall for den årlige oppfølgingen av økonomisk utvikling for skogvirksomheten eller for de øvrige forretningsmessige virksomhetsområdene. Landbruks- og matdepartementet følger opp utviklingen i foretakets økonomi gjennom tilsendte regnskapstall før kontaktmøter og foretaksmøter. Det er en løpende dialog gjennom året. På kontaktmøtene får departementet presentert kvartalsresultater fra regnskapet og vurdering av måloppnåelse på de ulike virksomhetsområdene og andre viktige saker. Departementet opplyser at det i oppfølgingen av foretaket går gjennom resultatene for de ulike virksomhetsområdene og vurderer dette opp mot det som forventes med utgangspunkt i de ressursene som foretaket forvalter, og utviklingen i markedet for øvrig. Det framgår av retningslinjer for departementets forvaltning av eierinteressene i Statskog at utbyttepolitikken overfor selskapet normalt bør ligge fast over en periode før den eventuelt revideres. Vesentlige endringer i selskapets karakter eller rammebetingelser kan gjøre det nødvendig å endre utbyttepolitikken. De pågående arronderingssalgene innebærer at foretaket har hatt store engangsinntekter, noe som gir muligheter for et stort utbytte til eier. I 2014 ble det på ekstraordinært foretaksmøte vedtatt å fjerne taket på utbyttet, samtidig som utbyttesatsen skulle reduseres fra 75 til 40 prosent for perioden 2014–2016, for så å kunne øke igjen til 75 prosent etter dette. Inntektene fra arronderingssalget skal benyttes til nedbetaling av det statlige lånet foretaket fikk i 2010 i tilknytning til kjøpet av Borregårdskogene. Hensikten med å redusere utbyttesatsen for en kortere periode er ifølge departementet å gi selskapet tilstrekkelig rom til å nedbetale det statlige lånet fram til 2017. Den nye utbyttepolitikken innebærer at staten kan ta et større utbytte enn tidligere. Foretakets forvaltningsoppgaver består av offentligrettslig myndighetsutøvelse, eiendoms- og allmenningstilsyn og forvaltning av jakt og fiske på statsgrunn mv.

wikipedia_download_nno_Laurits_40770

wikipedia_download_nno

nn

0.29

'''Laurits''' eller '''Lauritz''' er ei kortform av det latinske namnet Laurentius , og tyder (mann) 'frå Laurentum ' . Laurits har i Noreg namnedag 15. januar. * I folketeljinga frå 1801 var 58 personar listeføre med namnet i formene ''Lauridtz, Lauris, Laurits, Lauritz, Louritz'' * I 1900 var 5646 listeførte med namnet i former som ''Larurits, Laudritz, Lauiris, Lauirits, Laurids, Lauridst, Lauridts, Lauridtz, Lauridz, Laurihts, Laurintz, Laurirs, Lauris, Laurisdt, Laurist, Laurits, Lauritz, Lauriz, Laurris, Lautrits, Lauvris, Lauvritz, Leurits'' * I 2008 har 331 menn ''Lauritz'' til første fornamn, 292 heier ''Laurits'' *Laurits Weidemann (1775-1856) *Lauriz Oftedahl (1781-1843) *Lauritz Hervig (1843-1918) *Lauritz Haaland (1855-1938) *Lauritz Johnson (1906-1992) *Lauritz Falk (1909-1990) *Lauritz Johan Riise (1910-1978) *Laurits Bjerrum (1918-1973)

maalfrid_5616590758d100595a10a45cf753994e90fc5c3c_32

maalfrid_fylkesmannen

no

0.461

Det betyr at kommunen ikkje er forventa å ta eit generelt ansvar for legemiddel og anna helsemateriell til innbyggjarane som til vanleg tingar og henter varene sjølve. Dette har samanheng med at ein ikkje kan forvente at kommunen har innsikt i forbruksmønsteret til innbyggjarane eller har nokon vesentleg plass i distribusjonskjeda for helsemateriell. Skulle det derimot vere slik at kommunen gjennom ros-analysa avdekkjer særskilte risikomoment, med tilhøyrande spesifikke mottiltak som ein ikkje kan forvente at folk flest rår over, kan det likevel vere aktuelt å etablere eigne beredskapslagre mv. Ei ros-analyse må leggjast til grunn når kommunen skal fastsetje eventuelle bufferlagre. Forsyningane av helsepleiemateriell, inkludert legemidlar, blir vanlegvis utført av næringsaktørar (apotek, forhandlarar med medisinske forbruksvarer mv.). Difor bør kommunen vurdere å samhandle med desse når kommunen vurderer lokale behov for eventuelle særskilte tiltak. Nokre kommunar gjer vedtak om å yte tenester som omfattar medisinhenting på apotek for tenestemottakarar som bur heime. Her må det etablerast driftsrutinar som sikrar at varene blir henta ut slik at tenestemottakaren alltid har ei varebehaldning som minst samsvarar med dei situasjonane som ros-analysen viser. Kommunar som yter omsorgsløn til personar i hushaldet til tenestemottakaren, bør syte for at desse omsorgspersonane også har slike rutinar. Sentrale styresmakter har ansvaret for forsyningar av legemiddel og vaksinar til førebygging av pandemisk influensa. Distribusjon av slike legemiddel og vaksinar i lokalmiljøet er eit kommunalt ansvar. Det blir vist til eigen rettleiar om beredskap og krisehandtering ved pandemisk influensa. Nabokommunar Apotek o.a.

maalfrid_fbff44f17b489b94e8c2046a4c3f897adb9dfb14_193

maalfrid_regjeringen

no

0.864

196 2015–2016 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 97/2016 av 29. april 2016 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2014/24/EU om offentlige innkjøp, direktiv 2014/25/EU om innkjøpsregler for forsyningssektorene og direktiv 2014/23/EU om tildeling av konsesjonskontrakter klausuler om revisjon av prisene, eller revi­ e) dersom endringene, uavhengig av verdi, sjonsmuligheter. Slike klausuler skal angi ikke er vesentlige i henhold til nr. 4. omfanget og arten av mulige endringer Oppdragsgivere som har endret en kon­ eller muligheter samt vilkårene som de kan trakt i de tilfellene som er angitt i bokstav b) og bli brukt under. De skal ikke tillate c) i dette nummer, skal offentliggjøre en kunn­ endringer eller muligheter som vil endre gjøring om dette i Den europeiske unions kontraktens eller rammeavtalens overord­ tidende. Slik kunngjøring skal inneholde opp­ nede karakter, lysningene nevnt i vedlegg XVI og skal offent­ b) når det gjelder ytterligere byggeog liggjøres i samsvar med artikkel 71. anleggsarbeider, tjenester eller varer fra 2. Dessuten, og uten at det er nødvendig å kon­ den opprinnelige entreprenøren, uavhen­ trollere om vilkårene angitt i bokstav a)-d) i nr. gig av verdi, som har blitt nødvendige og 4 er oppfylt, kan kontraktene likeledes endres som ikke var omfattet av det opprinnelige uten at det kreves ny framgangsmåte ved tilde­ innkjøpet, dersom en endring av entrepre­ ling av kontrakt i samsvar med dette direktiv, nør: dersom verdien av endringene er lavere enn i) ikke kan gjøres av økonomiske eller tek­ begge de følgende verdiene: niske årsaker, for eksempel krav til i) de nedre grensene angitt i artikkel 15, og utskiftbarhet eller samvirkningsevne ii) 10 % av den opprinnelige kontraktsverdien for eksisterende utstyr, programvare, når det gjelder kontrakter om tjenesteyting tjenester eller installasjoner som er og varekjøp, og under 15 % av den opprinne­ kjøpt innenfor rammen av det opprinne­ lige kontraktsverdien når det gjelder lige innkjøpet, og bygge- og anleggskontrakter. ii) ville medføre betydelig ulemper eller en Endringen kan imidlertid ikke endrer ikke vesentlig økning av oppdragsgiverens kontraktens eller rammeavtalens overordnede kostnader, karakter. Dersom det foretas flere påfølgende c) dersom alle følgende vilkår er oppfylt: endringer, skal verdien vurderes på grunnlag i) behovet for endringer er forårsaket av av den samlede nettoverdien av de påfølgende omstendigheter som en aktsom opp­ endringene. dragsgiver ikke kunne forutse, 3. Når det gjelder beregningen av prisen nevnt i ii) endringen endrer ikke kontraktens nr. 2, skal den oppdaterte prisen være referan­ overordnede karakter, severdien dersom kontrakten inneholder en d) dersom en ny entreprenør erstatter den prisreguleringsklausul. som oppdragsgiveren opprinnelig hadde til­ 4. En endring av en kontrakt eller rammeavtale i delt kontrakten til, som følge av enten: dens løpetid, skal anses å være vesentlig i heni) en utvetydig revisjonsklausul eller revi­ hold til nr. 1 bokstav e) dersom den gjør kon­ sjonsmulighet i samsvar med bokstav traktens eller rammeavtalens karakter vesent­ a), lig forskjellig fra den som opprinnelig ble innii) at en annen markedsdeltaker som over­ gått I alle tilfeller, og uten at det berører nr. 1 holder kriteriene for den kvalitative og 2, skal en endring anses å være vesentlig utvelgingen som opprinnelig er fastsatt, dersom minst ett av følgende vilkår er oppfylt: helt eller delvis trer inn i den opprinne­ a) endringen innfører vilkår som, dersom de lige entreprenørens sted som følge av hadde inngått i den opprinnelige fram­ omstrukturering i virksomheten, her­ gangsmåten ved tildeling av kontrakt, ville under overtakelse, fusjon, oppkjøp eller ha gjort det mulig å delta for andre kandida­ konkurs, forutsatt at dette ikke medfø­ ter enn de som opprinnelig ble utvalgt, ville rer andre vesentlige endringer av kon­ ha gjort det mulig å godta et annet anbud trakten, og ikke har til hensikt å omgå enn det som opprinnelig ble godkjent, eller gjennomføringen av dette direktiv, eller ville ha tiltrukket andre deltakere til fram­ iii) i tilfelle oppdragsgiveren selv påtar seg gangsmåten ved tildeling av kontrakt, hovedleverandørens forpliktelser overb)

maalfrid_ce272320e5b9828125b5cd836faabb3a993b2a4c_30

maalfrid_fylkesmannen

no

0.606

Figur 12 Eskersystemet ved Veslehjerkinnhøgda. Etter Sørbel et al. (1988) LOKALITET NR. 2: Verneinteresser: Kartblad: UTMkoord: Prioritetsgruppe: Områdebeskrivelse: VESLEHJERKINNTJ0RNIN Israndavsetninger, avsmeltingsformer og frostjordsformer (Fig. 13) Hjerkinn 1519 III NP3191 og omkringliggende område Lokaliteten har en rekke formelementer som er instruktive for å forklare isavsmeltingen i området. En markert israndavsetning går fra Steinbuhøi og nordover til Storhøi. I den sørvestlige delen er den en serie med spylerenner. I sørøst er det flere seter i en sidedal til Grimsdalen. Den øverste seten viser at det her var en bredemt sjø som hadde utløp gjennom Veslskardet Folldalen. Tvers over dalen ligger det små De Geer-liknende morener avsatt foran brefronten som demte opp sjøen. Området er også rikt på forskjellige typer frostjordsformer, blan annet palser rundt Veslhjerkinntjørnin. Vurdering: Formene i området har beholdt et opprinnelig preg og er viktig for tolkingen av isavsmeltingen både lokalt og regional. Området ligger i et beferdet fjellområde langs turiststien fra Hjerkinn til Grimsdalshytta. Området har stor verdi både for forskning og for almenn naturopplevelse.

maalfrid_f3ce1a3ef19e36ec12e9b83d7f1daf3970318f12_12

maalfrid_fylkesmannen

no

0.819

7 • METEOROLOGI • Meteorologiske data er hentet fra Meteorologisk instit ut t Bli ndern . Variasjoner i ukemiddelnedbØr og normalnedbØr for s tasjon BaterØd er vist i fig. 7 .l. De første månedene av 1983 var spesiel t nedbør rike, og mesteparten av vinternedbØren falt som regn. Da det lå lite snø i ter renget denne våren, ble flommen moderat. Sommer månedene juli og august var nedbØrmengdene langt mindre enn i et normalår, mens hØsten var forholdsvis nedbØrrik. Arssummen for 1983 var 681 mm, mens årsnormalen (1930-1966) er 740 mm.

wikipedia_download_nbo_Jackie Joyner-Kersee_50390

wikipedia_download_nbo

no

0.819

'''Jackie Joyner-Kersee''' (født 3. mars 1962) er en amerikansk friidrettsutøver som har spesialisert seg i sjukamp. Hun er innehaver av verdensrekorden i sjukamp med 7291 poeng, en rekord som ble satt under OL 1988 i Seoul. Hun vant også gull under OL 1992 i Barcelona. Totalt har hun fem OL-medaljer i sjukamp og lengde (tre gull, en sølv og en bronse). Jackie Joyner-Kersee er søster av Al Joyner og var svigerinnen til Florence Griffith Joyner. * 1987 Roma: * 1991 Tokyo: * 1993 Stuttgart:

maalfrid_1e064a8670b895916b54e2770b30952c27f863ab_6

maalfrid_regjeringen

no

0.503

7 2004–2005 Endra plan for utbygging og drift av Statfjordfeltet og plan for anlegg og drift av Tampen Link effektane. Direktoratet meiner at forkastings­ analysen til operatøren ikkje har rett fokus ut frå den aktuelle problemstillinga, men trass i visse manglar vurderer direktoratet regionalstudien som tilstrekkeleg til å bestemme at prosjektet skal gjen­ nomførast. Endra PUD inneheld ingen planar for overvaking av framtidig regional tr ykkutvikling som følgje av seinfaseproduksjonen. Seinfaseprosjektet har to hovudmilepålar. Den før­ ste er oktober 2007. Då skal utvinningsstrategien etter planen endrast frå trykkvedlikehald til trykkavlasting. Gass- og vassinjeksjon vil stanse, utstyr for gasslyft vil bli installert på SFB og SFC, og produksjonen av gassen i Statfjordformasjonen skal ta til. I tillegg vil det bli klargjort for gass­ eksport via Tampen Link. Den andre milepålen er oktober 2009. Då skal installasjonane på SFB og SFC vere ferdige ombygde for lågtrykks­ produksjon. Modifikasjonane skal ta til i oktober 2005. Det meste av modifikasjonsarbeida vil bli utført til havs. Operatøren vil prøve å redusere omfanget av arbeidet ved å fabrikkere mest mogleg på land. For å minimere avbrot i produksjon på grunn av konstruksjonsarbeid til havs, skal dette arbeidet etter planen utførast over ein lengre periode. Boringa skal starte opp i januar 2006 og vil halde fram inn i driftsfasen til 2011. Det er stor uvisse omkring kor påverka reservoara vil bli, talet på brønnar og omfanget av nødvendig modifikasjonsarbeid. Det er òg svært vanskeleg å gjennomføre omfattande modifika­ sjonsarbeid på installasjonar knytt til felt i drift. Operatøren legg difor opp til ein fleksibel plan, slik at det undervegs kan optimaliserast ut frå pro­ duksjonserfaring, talet på brønnar, tidspunkt for trykkavlasting osv. På grunnlag av jamlege vurderingar av den tekniske tilstanden til anlegga vil det òg kunne bli behov for å endre både omfanget av arbeidet og tidsplanen. I endra PUD er det lagt opp til at hovudkon­ traktene for modifikasjonsarbeidet for plattfor­ mene skal tildelast i april 2005. Kontraktar for dekksmodifikasjonar skal gjere det mogleg å handtere uvissa og ha den fleksibiliteten som trengst. Operatøren har rekna ut at dei totale invester­ ingane for seinfaseprosjektet blir 13,5 milliardar 2005-kroner. I tillegg kjem 800 millionar kroner i boring og komplettering for året 2005 og 1,8 milliardar kroner i investeringar for modifikasjo­ nar som er i gang. Den totale investeringsramma utgjer 16,1 milliardar kroner for seinfaseprosjek­ tet. Investeringar i samband med gasseksport­ løysinga Tampen Link og tilhøyrande utstyr på SFB er omtala i kapittel 3. På grunn av storleiken på prosjektet og kompleksiteten er det sett av ein prosjektreserve på 769 millionar kroner. Reser ven skal dekkje kostnader til uventa hendingar, til dømes at talet på brønnar aukar, eller at produkti­ viteten i modifikasjonsarbeidet blir låg. Det er lagt opp til optimalisering under vegs i prosjektet. Difor vil dei endelege investeringane og drifts­ kostnadene kunne bli endra i høve til det nover­ ande utrekningsgrunnlaget. Tabell 2.2. viser for­ delinga av investeringane. Dei årlege driftskostnadene er òg betydelege. Driftskostnadene vil variere gjennom levetida til feltet, og dei ligg på ca. 2 milliardar kroner i året til saman for dei tre plattformene i perioden 2008– 2018. Dei årlege driftsutgiftene vil bli om lag 1,7 milliardar kroner etter at SFA er nedstengt. Dei totale driftskostnadene for seinfasen er utrekna til 28,9 milliardar 2005-kroner i perioden 2005–2018. Kostnader som gjeld nedstenginga er med i over­ slaget, men tariffar kjem i tillegg. Oljedirektoratet meiner at analysen av investe­ ringane var tilfredsstillande modna då PUD var send inn. Planen legg til grunn ei endring i utvinningsstrategien for eit felt i sluttfase, og direktoratet vil difor peike på at det er knytt uvisse til mellom anna kor påverka reser voara vil bli, talet på brønnar, omfanget av nødvendig modifika­ sjonsarbeid og driftstid for dei tre innretningane. Investeringselement Investering (mill. 2005-kroner)

maalfrid_8de25d857e07cc1ce51b9beb9dfc54e170468ed1_100

maalfrid_patentstyret

en

0.315

Hop Lun Brands Ltd, 12 Stephens Lane, Dublin 2, IE Fronsac Investment Holding SA, 32, Rue Auguste Neyen, R.C. Cabinova AB, Västra Löa, S-714 94 Kopparberg, SE Bell IP Holding L.L.C.

maalfrid_9efed68f9227a8ec9a4d7bc7baf60278d9804074_63

maalfrid_fylkesmannen

no

0.812

påvirke den naturlige sammensetningen av arter i et område, noe som vil gi endringer i det lokale økosystemet. Globalt sett er spredning av fremmede arter regnet som en av de største truslene mot mangfoldet i naturen. Skipstrafikk er en av de viktigste årsakene til spredning av fremmede marine arter. Spredningen skjer først og fremst når skip tar inn ballastvann i en havn og slipper det ut i en annen, men begroing på skipsskrog er også en viktig faktor. Fremmede arter er behandlet i "Fremmede arter i Norge, med norsk svarteliste, 2012", se: http://www.artsdatabanken.no/publikasjoner. Her er de kjente fremmede artene i Norge risikovurdert. Det må antas at flere av de risikovurderte marine artene finnes innenfor planområdet til Færder nasjonalpark, men området er ikke kartlagt i detalj for dette. Det er imidlertid gjort feltundersøkelser i områder som grenser direkte til planområdet (Husa m.fl. 2013), og det er rimelig å anta at artene som er påvist i denne undersøkelsen kan finnes innenfor planområdet der hvor habitatene er tilstrekkelig lik de undersøkte. Det foreligger bekreftede funn av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) på "Ildverket" i Tjøme kommune som ligger innenfor grensene i nasjonalparken. Færder nasjonalpark vil neppe påvirkes kontinuerlig av "den norske Kyststrømmen", men vil episodevis få tilført vann fra Kyststrømmen når dennes retning og hastighet påvirkes av vindfelt. Det vil dermed være et "propagulepress" (tilførsel av spredningsenheter) fra fremmede arter som finnes "oppstrøms" for Færder. Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) kan vokse både på hardbunn og bløtbunn, og foretrekker dyp fra tidevannssonen og 1-2 m dypere. Den har med andre ord omtrent samme utbredelse som blåskjell og flatøsters, selv om vi ofte kan finne eksemplarer av sistnevnte noe dypere. Stillehavsøsters vil, i likhet med flatøsters, ikke trives på værharde steder, men foretrekker beskyttede bukter, hvor temperaturen kan bli høy om sommeren. Stillehavsøsters konkurrerer om føde (planktoniske mikroalger) med alle filtrerende organismer i samme dyp, og konkurrerer særlig med blåskjell om leveområde. Den er funnet innenfor Færder nasjonalpark på "Ildverket" Ø. for Tjøme. Det finnes også en rekke funn av stillehavsøsters i tilgrensende områder, men disse er fortrinnsvis knyttet til litt mindre eksponerte lokaliteter i Tonsbergfjorden, Mefjorden og Sandefjoren (utenfor nasjonalparken). Høsten 2014 ble det observert betydelig dødelighet av Stillehavsøsters bl.a. ved Hui/Hudø rett vest for Færder nasjonalpark. Feltarbeide og analyser av Mortensen m.fl. (2014) har senere avdekket at denne dødeligheten var knyttet til høy sommertemperatur, gyting, og forekomsten av østers herpesvirus (05HV-1 gvar). Hva slags betydning sykdomsutbrudd, av denne og lignende typer, har for marine organismer og økosystem er det mangelfull kunnskap om. I prinsippet kan amerikansk hummer (Homarus americanus) (Figur 21) finnes i hele området i nasjonalparken hvor det finnes europeisk hummer. En har foreløpig liten kunnskap om hva slags del av vannkolonnen den amerikanske hummeren utnytter gjennom hele året, men siden den tas sammen med europeisk hummer i hummerfisket, kan vi anta at den har en atferd lik sin europeiske slektning i perioden med fiske. Amerikansk hummer er foreløpig ikke tallrik (om den i det hele tatt er til stede i nasjonalparken). Det er en risiko for at den kan være smittebærer for alvorlige sykdommer (gaffkemi)

maalfrid_f843438b4039d4024c9d5e2fe60b3b6fe86d332b_8

maalfrid_uio

en

0.914

While no reliable statistics are available for how many surrogacies are arranged in India, anecdotal evidence and media reports point to a sharp rise in the instances of commercial surrogacy. According to one estimate, Indias rapidly growing commercial surrogacy industry is worth US $ 445 million per year (CGS).

maalfrid_fd946521dd0018ff862e5674bce6aabd2fe46dbc_24

maalfrid_hiof

no

0.951

er den eldste kampkunsten i Japan og har en ca. 1500 år lang historie. De første sumo-kampene var en del av religiøse shinto-ritualer. Ritualer er en viktig del av sumo-turneringer den dag i dag. I sumobryting er målet å dytte eller kaste motstanderen ut av ringen eller få ham til å røre bakken. Sumo betraktes som Japans nasjonalsport. I de senere år er det blitt vanligere å se sumobrytere fra andre land, som USA (Hawaii) og Mongolia. Sumobryterne Asashoryu og Chiyotaikai\. inneholder selvforsvarsteknikker som ble brukt av samuraiene i gamle dager. Det er ikke særlig mye slag og spark i denne kampsporten, men heller teknikker som er effektive for å avvæpne og beseire en motstander med full rustning. Låseteknikker og leddvridninger er ganske vanlig. ble startet av Ueshiba Morihei på 1930-tallet og bygger på tradisjonell jiu-jitsu og prinsippet om å bruke motstanderens kraft mot ham selv. Det er også en del bruk av våpen, særlig sverd og stokk. ble utviklet tidlig på 1880-tallet av Kano Jigoro, som hadde studert tradisjonell j-jutsu. Kano utviklet judo på bakgrunn av j-jutsu-teknikker og vitenskapelige prinsipper. Han fant ut hvordan man kan bruke kroppen mest effektivt til å blant annet kaste og låse en motstander som er større og sterkere enn en selv. Judo ble i 1964 en offisiell OL-gren. , som betyr «tom hånd», stammer fra Okinawa (øykjeden lengst sørvest i Japan). Innbyggerne i Okinawa hadde lært kampsport fra Kina og brukte det til å forsvare seg mot bl.a. samuraier og banditter. Karate ble først systematisert i 1923 av Funakoshi Ginchin, som dro rundt omkring i Japan og hadde oppvisninger. I karate finner man mye blokkeringer, slag og spark. Man finner også former (kata) hvor man beveger seg i et eget mønster med bestemte teknikker. Innenfor karate finnes det over flere titalls forskjellige stilarter. Den som ble opprettet av Funakoshi, kalles Shotokan Karate. (sverdkunst) finnes i mange forskjellige varianter. De eldste som fortsatt finnes i dag, stammer fra Muromachi-perioden (1338–1573). Vanligvis trenes det med tresverd (kalt bokken eller bokut) og av og til også med bambussverd (shinai). På slutten av 1800-tallet forsøkte myndighetene å standardisere japansk sverdkunst. Etter å ha studert de forskjellige kenjutsu-skolene utviklet de kend («sverdets vei»), som inneholder det de mente var kjernen fra disse skolene.